Siden det ble opprettet i 2003, har Senter for farmasi ved Universitetet i Bergen (UiB) hatt en rotløs tilværelse. Geografisk er senterets ansatte spredd utover flere institutter, og organisatorisk lå det tidligere direkte under universitetsstyret. Nå ligger det organisert under Klinisk institutt 2 ved Det medisinske fakultet (medfak), men senteret har tett samarbeid med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (mat-nat), og senterets forelesere, veiledere og administratorer er ansatt ved begge fakultetene hvor de også har kontorer.

— Vi er vel tre forskjellige fagdisipliner som er spredt på to fakultet og fire institutt, smiler Lars Herfindal som er professor i farmakologi på Klinisk institutt 2 ved medfak og har ansvar for farmakologi for farmasøytene.

Han forklarer at farmasien i Bergen i hovedtrekk består av tre deler: en kjemisk del som tar for seg basale kjemiske fag pluss legemiddelkjemi og farmakognosi på mat-nat, en samfunnsfarmasidel som er på Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved medfak og en biomedisinsk del som jobber med biologiske effekter av medisin og legemiddeltilvirkning på Institutt for bio­medisin og Klinisk institutt 2 på medfak.

Les også: Mange godord til bergensfarmasiens far

Rotløsthet gir bredt samarbeid

Poenget til Herfindal understrekes fint av at han har kommet fra sitt kontor i Laboratoriebygget for å møte NFT på et konferanserom i BB-bygget (Bygg for biologiske basalfag) på Haukeland sammen med professor Ruth Brenk fra Institutt for biomedisin. Litt senere kommer også fersk leder ved Senter for farmasi, Reidun Lisbet Skeide Kjome, som er ansatt ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin og har for tiden kontor i Kalfarveien – ikke langt fra jernbanestasjonen i sentrum. Professor Torgils Fossen ved Kjemisk institutt, som også er tilknyttet senteret og har kontor i realfagsbygget på Nygårdshøyden, skulle også være med, men rakk ikke ta turen opp til Haukeland.

Senere skal de også vise oss gjennom ganger og over gangbruer til Laboratoriebygget ved Haukeland universitetssjukehus, hvor de har tilgang til laboratorier og hvor vi møter masterstudent Bendik Auran Rathe som hektisk gjør de siste forsøkene – på oppdrag fra Herfindal – før han skal levere oppgaven sin. Der går vi også forbi kontorene til tidligere leder ved Senter for farmasi, Svein Haavik.

Spredningen kan ha sine ulemper. De ansatte på senteret sitter langt fra hverandre og er ikke et tett sammenknyttet miljø som samhandler daglig. Likevel mener de posisjonen gir dem store muligheter på det faglige og, ikke minst, innen forskningen.

— Det er noen store fordeler. For hvis alle skulle vært samlet på ett sted, ville vi ikke hatt et så sterkt fagmiljø i ryggen. På Kjemisk institutt har de hele det kjemiske fagmiljøet i ryggen og vi har hele miljøet på Haukeland. Vi har alt fra klinikere til basalbiologer og farmasøyter, sier Herfindal.

Brenk legger til at de dessuten har flere møteplasser og møtes jevnlig både i formelle og mer uformelle sammenhenger.

Les også: Ny leder ved Senter for farmasi

Kreft og giftige planter

Herfindal, som forsker på legemidler mot kreft, jobber mye med å teste om molekyler kan ha en virkning på kreftceller.

— Da er det veldig greit å ha en legemiddelkjemiker som kan supplere med nye molekyler når det trengs.

Han jobber derfor mye sammen med ­kjemikerne fra mat-nat. Nylig har han ­jobbet en del med Torgils Fossen som forsker på kjemiske forbindelser i planter. De to har god gjensidig nytte av hverandre. Herfindal får tilgang på nye molekyler som Fossen isolerer fra plantene og Fossen får informasjon om bioaktiviteten i plantene når Herfindal tester molekylene.

Nylig har de to fått oppmerksomhet for, og en publikasjon i tidsskriftet Phytochemistry, med sin forskning på planten rome. Under tørkesommeren i 2018 var det et stort problem at sau trakk ned i myrområder, spiste rome og døde. Fossen identifiserte molekylene i planten og Herfindal påviste at de var giftige. Det vil videre kunne gjøre det mulig å sikkert påvise dødsårsak hvis de kan finne stoffene i det døde dyret.

Herfindal erkjenner at det var litt utenfor hans hovedområde, kreftforskning, men han synes det var et interessant prosjekt. Uansett ga det han også et nytt molekyl å teste og forkaste som kreftmedisin.

— Jeg tester det alltid på kreftceller. Men i dette tilfellet var det håpløst. Vi kan ikke bruke noe som dreper nyrene før det dreper kreften.

IT-kjemi

Herfindal kan også velge å gå til Ruth Brenk for å få laget en digital modell av molekylet sitt for å få en idé om hvilke deler av det som er viktig.

Brenk er farmasøyt i bunn, men er definisjonen av en tverrfaglig forsker og kan kalles en IT-kjemiker. Hun bruker data til å designe molekyler med riktig form som kan binde seg til proteinet i bakteriene. For tiden lager hun modeller for antibiotika i et antibiotikaprosjekt hun leder.

— Når vi kjenner 3D-strukturen av proteinet eller RNA-molekylet, kan det være mulig å utvikle et legemiddel som passer eksakt i bindingssetet, forklarer hun.

Molekylene som passer i den digitale modellen kan senere syntetiseres av ­kjemikerne som da får et mer begrenset antall molekyler de kan teste kjemisk.

Nyttig for undervisning

Organiseringen gir også gode effekter for undervisningen, mener Herfindal. I undervisningen jobber han ofte tettere på medisin.

— Da kan vi ta inn leger som kan fortelle hvordan de bruker legemidlene i praksis på en måte som farmasøyter kanskje ikke kan gjøre. Så der har vi et godt samarbeid med klinikerne.

Koblingen til flere fakulteter og institutter kan også gi god nytte av og for masterstudenter. Variert fagmiljø gir masterstudentene mulighet til å drive med mye forskjellig. Samtidig er farmasistudentene mangfoldige og kan gjøre nytte for seg i mange forskjellige prosjekter innen både kjemi og medisin.

Integrert i mange miljøer

Leder for senteret, Reidun L.S. Kjome, som jobber på Institutt for global helse og samfunnsmedisin, ser også fordeler med å være tverrfaglig.

— Det gjør at vi jobber sammen på tvers, men også at vi er integrert i miljøene som er rundt omkring, sier hun.

Hun forklarer at senteret tidligere lå direkte under universitetsdirektøren. Det ga kanskje litt større frihet, men ble tungvint i forhold til mange administrative prosesser. Derfor ligger senteret nå, etter at fakultetene nærmest sloss om å få det til seg, under medfak.

— Noe av det som er utfordringen min nå, er å jobbe for at vi bedre utnytter det og at vi ikke blir stoppet av de administrative systemene som vil at vi skal passe inn. Når de faktisk har gjort noe nytt utenom de strukturene, så må vi få dra nytte av det og ikke bli presset inn i strukturer som ikke passer, sier hun.

Med etableringen av Alrek helseklynge, som Kjome og Institutt for global helse og samfunnsmedisin blir en del av når det står klart neste høst, tror hun mulighetene for tverrfaglig arbeid og videreutviklingen av farmasifaget ved UiB bare vil øke.

— Allerede fra 2014 har farmasøytene hatt obligatorisk samarbeidslæring med andre helsefagstudenter i Bergen, men i Alrek kommer de tett på psykologistudentene i tillegg til medisin- og odontologistudenter. Det gir oss flere arenaer for samarbeid.

Les også: Studietilbud står på spill

Skamfullt få studieplasser i farmasi

Farmasi i Bergen er lagt opp som et femårig studium. Utdanningen har 24 studieplasser, men siden det alltid er noen som faller fra, har de tatt opp litt flere hvert år, og det er mellom 20 og 25 som fullfører utdanningen årlig.

— Vi kunne kanskje tenkt oss å ha flere, men det jobber vi med, sier lederen som understreker at farmasøytmangelen er stor i hele landet.

— Personlig synes jeg det er en skam at det ikke er flere studieplasser til farmasi i Norge. Nå er det sånn at over halvparten av de som får autorisasjon som farmasøyt hvert år kommer fra utlandet. Jeg tenker at som et av verdens rikeste land, så er det egentlig litt flaut at vi lar andre, fattigere land betale for en veldig dyr utdanning og så stripper vi dem for høyt kvalifisert arbeidskraft. Vi burde betale for å utdanne vårt eget helsepersonell.

(Publisert i NFT nr. 7/2019 side 25-27)