Høye søknadstall på høyere utdanning og frykt for stor arbeidsløshet som følge av koronakrisen gjorde at regjeringen økte antall studieplasser med 4000 i revidert nasjonalbudsjett. Mandag ble de nye plassene fordelt, og farmasi fikk 15 nye studieplasser, 10 på masterstudiet på farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) og fem på masterutdanningen på senter for farmasi ved Universitetet i Bergen (UiB). 

Nyheten blir tatt godt imot på begge sider av fjellene. 

Les også: OsloMet jobber for master i farmasi

Glad i Bergen

I Bergen øker kapasiteten fra 24 til 29 plasser. 

— Senter for farmasi er veldig glade for å ha fått fem nye studieplasser i farmasi. Vestlandet har et stort behov for flere farmasøyter, og økningen i studieplasser ved UiB er et skritt i riktig retning, sier senterleder i Bergen, Reidun Lisbet Skeide Kjome i en e-post til NFT.

Bergen er det eneste utdanningsstedet for farmasøyter i Norge som ikke er fullfinansiert, og vil ikke kunne utvide tilbudet uten at det følger med midler. 

— At plassene er fullfinansierte var en nødvendighet for at vi kunne øke kapasiteten vår, og vi håper det er første skritt mot at UiB sine studieplasser i farmasi finansieres i samme grad som i Oslo og Tromsø, sier hun.

Les også: Tverrfaglig nomadetilværelse er gull for forskningen

Kjærkomment i Oslo

Antallet studieplasser på UiO ble økt fra 68 til 78, og instituttleder Henrik Schultz er også godt fornøyd.

— Etterspørselen etter farmasøyter er stor fra før. Vi ser det jo spesielt i krisetider som dette, men det sier seg selv at et femårig studium ikke kan løse akutte kriser direkte. Behovet i apoteksektoren er jo opplagt. Men også i andre deler av helsevesenet, offentlige etater og i legemiddelindustrien trengs flere farmasøyter enn utdanningene klarer levere. Norge har en egen problemstilling knyttet til sikker forsyning av legemiddel, og til dette trengs flere farmasøyter. Så økningen i studieplasser er kjærkommen for hele samfunnet. Den store importen av farmasøyter vi har sett i flere år er vel også stoppet opp med pandemien, sier han i en kommentar på nettsiden til instituttet.

Nok kapasitet

Schultz tar utfordringen med en 14 prosent økning av studentmassen på strak arm.

— Når vi skal flytte til det nye Livsvitenskapsbygget i 2024, har det uansett ligget en forventing eller et krav til oss om at studenttallet skal opp, så vi har alt snakket om ei gradvis opptrapping. Nå kommer den første økningen et år eller to før vi kanskje hadde tenkt, men det skal gå bra, sier han og understreker at det er en ufravikelig forutsetning at plassene blir finansiert. 

Med høye søkertall må farmasi avvise godt kvalifiserte søkere hvert år, og Schultz er heller ikke bekymret for at økningen vil senke kvaliteten på studentene.