Torleif Haugland: Farmasøyten som ikke vil sitte stille i sjekta

Farmasøyt Torleif Haugland (65) har vært pensjonist/uføretrygdet i seks år, og selv om hans bedre halvdel mener han bruker for mye tid foran tv-en, er det lite som tilsier at godstolen blir slitt ut. Siden NFT er et kvarter forsinket til intervjuavtalen, fant han tid til å gjøre noen ærender, og før vi kommer i gang må han, som leder for Aust-Agder krets i Norges Farmaceutiske Forening, ta en telefon fra Farmaceutenes leder for å diskutere høstens kretsmøte, hvor den store omorganiseringen av foreningen skal diskuteres.

— Jeg har for så vidt klart å finne meg til rette på et litt lavere aktivitetsnivå, sier han når vi har satt oss ned på en kafé etter en liten guidet tur gjennom Tvedestrands hvitmalte gater og hans apotek- og politikerhistorie.

Da han ble 50, kjøpte han seg ei sjekte for å ha et sted å slappe av. Hvis han føler seg stresset, drar han ned til havet og tøffer rundt i skjærgården.

— Jeg hadde trodd det skulle bli veldig mye mer tid på sjekta, men jeg har lett for å si ja til ting, og det blir en del verv, smiler han.

Den tilfeldige farmasøyt

Torleif Haugland vokste opp i et kristent hjem i Sandefjord. Faren var aktiv under etableringen av Kristelig Folkeparti (KrF) og holdt avholdssaken høyt.

— Det er et livssyn som jeg har beholdt og synes er viktig, for det har så mange gode verdier i seg, sier han, men legger til at han lærte etter hvert gleden av god mat og drikke og ikke er avholdsmann.

I 1973 var han ferdig på gymnaset.

— Jeg var ikke sikker på hva jeg skulle bli. Jeg hadde mest lyst til å bli veterinær, minnes han og forklarer at han tok militærtjenesten mens han tenkte og forbedret karakterer.

Etter militæret ble det to år på distriktshøyskole i Kristiansand med analytisk kjemi og matematikk. Utdanningen var yrkesrettet, men jobbene sto ikke i kø.

— Jeg havnet som nummer to på noen av dem. Også hadde jeg søkt farmasi i Oslo i tilfelle jeg ikke skulle få noen av de jobbene, og der kom jeg inn.

Dermed ble det giftemål og flytting til Oslo, og han startet på farmasiutdanningen i 1976.

Så langt var det tilfeldigheter som gjorde at Haugland havnet i farmasien. Utdanningen gjorde at faget fikk større grep på ham, men det var kanskje sommerferiene som gjorde utslaget.

— Jeg jobbet to somre på Apoteket Nordstjernen i Sandefjord med apoteker Georg Gundersen som var en nestor innen norsk farmasi. Det å jobbe sammen med ham to somre, det åpnet øynene mine for apotek.

Vestfoldingen ble tatt av sørlands-idyllen

Da han var ferdig med utdanningen, hadde Haugland muligheten til både å gå videre med doktorgrad og jobb i industrien, siden hovedoppgaven hans ble gjort i samarbeid med A.L (Apothekernes Laboratorium for Specialpræparater), og de ønsket å benytte arbeidet hans videre i forskningen.

— Men da hadde vi bodd fem og et halvt år på Grorud i Oslo og samtidig fått to barn, og vi ønsket oss ut av Oslo. Selv om jeg var veldig interessert i faget, så er ikke det alt i livet. Det som er viktig for oss som familie, det veide ganske tungt.

De ønsket å flytte til Vestfold, men så dukket det opp jobb ved Tvedestrand apotek, og de hadde litt slekt og venner i omegn. Etter kort tid bygde de seg hus i et boligfelt i Gjeving rett over sundet fra Lyngør.

— Vi tar ett år eller to her, og så flytter vi vel opp til Vestfold, tenkte vi. Og så har vi blitt boende, ler han snart 40 år senere.

Apoteket hvor han fikk jobb lå sørlandsidyllisk plassert i Hovedgata som slanger seg ned til havna. Apoteket består ennå som museum og er en del av Forvaltergården. Allerede da Haugland begynte der, var lokalene gammeldagse, men med sitt lokalt snekrede interiør var det et staselig apotek.

— Det er veldig fint inne her, sier han mens vi står og kikker inn vinduene på apoteket hvor han jobbet sine fem første år som farmasøyt. Solen skinner på de gamle husene i Tvedestrand sentrum, og han minnes at han synes det var fint da han kom kjørende for første gang i 1981, og at det er like vakkert ennå.

Etablerte sykehusapotek

Selv om han alltid har holdt et høyt tempo, er Haugland glad i fritiden sin, og det lille apoteket hadde sin mest hektiske periode om sommeren.

— Det var en fin arbeidsplass, men det var veldig mye å gjøre på sommeren, og noe av grunnen til at vi flyttet ned hit var å benytte sjøen og skjærgården på sommerstid.

Dermed tok han en jobb i Dumex, et dansk legemiddelselskap som senere ble oppkjøpt av A.L. Der jobbet han med salg og hadde fagansvar. Det innebar mye reising, men han kunne nyte etterlengtede sommerferier med familien.

Etter seks år ble han oppfordret til å søke jobben som avdelingsleder for farmasøytisk avdeling på Aust-Agder sentralsykehus, nå Sørlandet sykehus Arendal.

— Det var ikke noe sykehusapotek den gangen, men de drev og planla det, og det var knyttet til jobben min å etablere det.

Ved sykehuset var han frem til 2001. Da hadde den nye apotekloven trådt i kraft, Norsk Medsinaldepot kjøpte apoteket i Tvedestrand, etablerte seg i nye lokaler høyere opp i sentrum og ansatte Haugland som driftskonsesjonær. Der ble han frem til han ble uføretrygdet i 2013.

Plutselig ordfører

For mange ville arbeidet med å etablere en ny funksjon ved et sykehus og styre et apotek være nok ved siden av familielivet med fire barn, men Haugland rotet seg også inn i politikken.

— Både kona og jeg har lett for å engasjere oss i lokalsamfunnet, og der vi bor var det snakk om å bygge ut skolen og bygge et grendehus. Det var grunnen til at jeg kastet meg inn i politikken aktivt, forklarer han.

Beboerne i grenda bestemte seg for å bruke de politiske partiene til å kjempe for skolen, og de meldte seg inn i forskjellige partier. For ham var KrF et naturlig valg. Han kom inn i kommunestyret i 1987, og grenda vant frem med skolesaken. Han var ute av politikken fra 1991 til 1995, men i 1995 ble han spurt om å stille som ordførerkandidat.

— Jeg hadde ikke trodd jeg skulle bli ordfører, smiler han.

Tvedestrand hadde akkurat vært gjennom en opprivende krangel med påfølgende rettssak i forbindelse med at kommunen bygde ut det kommunale vannverket. Et privat vannverk utenfor sentrum nektet å legge ned, og det endte med at abonnentene der fikk billigere vann enn abonnentene i sentrum.

— Da var det en del politikere her i sentrum som sa at det her; det er urettferdig – og gikk til rettssak mot kommunen.

Politikerne fra sentrum dannet samtidig et nytt parti, Tvedestrand tverrpolitiske liste, som fikk mange stemmer. Etter valget var det harde forhandlinger og ingen av de store partiene ville støtte hverandre.

— Da kom vel jeg inn som en kandidat som det kanskje var lettere å akseptere.

Ordfører og apoteker

I de åtte årene han satt som ordfører, hadde Tvedestrand et system med ordfører i to tredjedels stilling.

— Men som ordfører er du involvert i så mye, at i praksis jobbet jeg mer enn full stilling, ser han i etterkant.

I starten tenkte han at det ikke var noe problem og fortsatte jobben ved sykehuset i noen prosent. Det var hektisk, men han følte han taklet det bra, og da han fikk tilbud om apotekerjobb, tenkte han det skulle bli enklere siden avstanden mellom jobbene ble kortere. Men så kom farmasøytmangel, og samtidig skulle de flytte apoteket til bedre lokaler.

— Da skulle jeg hele tiden vært begge steder, for det var så hektisk. Da vi kom til valget i 2003, så følte jeg at den kombinasjonen av å være ordfører og apoteker slet på meg og ikke var en god løsning.

Han fortsatte i kommunestyret, men ble fulltids apoteker.

Nær døden etter tropesykdom

I 2011 var Haugland, i et annet av sine mange verv, denne gang som fylkespolitiker, på studietur i Tanzania. Han ble bitt av en sandflue og fikk en tropesykdom kalt leishmaniasis. Den forekommer sjelden hos europeere, men den angriper beinmargen, og han hadde en sykdom i beinmargen fra før og dårligere immunforsvar.

— Den kom snikende, så senere i 2011 ble jeg veldig syk. Det tok fire, fem måneder før de fant ut hva det var. Det var bare så vidt jeg overlevde.

Han ble frisk igjen, men sykdommen hadde tatt på.

— Jeg var veldig sliten og slet litt med å komme tilbake i jobb. Jeg var optimist og trodde jeg skulle klare å komme tilbake, så det var legene som sa at hvis jeg ville over-
leve og få noen år til, så måtte jeg kutte ut.

Legene mente han hadde drevet rovdrift på helsa i flere år med to jobber. I tillegg hadde han sykdommen i beinmargen og dårlig lungekapasitet som følge av lungesarkoidose. Han tror begge deler kan skyldes andre HMS-standarder innen farmasien på 1970- og 1980-tallet.

— Det kan være et resultat av at jeg var uforsiktig da jeg jobbet med løsemidler i labsammenheng under studiet, distriktshøyskolen og i apotek, sier han og forteller blant annet om at han i sin første jobb brukte asbestfilter til å filtrere løsninger.

— Vi pakket filtrene med hendene, og vi brukte ikke hansker eller noe for asbest ble sett på som et helt inert stoff.

Slapper av med sjakk og korsang

I 2013 ble Haugland uføretrygdet, men han fortsatte med engasjement i politikk, fagforening og annet. Blant annet har han nylig ledet komiteen som samlet inn seks millioner kroner til nytt orgel i middelalderkirken i Dypvåg. I tillegg har han funnet noen aktiviteter som er bare hobby. Blant annet er han med i mannskoret.

— Det er ordentlig deilig avslapning.

Han spiller også sjakk mot Magnus Karlsen på nettbrettet.

— Det er nesten flaut å si det, men skal jeg kunne klare å slå ham av og til, må jeg spille mot ham på ni år. Men det er veldig god hjernetrim.

I perioder som yngre, trente han ganske mye. Han og en gruppe fra nabolaget pleide å delta i Birkebeinerrennet. Fremdeles er han glad i å trene.

— Men fra å løpe og sykle ganske tøft og gå langrenn, så er det nå å gå rolig på ski sammen med barnebarn. Også har jeg fått el-sykkel.

I tillegg får han stor glede av sjakk og sport på tv.

— Kona synes jeg bruker altfor mye tid foran tv-en og ser fotball og vinteridrett, smiler den aktive mannen som synes han taklet overgangen til pensjonisttilværelsen greit.

— Jeg har måtte gire ned og leve livet mitt etter den helsa jeg har, men jeg vil ikke klage for jeg har det greit, sier han.

— Nå ser jeg jo tilbake og lurer på hvordan jeg rakk, og hadde krefter til, å både være ordfører og jobbe ved siden av kone og fire unger, og bikkje som trengte trim og meg selv som trengte trim i tillegg til andre oppgaver som en tok på seg.

Savner engasjement fra de yngre

Haugland ble tidlig aktiv i Norges Farmaceutiske Forening (NFF). Han meldte seg inn da han begynte å jobbe i 1981, ble med i kretsstyret i 1982 og var første representant fra Aust-Agder i representantskapet etter omorganiseringen i 1983.

— Jeg var med på å vedta den organisasjonsformen som har ligget i bunn helt til nå, så det er litt spesielt, sier han som snart er klar for et representantskapsmøte hvor omorganisering på ny er den store saken.

For ham ble arbeidet i foreningen starten på et større samfunnsengasjement.

— Erfaringene jeg fikk den gangen var vel med på å gjøre at jeg torde å engasjere meg hvis det var ting jeg brydde meg om i lokalsamfunnet òg. Det begynte egentlig i foreningssammenheng.

Han sitter fremdeles som kretsleder for Aust-Agder, men går i disse dager ut av politikken.

— Da har jeg sittet sammenhengende i 24 år. Også hadde jeg en periode før, så jeg hadde 28 år og føler egentlig at jeg sitter litt på overtid. Jeg ville gjerne ha sluppet til yngre i større grad, men der ser jeg noe av samme utfordringen som i foreningen. Jeg ser at mange unge kan være engasjert i enkeltsaker, men å binde seg til et politisk parti og ta helhetsansvar, det sitter litt langt inne. Jeg ser det både i politikken og i foreningen og synes det er litt leit, sier han og føler det er litt fallitterklæring at han som pensjonist er kretsleder i en tid hvor farmasøyter møter flere utfordringer.

— NFF er så viktig og er viktigere enn noen gang med det apoteksystemet vi har nå. Med stadig mindre enheter hvor farmasøytene jobber mer alene, så trenger de faglig oppbakking og treffe andre. Den faglige utviklingen og kompetansen er avhengig av at du har noen andre å spille ball med i løpet av dagen. Og det å sikre gode arbeidsvilkår; det er viktigere enn noen gang.

Les også: Ny organisering enstemmig vedtatt

Rema 1000-situasjonen

Haugland har aldri vært begeistret for apotekreformen og har slåss mot den både som apoteker i Vitusapotek, som politiker de gangene han traff partikollega Dagfinn Høybråten, som står bak reformen, og som organisert i Farmaceutene.

— I situasjonen vi har i dag, som jeg litt stygt kaller Rema 1000-situasjonen, hvor eierne er langt unna, makta sitter på grossistleddet og apotekene bare er redskapen ut for å ha størst mulig markedsmakt, kommer farmasøytene og faget i skvis. Jeg har vært veldig opptatt av at vi er helsearbeidere og har med folks helse å gjøre. Da kan det ikke være for mye butikk. Jeg ville hatt strammere rammer fra fellesskapet enn det som rådende lovverk har.

Les også: Norske apotek 1992 til 2002: Fra personlige privilegier til markedsliberalisme på 10 år

Sykehusinnkjøps gudfar

Som avdelingsleder ved sentralsykehuset i Arendal var Haugland en av initiativtakerne for det som endte som Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (nå divisjon for legemidler i Sykehusinnkjøp) som gjennomfører anbudskonkurranser og prisforhandlinger om legemidler på vegne av alle landets helseforetak.

— Vi kjøpte til veiledende pris, og vi så jo at prisen vi kjøpte for i Norge var ganske mye høyere enn den var i en del andre land, sier han og forklarer at de så at hvis de samlet alle sykehusene, kunne de komme i forhandlingsposisjon med legemiddelselskapene og oppnå rimeligere pris.

— Det var et veldig spennende arbeid å være med på, og jeg mener det ble en suksess. Det er klart at det offentlige har spart milliardbeløp på den innkjøpsordningen.

Han er dog klar over at ikke alle verken var, eller er, enig i at det er en suksess.

— Jeg kjente jo mange i industrien etter å ha jobbet der, og det var ikke alle som var like blide på meg etterpå. De så at for å komme inn, måtte de legge inn anbud som var mye lavere enn det de hadde før, smiler han og påpeker at systemet ble tatt opp i EFTA-domstolen og vant.

Han skjønner dog at systemet får kritikk.

— Jeg ser helt klart problematikken. Selvfølgelig så er det mye knyttet opp til hvordan det blir gjort og store logistikkproblemer ved skifter.

Han har fulgt med på problemene med multidoseanbudet både som apoteker og nå. I forrige runde vant Apotek 1 i Tvedestrand anbudet fra Vitusapotek hvor han var apoteker.

— Vi hadde mange av de eldre kundene, og vi kjente legene. Når de plutselig ble sykehjemspasienter og så skulle det nye apoteket med folk som ikke kjente dem, plutselig håndtere deres medisiner. Da ser jeg helt klart at det er en utfordring, siden pasientene selv, spesielt de eldre, ikke har så god oversikt over medisinene sine.

Han mener det er viktig at det jobbes godt med tydelige krav og kriterier i anbudene.

— Anbudene bør knyttes tett opp til krav til for eksempel legemiddelgjennomgang, slår han fast.

Les også: Lager et av landets største innkjøpsmiljø

KrF-ordføreren og Vinmonopolet

KrF fikk nesten doblet antallet sitt i kommunestyret etter fire år med Haugland som ordfører, så det virker som han var en populær ordfører. Når vi går gjennom gatene i Tvedestrand, styrkes det inntrykket. Det er ikke mange han ikke hilser på eller slår av en prat med. Én skryter av skjegget hans (han glemte barbermaskin da han dro på ferie; barna og svigerbarna likte det og har gitt ham forbud mot å barbere seg), han hilser på sin tidligere varaordfører og han slår av en prat med båtbyggeren fra Sandøya som bygde sjekta hans.

Som ordfører er det kanskje arbeidet med Næs Jernverksmuseum som tusenårssted, han er mest fornøyd med. Det førte til en del midler og utvikling, og det har blitt mer aktivitet der de siste årene. I tillegg var han med på å starte opp de typisk tunge og enten helt usynlige eller vilt upopulære prosessene med planarbeid, både for kystsonen, sentrumsutvikling, som i år ga Tvedestrand Vakre vegers pris, og områder for turisme i tilknytning til Lyngør etter at øya ble kåret til Europas best bevarte tettsted i 1992. Han var også glad da han, som helt fersk ordfører, fikk til et forlik i forbindelse med vannverksaken og at de fikk lagt den opprivende diskusjonen bak seg, selv om Tvedestrand tverrpolitiske liste fortsatte som parti helt frem til årets valg.

Om han blir husket for det han husker best, er dog ikke sikkert. Antakelig er det diskusjonene om vinmonopol i Tvedestrand han fikk mest oppmerksomhet for.

Selv var han for, men KrF var imot, og han stemte lojalt nei, men flertallet i kommunestyret stemte ja og som ordfører var det hans ansvar å gjennomføre vedtaket.

—  Da var det noen som synes jeg jobbet litt for mye for den saken. Og pressen syntes det var en litt artig sak: at jeg som KrF-er fikk til det, smiler han.

(Publisert i NFT nr. 8/2019 side 42-46)