Fant mange svakheter i norsk legemiddelberedskap
Helsedirektoratet beskriver mange svakheter ved legemiddelberedskapen i Norge og anbefaler en rekke tiltak. Viktigst er det å styrke beredskapslagrene og etablere tydeligere varsling for primærhelsetjenesten.
Fredag morgen overrakte helsedirektør Bjørn Guldvog den forsinkede rapporten om helseberedskap til helseminister Bent Høie.
Han er ikke pessimistisk, men foreslår en rekke tiltak for å bedre beredskapen– spesielt på legemiddelfeltet. Han ønsker blant annet 29 tiltak for å styrke legemiddelberedskapen.
— Jeg vurderer at den nasjonale helseberedskapen i Norge er god. God beredskap er imidlertid et kontinuitetsarbeid. Vårt inntrykk er at sektoren vår er åpen på at det trengs forbedringer, og den er åpen for veiledning på området. Dette er et meget godt utgangspunkt for videre arbeid, sa Guldvog.
Les også: Førstelinjene blir viktig i kampen mot legemiddelmangel
Mange svakheter
Når det gjelder legemidler er rapporten tydelig på at situasjonen er betydelig endret siden forrige vurdering av legemiddelberedskapen i 2012.
«Med et stadig økende antall legemiddelmangler, er det viktig å planlegge for økt forsyningssikkerhet av legemidler og felles beredskapsløsninger. Det økende antallet mangelsituasjoner viser at legemiddelforsyningen har blitt mer sårbar enn den var for noen år siden, og temaet får stadig større internasjonal oppmerksomhet.»
I rapporten trekker direktoratet frem en rekke svakheter ved den norske legemiddelberedskapen:
- Mange aktører med forskjellig ansvar for legemiddelberedskap i Norge gjør landskapet oversiktlig
- Svak organisering med tanke på håndtering av legemiddelmangler i primærhelsetjenesten
- Forsvarssektoren er ikke integrert i det koordinerende arbeidet med legemiddelberedskap
- Initiativ på nordisk og europeisk nivå skjer på flere arenaer, og er lite samordnet
- Kun en marginal andel av legemidlene som forbrukes i Norge produseres i Norge
- Beredskapslagrene i Norge er i stor grad konsentrert på det sentrale Østlandsområdet, og har også mangelfullt innhold
- Spesialisthelsetjenestens innkjøpsordninger er lite robuste med tanke på legemiddelberedskap
- Mange kommuner har ikke sikret beredskapsforsyning av legemidler for helsetjenestene de yter
- Lav mulighet for retur eller videresalg av usolgte varer gir lite lokalt lagerhold i apotek
- Det er lav bevissthet blant befolkningen rundt viktigheten av å ha et lager av nødvendige legemidler hjemme
- Forsvarssektoren har begrenset med egne beredskapslagre
- Beredskap for IKT-systemer som inngår i forsyningskjeden
- Varslingsmekanismene mot pasienter, fastleger og annet helsepersonell i kommunal helse og omsorgstjeneste er ineffektive
- Redusert tilgang på et legemiddel meldes ikke eller meldes sent av produsenter og grossister
- Myndighetene har ingen virkemidler for å kunne forhindre hamstring fra apotekene
- Samordningen av legemiddelberedskap på tvers av de regionale helseforetakene er svak
- Kommuner mangler rutiner for legemiddelberedskap
- Dagens helseberedskapsøvelser tar ikke inn over seg utfordringene knyttet til legemiddelforsyning
- Rutinene er uklare i samarbeidet mellom forsvarssektoren og den sivile helsetjenesten
Viktig med større lagre
Direktoratet foreslår 29 tiltak på internasjonalt, nasjonalt og regionalt. De viktigste tiltakene som det også er mulig å gjennomføre på relativt kort tid er å:
- Styrke beredskapslagringen
«Norge vil aldri bli selvforsynte av legemidler, da prosessene og kostnadene er for komplekse og store, men det er viktig å vurdere om det er mulig og hensiktsmessig at vi kan produsere noen legemidler i Norge, Norden eller Europa."
Direktoratet foreslår blant annet å utvide listen med legemidler som lagres fra 15 til 50 legemidler og øke volumet fra to til tre måneders omsetning. - Sikre tydeligere varsling for primærhelsetjenesten
«Primærhelsetjenestens beredskapslager må tilpasses dagens mangelsituasjoner og sees i sammenheng med spesialisthelsetjenestens sentrale lagre.»
På lenger sikt er det avgjørende at Norge arbeider for bedre styring av legemiddelberedskapen på internasjonalt nivå– som alltid vil være den mest avgjørende faktoren for Norges egen beredskap.
«Norge må fortsette sitt internasjonale engasjement for å motvirke legemiddelmangel, og vi foreslår at det utarbeides en helhetlig internasjonal strategi for hvordan Norge skal arbeide på legemiddelområdet for å bidra til at nasjonale og internasjonale behov for trygg tilgang til legemidler dekkes.»
Les også: Apotekforeningen mener mye av legemiddelmangelen kan håndteres