Mange godord til bergensfarmasiens far

Farmasøyter fra fjern og nær strømmet til matsalen i bygningen Pleiestiftelsen for spedalske i Kalfarveien for å feire avtroppende leder ved Senter for farmasi, Universitet i Bergen (UiB), Svein Haavik, mandag. Der ble han unisont hyllet av alle, fra samarbeidspartnere og universitetsledelsen til nåværende og tidligere studenter. 

Men den største hyllesten kommer kanskje, som studentene Haakon Gravanti Rosland og Marie Benedicte Løken påpekte, årlig, når de ferske studentene døpes i navnet til de greske gudene for medisin, Asklepios og Hygieia, og Svein Haavik.

— Du er likestilt med greske guder. Det kan du ta med deg videre, smilte Rosland.

Les også: På lag med naturen

Ikke noe senter uten Svein

Reidun Lisbeth Skeide Kjome, som tar over som leder etter Haavik, var den første av mange til å få skryte av sin forgjenger. 

— Det hadde ikke vært noe Senter for farmasi uten Svein. Alle er ekstremt takknemlig for den store jobben du har gjort for faget vårt, sa hun.

På slutten av 1990-tallet jobbet Haavik som sykehusapoteker i Bergen og så at det var et stort behov for farmasøyter på Vestlandet. I 2001 tok han initiativ til å starte en utdanning i Bergen, og i 2003 startet det første kullet. 

Senter for farmasi har aldri vært fullfinansiert, og det har hele veien vært en utfordring å sikre finansiering. Det har også vært krevende å få til et samarbeid mellom flere institutter og fakulteter med sine egne kulturer, organiseringer og finansieringsmåter. Haavik ble behørig hyllet for å få til begge deler.  

— Du har gjort en stor innsats med å kjempe for ressurser, og det har ikke vært så enkelt alltid, og du har gjort en stor innsats for å få det til å fungere på en best mulig måte, sa Roland Jonsson, som var sendt ut av Det medisinske fakultet for å feire Haavik.

Han skrøt også av at Haavik har klart å skape landets mest populære farmasiutdanning som samtidig er landets billigst drevne farmasiutdanning.

Harald Walderhaug, som snakket på vegne av senterets andre forelder, Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet, bifalt Jonssons beskrivelse og var klar på at det kan være tungt å få et slikt samarbeid til å fungere.

— Da trenger du en ildsjel som alle kan respektere, og da var Svein rett mann på rett plass, slo han fast og la til at senteret ikke bare har overlevd, men har blitt levende og viktig.

Les også: Ny leder ved Senter for farmasi

Lykkes med å rekruttere til Vestlandet

Organisasjonsdirektør i Apotekforeningen, Ellen Finstad, har samarbeidet mye med Haavik og satt i styret for senteret i dets barndom. Hun kalte senteret et løvetannbarn. 

— Det har på mange måter klart seg veldig godt til tross for dårlige vekstvilkår, sa hun og ga Haavik mye av æren for veksten. 

Leder for Norges Farmaceutiske Forening, Rønnaug Larsen, viste til en undersøkelse foreningen har fått gjennomført som viser at 74 prosent av studentene på farmasi i Bergen forblir i Vestlandsregionen. 

— Du har lyktes i å få en god rekruttering på Vestlandet, skrøt hun og lovet at foreningen skal fortsette å jobbe for å sikre fullfinansiering for senteret. 

— Det er en av tingene vi skal jobbe ekstra hardt med, sa hun og la med et smil til at hun og foreningen kommer til å benytte seg enda mer av Haavik, som har vært engasjert i foreningen, nå når han har mer tid.

Daglig leder i Norsk Farmasøytisk Selskap, Hege Helm, startet studiene da Haavik var i ferd med å avslutte sine og la allerede da merke til ham og hans engasjement for faget. Siden har hun jobbet mye sammen med ham. 

— Han virker ikke så engasjert utad for å si det mildt, smilte hun.
— Men når du blir kjent med ham, så ser du at engasjementet bobler over.

Jordnær og visjonær

Anne Gerd Granås fra Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo trakk frem den innovative siden til Svein Haavik og viste blant annet til oppstarten av galenisk farmasi. 

— Som studieleder har du vært flink til å tenke nytt, sa hun og understreket at han samtidig kan være pragmatisk og kalte ham jordnær og visjonær.

Aase Raddum var en av Haaviks prøvekaniner på første kull. Å være de første på en ny utdanning, kunne fort blitt vanskelig, men hun mener Haavik fikk det til å bli en god opplevelse.

— Der gjorde du noe lurt. Du ga oss studenter et eierskap til utviklingsprosessen. 

Les også: Første kull farmasimastere uteksaminert i Bergen

Anni Vedeler fra Institutt for biomedisin ved UiB snakket varmt om Haavik, som en mann uten de spisse albuene det er nok av i akademia, og hadde et tips om hva han kan bruke tiden til fremover.

— Vi mangler dyrleger her i Bergen. Kunne du ha tenkt på det, spurte hun med et smil.

— Jeg har bare forsøkt å være litt med

Hovedpersonen selv har, som mange skrøt av, kjempet mange kamper for farmasien i løpet av sin karriere. Likevel kunne det tidvis virke som han kjempet en av sine tyngste kamper i stormen av godord som strømmet mot ham mandag. 

— Vi får håpe det er til fagets beste, smiler han under et pusterom i skrytstrømmen. 

Han ser det positive i at folk kan stoppe opp og reflektere over faget, men anerkjenner ikke helt sin viktige posisjon i det hele. 

— Jeg har ikke gjort så mye. Jeg har bare forsøkt å være litt med, sier han og gir skryt tilbake til alle som har støttet opp om senteret gjennom alle de 16 årene, fra studenter og alle i akademia til fagorganisasjonene og folk fra industrien.