Legemiddelverket ser få muligheter for egenproduksjon på kort sikt

Statens legemiddelverk jobber med en vurdering av hvilke legemidler som kan produseres i Norge for å hindre legemiddelmangel under og etter koronakrisen. Arbeidet er bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet og Legemiddelverket har levert foreløpige rapporter fortløpende. 

Med tanke på å raskt sette i gang legemiddelproduksjon for å hindre mangel under krisen, er ikke rapportene direktør Audun Hågå og Legemiddelverket har levert spesielt oppmuntrende.

— Den listen er dessverre ikke lang. Vi har kartlagt det nå meget nøye med alle aktuelle aktører, og det er dessverre ikke mye som kan produseres i tidsperspektivet av pandemien og noen måneder til ett år, sier han.

Les også: Industrien er klar til å øke egenproduksjon under koronakrisen

Kan produsere metformin og paracetamol

Det mangler alt fra kapasitet og produksjonslinjer til kompetanse for å starte legemiddelproduksjon i Norge innen ett år. Foreløpig er det kun metformin og paracetamol av viktige legemidler, som Legemiddelverket mener Norge kan starte å produsere i løpet av kort tid. 

— Det er ikke mye i Norge som kan gires opp på kort sikt, sier Hågå, men understreker at de har et par andre potensielle kandidater, og at de jobber videre for å se om de kan finne produkter Norge kan starte produksjon av.

Han, som alle andre, kan ikke si mye sikkert om den nære fremtiden. Det er for eksempel vanskelig å vite hvordan situasjonen er når et eventuelt legemiddel er klart. 

— Å produsere et viktige legemiddel med statsstøtte eller lave kvalitetskrav kan være bra hvis der er krise, men har solen tittet frem igjen når legemidlet er klart, er det vanskelig å stå der med suboptimal kvalitet og statsstøtte, sier han. 

Samtidig utelukker han ikke at en produksjon kan komme i gang snart.  

— Byråkratiet er i beredskapsmodus nå, så ting kan skjer mye fortere enn de pleier å gjøre, sier han og skryter i samme slengen av samarbeidsviljen og dugnadsånden blant alle produsentene fra industrien til Serviceproduksjon og sykehusapotekene. 

Les også: Fant mange svakheter i norsk legemiddelberedskap

To lister med viktige legemidler

Legemiddelmangel har stått på agendaen i flere år. I 2019 konkluderte Helsedirektoratets rapport at det var mange svakheter i legemiddelberedskapen i Norge. Som en oppfølging av rapporten fikk Legemiddelverket i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere hvordan Norge kan sikre seg mot legemiddelmangel. Koronakrisen ført til at legemiddelmangelen har akselerert og skapt frykt for enda større mangel i fremtiden, og Legemiddelverket har giret opp den delen av arbeidet som kan gjennomføres fort.

Hågå forklarer at de har to lister over viktige legemidler. Den ene inneholder legemidler som er viktig under behandling av covid-19-pasienter, som paracetamol, antibiotika og bedøvelse som brukes i forbindelse med respirator.

Bortsett fra paracetamol er det ikke mange som kan produseres på kort sikt, og han tror de beste grepene er de som allerede er igangsatt, med rasjonering og økte beredskapslagre. 

Den andre listen inneholder legemidler til bruk i allmennhelsetjenesten som kan bli enda vanskeligere å skaffe som følge av koronakrisen og som Legemiddelverket har bedt grossistene om å kjøpe inn for å øke legemiddelberedskapen. Hågå understreker at det foreløpig har kommet få meldinger om mangel som direkte skyldes covid-19, men at krisen kommer i tillegg til en allerede etablert byrde.

— Det er en mer bred legemiddelmangel som kan komme blant annet fordi Kina, India og andre viktige legemiddelproduserende land kan få problemer med produksjon og logistikk. Den er litt mer langsiktig, men kan bli mye bredere, og vi må virkelig forsøke å tenke fremover om hvordan vi kan møte en mangelsituasjon her, sier Hågå.

Kan bli mer egenproduksjon etter korona

Legemiddelverket prøver også å finne legemidler på den listen som kan produseres i Norge innen få måneder, men samtidig sonderer de hvilke muligheter som finnes på lengre sikt.  

— Legemiddelmangelen har vart en stund, og ivrer for mer produksjon i Norge, men det har ikke skjedd så mye konkret. Tror du dette fører til en endring i Norges holdning til egenproduksjon?

— Jeg tror nok det er naturlig at det kommer en motreaksjon og at man ønsker å flytte viktige deler av produksjonen nærmere sitt hjemmemarked, men Norge vil aldri kunne bli selvforsynt av viktige legemidler, sier Hågå som ser for seg at det kan komme et sterkere og bredere samarbeid på europeisk nivå i etterkant av krisen. 

—  Og da kan Norge bidra med ett eller to legemidler inn i et slikt samarbeid.

Korona er argument for StatMed

Nicholas Wilkinson sitter i helse- og omsorgskomiteen for SV, som lenge har etterspurt egenproduksjon av viktige legemidler. Han har forståelse for at det ikke bare er å begynne å produsere nye legemidler på dagen i Norge.

— Vi kan lage noe i Norge, men det vil ta litt tid, sier han som mener det viktigeste nå, er å tenke fremover.

— Det kan komme nye liknende situasjoner, og det er viktig å lære av dette på sikt.

Les også: Høie er for defensiv mener Farmaceutene

SV har etterlyst grep for å sikre Norge mot legemiddelmangel og har uttrykt støtte til professor Mette Kalagers forslag om StatMed, et statlig legemiddelfirma som både kan være en garanti mot legemiddelmangel og en inntektskilde. SV har blant annet foreslått og foreslår StatMed på Stortinget.

—  Det er viktig å lage og lagre medisin i Norge. Vi trenger flere ben å stå på etter at oljealderen er slutt. Staten bør være med på dette eventyret, sier Wilkinson som understreker at det ikke er snakk om at staten skal ta over alt. Det må uansett må være et samarbeid mellom det private og det offentlige. Hovedpoenget er at staten har større kontroll på produksjon og bygge opp flere næringer etter oljealderen er slutt.

I tillegg påpeker han at legemiddelmangel ikke er noe Norge kan løse på egenhånd.

— Jeg tror det blir viktig å jobbe med andre land, spesielt resten av Norden, slår han fast.