Hanne Thorbjørnsen Suttie: Ballettdanseren som falt for farmasien

Tidlig på morgenen er det stille og rolig på Sandvika Storsenter. Butikkene er ikke åpne, og noen få morgenfugler tar sin ­første kopp på kafeen. Foran det ene av Apotek 1s filialer i senteret er gitteret nede, men innenfor ser vi en rakrygget og lettbent skikkelse i apotek­uniform, som kommer oss smilende i møte.

Hun er farmasøyt, men blir litt overrasket når folk kommer bort til henne og sier: «Jeg ser du er farmasøyt. Kan du hjelpe meg?»

— Jeg kvepper jo til litt hver gang ennå. Det er jo liksom danser jeg er, sier hun med et stort smil når vi har funnet plass på en rolig kjøpesenterkafé med hver vår cappuccino.

Les også: Glitter og mas

Er du farmasøyt eller er du danser

Hanne Thorbjørnsen Suttie (48) har jobbet på Apotek 1 i drøye to år og har vært reseptarfarmasøyt like lenge. Danser derimot har hun vært siden hun var fire og et halvt år gammel, og fra hun var 19 til hun ble 41 år gammel, var hun en av Norges ytterst få profesjonelle ballettdansere ansatt i Nasjonalballetten ved Den Norske Opera & Ballett.

Likte disiplin bedre enn rosa tyll

Da hun var fire og et halvt år, fikk lille Hanne prøve seg på Fernanda Sparre Smiths ballettskole i Asker. Det var ikke en skole som la vekt på rosa tyll, lek og at alle alltid har noe å vise frem på scenen. Sparre Smith var en streng, dyktig og engasjert lærer med mye vekt på teknikk, trening, historiske dansestiler og disiplin.

— Men jeg ble hekta med en gang. Det var danseglede, disiplin og musikkforståelse. Hun hadde orden i alt, og jeg er så glad for at jeg fikk den starten, sier Suttie.

Fra da var det bare dans for henne, og da hun ble ti, startet hun på Operaens ballettskole.

— Jeg skjønte at jeg bare ville danse mer og mer.

Gjennom resten av barneskolen og ungdomsskolen var det ballett de fleste kvelder. Da hun startet på videregående, kom hun inn på Fagerborg videregående skole som hadde samarbeid med ballettskolen på Operaen om en ballettlinje.

Allerede mens hun gikk på videregående, fikk hun roller i balletten, og etter to år var det slutt på skolegangen.

— Da var jeg heldig og fikk tilbud om å bli aspirant i nasjonalballetten.

Og som 19-åring ble Hanne Thorbjørnsen Suttie fast ansatt i Nasjonalballetten.

Alltid vært nysgjerrig på farmasi

Etter 22 år som ballettdanser nådde hun Nasjonalballettens pensjonsalder på 41 år, og hun måtte finne noe nytt å gjøre.

— Det har hele tiden ligget der. Man vet jo det, at når man er 41, så er man ferdig som utøvende der, og det er lenge igjen, sier hun.

Mange fortsetter innen ballett og dans. Selv fikk hun de siste årene i balletten være ansvarlig for innstudering og lærte bort koreografi, og like etter at hun sluttet, fikk hun forespørsler om å undervise på Operaens ballettskole. Hun gjorde det i en periode, setter pris på å være i miljøet og jobbe med unge, lovende dansere og vil gjerne gjøre det innimellom, men hun hadde ingen drøm om å koreografere eller undervise.

— Jeg hadde ikke det drivet mange har. Jeg tenkte alltid at jeg hadde lyst til å gjøre noe annet. Selv om jeg sluttet tidlig på skolen, likte jeg skolefagene, og spesielt realfagene, sier hun og var egentlig aldri i tvil om hva hun ville.

— Det med farmasien hadde vært der veldig lenge. Helt fra tidlig i 20-årene var det noe jeg visste jeg hadde lyst til. Jeg har alltid syntes at legemidler er interessant. Jeg er nysgjerrig på hva de gjør med kroppen, når er det behov og når er det ikke behov?

Krevende studier

Som ung satset hun fullt og helt på balletten og fullførte ikke videregående.

— Jeg var målbevisst. Å danse var det eneste jeg ønsket på det tidspunktet. Jeg skjønte at her måtte jeg bare satse fullt og helt, og jeg gikk ut uten studiekompetanse.

Hun begynte først å reflektere over hullene i utdanningen da hun gikk ut i fødselspermisjon. Som hos toppidrettsutøvere er det ingen garanti for at du kan fortsette på samme nivå etter en fødsel.

— Jeg ønsket å danse på mitt toppnivå og ønsket å vite at jeg kunne gå videre på noe annet hvis det ikke var mulig.

Hun benyttet muligheten til å ta opp fag og fullføre videregående, og etter å ha fylt på med kjemi, var hun klar for farmasistudiene.

Suttie fortsatte med danseundervisning i første omgang, men det viste seg fort at det ble for krevende med familie, jobb og studier, og hun måtte bruke mer fokus på studiene. Farmasi er et fag som krever mye innsats, og selv om hard jobbing ikke er ukjent for en profesjonell ballettdanser, så var det en helt annen måte å tenke på og jobbe på. I tillegg kreves det en omstilling når en skal starte noe helt nytt.

Mye obligatorisk undervisning og praktiske øvinger gjorde at hun følte hun kom seg fort inn i det, og hun ble godt mottatt av de andre studentene som stort sett var nesten halvparten av hennes alder, men hun erkjenner at det var mye jobb.

— Jeg har ikke angret et sekund på at jeg tok den utdanningen nå, men at det var tøft, det var det, sier hun og er takknemlig overfor en tålmodig og hjelpsom familie.

Les også: Torleif Haugland: Farmasøyten som ikke vil sitte stille i sjekta

Likheter mellom ballett og apotek

Suttie trivdes godt med faget, s­ynes det var fascinerende å studere galenisk farmasi og jobbe på lab, men det var fremdeles legemidlenes virkning på kroppen hun synes var mest interessant. Det ble enda mer interessant da hun kom ut i praksis og fikk benytte kunnskapen i møte med de som bruker legemidlene. Eneste ankepunkt hun har fra utdanningen er at hun savnet litt mer kunnskap om lovverket rundt ekspedering og utlevering av legemidler da hun startet i praksis.

— Det er noe du møter hele tiden, og jeg kunne tenkt meg å ha vært litt tryggere på det da jeg gikk ut i praksis, medgir hun.

Arbeidet i apotek ga mersmak, og så fort hun var ferdig utdannet i 2017, fikk hun jobb på Apotek 1 Inforama i Sandvika Storsenter.

— Jeg trives godt med å være i apoteket. Det å møte kunder og pasienter og kunne veilede og gi råd. Det er det jeg trives med. Farmakologi og samfunnsfarmasi henger veldig sammen. Det å kunne forklare legemidlenes funksjon på en forståelig måte for kunden. Det synes jeg er spennende, sier hun og legger til at hun finner likheter med dansekarrieren.

— Selv om det ikke er helt sammenliknbart, så er det noe med den formidlingen som er i begge yrker.

I apoteket har hun varierte og interessante oppgaver, alltid noe nytt å lære, gode kolleger og et godt miljø, og hun har foreløpig ingen ønsker om annen jobb eller videre utdanning.

Sju år uten ballettsko

Den dagen vi er på besøk, er vi så heldig at tåspisskoene ligger i Sutties skap i garderoben bak resepturen. Hun er ikke vanskelig å be, og til stor glede for kolleger og kunder i apoteket får vi en liten oppvisning i gamle kunster.

Hvor mange timer hun har hatt skoene på, eller hvor mange timer hun har brukt på vedlikehold av de gamle modellene, har hun ikke tall på. Nå er det sju år siden hun har hatt dem på, men hun er lett oppe på tå og finner enkelt posisjoner som er like naturlig for henne som å gå.

Ballett er hardt for kroppen

Suttie har ikke tatt på skoene og danset siden hun sluttet i balletten, men ikke fordi hun ikke vil.

— Jeg trener, men jeg danser ikke. Ballett sliter på kroppen. Det kjenner man jo, sier hun og forklarer at alle de klassiske bevegelsene har utgangspunkt i utadrotasjoner i hoftene. Hun har måtte trene hardt for å få rotasjonene til skikkelig og har hatt hoftevondt etter endt karriere. Det er ikke alle som har anatomi som ligger for de bevegelsene. Nå vil unge, håpefulle ikke engang bli tatt inn hvis de ikke har riktige fysiske forutsetninger.

— Jeg savner det jo, og jeg skulle gjerne trent litt ballett, men jeg går på zumba og synes det er gøy. Jeg løper, svømmer, går på ski om vinteren og padler kajakk i havet med mannen min om sommeren.

Hun tar også på seg litt undervisning på lokale ballettskoler og i Dansefot, som er et opplegg i regi av Akershus fylke.

— Det er gøy å få lov til å jobbe med dansen.

Mange store ballettopplevelser

Suttie får et litt drømmende blikk når hun tenker tilbake på tiden med skoene på. I løpet av 20 år deltok hun på mange store produksjoner i forskjellige roller – fra Clara i Nøtteknekkeren og svane, prinsesse og dronning i Svanesjøen til utfordrende danseroller i andre oppsetninger og dronning og mor i Tornerose.

— Det blir alltid en del mødreroller på tampen, ler hun.

— Det er så mye jeg har fått sjansen til å være med på, fortsetter hun og trekker blant annet frem opplevelser fra Romeo og Julie, som hun har vært med i flere ganger siden hun spilte Rosalinde og en venninne av Julie i sin første oppsetning av stykket i 1992.

— Fra å være venninne og ballgjest til å få lov å være lady Capulet sammen med mannen min som lord Capulet, synes jeg var veldig morsomt, smiler hun.

Mannen Richard Suttie, som opprinnelig er fra England og utdannet ved Royal Ballet School, startet i Nasjonalballetten omtrent samtidig som henne.

— Vi har egentlig vært sammen siden det.

Richard Suttie har danset alle de store solist­rollene i balletten og er nå leder for ­ungdomskompaniet og assisterende ballettsjef ved Nasjonalballetten.

Verden rundt med Peer Gynt

Hanne Thorbjørnsen Suttie fikk med seg en stor norgesturné og var med på en samarbeidsturné mellom Nasjonalballetten og Nationaltheatret hvor de spilte Peer Gynt i mange land. Hun rakk også å være med på at operaen og balletten flyttet fra Folketeateret til Bjørvika i 2008.

— Det var fantastisk gøy å få være med på det, sier hun og minnes den store overgangen fra de trange, gamle lokalene til storsatsingen som fulgte med ny, stor og profilert bygning. Det ble flere dansere, flere forestillinger, mer publikum og mye oppmerksomhet.

— Det var sånn wow. Nå ble Nasjonal­balletten virkelig satt på verdenskartet!

Kundene spør om mye rart

Suttie føler hele tiden hun kan trekke veksler på sin gamle karriere i sin nye som farmasøyt. På samme måte som i dans, er det stadig noe nytt å lære seg og noe du må trene på innen farmasien.

— Jeg ser det som mye likt i det jeg allerede har gått gjennom. For å kunne formidle på en god måte, så nytter det ikke bare å lese på det og tro at det kommer av seg selv. Du må hele tiden trene og strekke deg for å bli bedre og for å kunne prestere, men nå er det ikke jeg som er i fokus, nå er det kunden og pasienten.

Som farmasøyt i apotek ser hun at det hele tiden er viktig å være oppdatert og vite hvor hun finner pålitelig informasjon.

— Kundene spør om alt mulig rart. Mange kan mye, og mange googler seg frem til mye og tror de kan mye, men er ikke så kildekritiske.

Arbeidet med kundene, spesielt når hun treffer folk i sårbare situasjoner som trenger hjelp, er givende. Hun forteller om gode opplevelser fra inhalasjonsveiledning når hun innser at pasienten har brukt apparatet feil i mange år og at hun kan være med på å gjøre pasientens liv bedre.

— Den biten liker jeg godt.

Samtidig er hun fullt klar over at apotek også er butikk, og hun har ingen problemer med å være selger så lenge det gjøres med faget som bakgrunn.

— Den balansegangen der kan være utfordrende, erkjenner hun.

Superheldig

Farmasien gir henne mye og hun opplever at det er et godt miljø på apoteket og innen farmasien, men det skal litt til å erstatte det hun har brent for siden hun var liten med et stort, tett miljø som tilbringer mye tid sammen og er som en familie.

— Det er selvfølgelig et savn. Du savner dansen og utfoldelsen, og du savner kolleger, ikke bare innenfor balletten, men å være i det huset, det er så mange folk. Det er et kjempesavn, sier hun og forteller varmt om å reise inn til Bjørvika etter jobb en lørdag kveld.

— Jeg elsker å være publikum i operaen. Bare synke ned og nyte musikken. Det er noe jeg har savnet: musikken.

Samtidig er det ikke slik at hun leser dansemagasiner, bare er sammen med gamle dansevenner og snakker dans med mannen sin i hvert ledige øyeblikk. Hun håper etter hvert å kunne danse litt på fritiden og synes det hadde vært stas å kunne undervise ballett innimellom, men setter pris på at livet endrer seg og nå handler om noe annet.

— Jeg trives veldig godt med det valget jeg har gjort. Og jeg føler meg superheldig som har fått muligheten til å følge to drømmer og to karrierer, sier hun.

— Og selv om jeg alltid vil føle meg som en danser, så føler jeg at farmasien tar en større og større del av meg, og at jeg tenker mer og mer som en farmasøyt, legger hun til med et smil.

(Publisert i NFT nr. 9/2019 side 38-41)