Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Arne Melchior, har analysert verdens ­handel av medisinske varer under korona­pandemien for Koronakommisjonen. Da han satte seg inn i materialet, ble han overrasket over at han ikke fant tegn til at Kina og India er så avgjørende for vår tilgang på legemiddel som det mange hadde fortalt ham at de er.

— Det med Kina og India er blåst opp, og det er litt ­pussig. Det er ikke tvil om at Kina og India er ­viktige nok, og de er viktig på sine vis, men for ­legemidler er Vest-­Europa viktigst, og det er feil at denne ­produksjonen stort sett er basert på virke­stoffer fra Kina og India, sier han når vi besøker ham på ­hjemmekontoret i Oslo en dag tidlig i mai.

Les også: — Forsyningskjedene for antibiotika er nær kollaps

Melchior forsker vanligvis på internasjonal handel og global utvikling med vekt på Asia, India og Kina. Så da NUPI ville gjøre en dugnadsinnsats under korona­krisen, var det rimelig for ham å se på handel. Notatet han lagde under dugnaden ble utgangspunkt for hans rapport til Koronakommisjonen.

 

Det med Kina og India er blåst opp, og det er litt ­pussig.

 

God beredskap krever rett informasjon

I sin rapport om legemiddelberedskap fra 2019 slår ­Helsedirektoratet fast at «legemiddelproduksjonen er konsentrert til få land og få produsenter». Det samme slås fast av Direktoratet for samfunnssikkerhet og ­beredskap som i sin analyse fra 2018 skriver at «en stor del av alle legemidler som selges på verdens­markedet har sin opprinnelse fra Kina eller India». Det er ­kanskje satt på spissen, men uansett gir det et annet bilde av den globale legemiddelhandelen enn det Melchior fant da han analyserte data for globale verdikjeder og ­verdenshandelen i en periode før koronapandemien og frem til juli 2020.

«Globalt er Vest-Europa den største leverandør av alle typer medisinske varer, med andeler på rundt ¾ av verdenseksporten av legemidler, og rundt 40 % for ­medisinsk utstyr og virkestoffer. USA og Asia er også ­viktige leverandører, og Kina er viktig for ­smittevernsutstyr og virkestoffer. India har økende betydning for generika (avpatenterte legemidler), men har fortsatt bare 3 % av verdens eksport av legemidler. Analyse av verdikjedene viser at legemiddelindustrien i Europa kjøper 84 % av sine innsatsvarer og -tjenester fra Europa og bare 3 % fra Asia, målt i verdi. I volum er Asias andel høyere, og for enkeltpreparater kan den være betydelig høyere», skrev han i sin rapport til Koronakommisjonen.

— Det er litt paradoks. Det blokkerer for en ­riktig ­persepsjon av hva som er faren. Det er viktig å ha ­dimensjonene riktig for beredskapen. Hvis for ­eksempel alt kommer fra Kina, så vil betydningen av europeisk samarbeid bli mer uklart, sier han og legger til at det ikke bare er i Norge denne ­oppfatningen står sterkt.

Også EU uttrykker bekymring for ­avhengig­heten av Kina og India. For eksempel ­skriver EU-­­­kommi­sjonen i et notat fra 2020 at «90% of APIs for generic medicines are sourced from India and China».

Samtidig er det ikke vanskelig å finne tall som rimer mer med Melchiors funn. Blant annet fra Den ­europeiske produsentorganisasjonen for legemidler, EFPIA, og ­tenketanken The European Centre for ­International ­Political Economy (ECIPE), som finner at målt i verdi kom 71 prosent av virkestoffene til EUs farmasøytiske industri fra Europa i 2019, ni ­prosent kom fra USA, mens andelene for Kina og India var henholdsvis åtte og 3,4 prosent.

Les også: Fant mange svakheter i norsk legemiddelberedskap

Feiltolking av data

— Hvor kommer den oppfatningen om sårbarhet fra?

— Jeg tror ikke jeg vil begi meg til å spekulere i det, for jeg har ikke noen gode vitenskapelige ­forklaringer på hvorfor det er slik. Mitt beskjedne mål er å bruke ulike databaser for å få dette på bordet og få disse ­proporsjonene klare, poengterer Melchior som føyer til at det godt kan skyldes noe så enkelt som feiltolking av de store mengdene data som ikke alltid er så lett å lese.

— India er mye viktigere hvis du måler i doser enn i verdi, fordi de selger billig til utviklingsland og mer til Afrika enn de gjør til verden. Så India er viktig, men i prosent av handelsverdien så er India noen få ­prosent. Hvis du bruker data for antall legemiddelfirma i Kina, så vil det jo se enormt mye ut. Kina er jo­ ­verdens ­største produsent, men langt nede på lista som eksportør. Så det er en del tall man må skille mellom, ellers kan du lett misforstå, sier han og legger samtidig til at for noen legemidler, som enkelte typer antibiotika, så ser det ut til å være et reelt problem.

— Og da kan det ha festet seg at det er et generelt bilde.

Melchior erkjenner at det er et uoversiktlig bilde, og det er vanskelig å få god oversikt over alle ­virke­stoffene, ikke minst til de nye koronavaksinene.

— Så det har vi ikke full peiling på, men hoved­bildet ut fra det jeg har sett så langt, er at mange av de viktige virkestoffene lages fortsatt i Vesten.

At bildet er uoversiktlig, demonstreres av at ­amerikanske eksportrestriksjoner har ført til at indiske Serum Institute har klaget på at de ikke har fått ­leveranser av råvarer fra USA til sin vaksineproduksjon.

Les også: Legemiddelmangel – global diagnose, norske komplikasjonar

Les også: Langvarig forsyningssvikt av legemidler – årsaker og tiltak

Internasjonalt samarbeid før selvberging

Studiens andre hovedfunn som kanskje ikke er like ­overraskende, men antakelig til irritasjon for noen, er at det vil være viktigere å søke mer interna­sjonalt ­sam­arbeid fremfor en for ensidig satsing på ­egenproduksjon og selvberging. Noe produksjon og noe beredskapslager vil antakelig lønne seg, men det er vanskelig å vite hva som skal produseres og lagres.

— Norge er et lite land som ikke kan ha stor ­egenproduksjon over et stort spekter, så det er lurt å søke løsninger på beredskap som ikke er rent ­nasjonale. Budskapet i rapporten er at det høres ­fornuftig ut å ha europeisk samarbeid om beredskap for legemidler, fordi Europa er en så stor produsent og en ­naturlig ­samarbeidspartner. Fordelene med det er for det ­første at du får en rettferdig ­fordeling; hvis det var opp til hvert enkelt land å kjempe for ­kontrakter med ­Pfizer, så er det stor sjanse for at Norge og de andre femten ­landene i Europa som ikke har ­egenproduksjon ville ligge ­dårligere an. Norge har ­heller ikke ­økonomiske muskler til å spytte inn ­milliarder i forhåndstilsagn for å få i gang disse produksjons­kjedene, konstaterer han.

Les også: Stortinget vil ha norsk legemiddelproduksjon

Rotete uten internasjonal standard

Pandemien har lært de fleste at det er noe som heter legemiddelgodkjenning, både betinget og ubetinget, og at det er en komplisert byråkratisk og vitenskapelig prosess som krever tid og ressurser, men som er avgjørende for å sikre trygge legemidler.

— Det ville bli mye mer rot om du skulle hatt masse forskjellige nasjonale standarder. Det gjør det mye enklere at du har et europeisk, så å si, ekspertvelde, som sørger for godkjenning. Så europeisk samarbeid om regulering er viktig.

Pandemien har også vist at solide systemer for ­regulering ikke minst er viktig i kriser.

— Når du skal vaksinere milliarder, så er det klart at det er uhyre viktige at kontrollen er god nok, og at man må skynde seg langsomt. Sånn fungerer det europeiske systemet for godkjenning av medisiner bra, så vidt jeg kan skjønne, og det gjør at vi er med i et stort system som sikrer forsvarlig håndtering av disse reguleringene som er utrolig viktig.

Urimelige eksportrestriksjoner skader alle

Slik Melchior beskriver det i rapporten, er det også ­viktig at det internasjonale samarbeidet er ­velfungerende for å hindre at mange land tyr til ­eksportrestriksjoner. ­Verdens handelsorganisasjon (WTO) tillater ­eksportrestriksjoner i nødstilfeller, og i lys av den voldsomme krisen India hadde i vår, synes han ikke det er vanskelig å forstå at de vil ha flere av vaksinene selv.

— Men likevel er det et ønske om å unngå dette mest mulig, fordi det skader verdensmarkedet, og du driver opp prisen og skader de som ikke har ­produksjonskapasitet.

Interessant bransje

Arne Melchior forsker vanligvis på internasjonal handel generelt, og dette er første gang han går i dybden på legemiddelhandel.

— Det er en interessant bransje nettopp fordi den har så voldsomt høye faste kostnader både i forskning og markedsføring, sier han.

— Det er en bransje som ofte blir beskyldt for å ta seg godt betalt. Har du noen tanker rundt det?

— Jeg har ikke gjort forskning på hvor høy ­fortjeneste de har, men de trenger profitt for å dekke disse up front-kostnadene som er veldig høye. ­Samtidig er det et spill om markedsmakt, og de har sine klare egen­interesser, sier han og understreker at det derfor er viktig at det offentlige er gode på ­forhandling og lager tydelig avtaler.

— Det er klart at når det er en pandemi hvor det ­offentlige går inn med store midler i forkant for å støtte utviklingen av vaksiner, så er det jo et spørsmål hvilke krav skal du stille til spredning av teknologien og ­prising. Når man spytter mye i kassen, så må det være rimelig klart.

(Publisert i NFT nr. 5/2021 side 8-9)