Christina Westerveld Haug mener konsulentarbeid gir frihet

Farmasøyt Christina Westerveld Haug er daglig leder i konsulentselskapet Consulting West i Ørje som hun var med på å starte i 2017. Hun gikk til bransjen for å kunne styre sin egen hverdag.

— Det jeg synes er veldig bra med å jobbe som ­konsulent, er at du har den friheten, du kan gjøre det du har lyst til.

Les også: Christina Westerveld Haug: Farmasøyten som trives best utenfor komfortsonen

Noen jobber som konsulent i en overgangsperiode, mens andre starter selskap for å bygge selskapet. ­Westerveld Haug har tenkt å satse på firmaet, men har ingen ambisjon om å bygge det stort.

— Dette skal være vår plattform å jobbe ut fra, kunne ha den friheten vi vil ha og ha en god hverdag. Det er en enorm frihet, medgir hun.

Les også: Teriak tilbyr konsulenter som faktisk vet hva et legemiddel er

Stort behov for QP

Som konsulent jobber hun med oppstartsselskap, noen som driver innen helse, men også andre bransjer, og hun tar først og fremst oppdrag innen ledelse og utvikling, men noen ganger får hun testet sine gamle ferdigheter og har blant annet tatt et par oppdrag som QP (kvalifisert person).

QP-arbeid er ikke hennes satsingsområde, men hun tror det kan være noe å satse på for de som vil prøve seg på egen hånd som konsulent.

— Det er et behov der, altså, slår hun fast.

I det hele tatt er det mange muligheter for de som skaffer seg spesialkompetanse. Hun har selv lett etter spesialiserte farmasøyter eller kjemikere til selskap hun jobber med.

— Det er veldig få som har det i Norge. Jeg tror det kan være lurt å opparbeide seg spesialkompetanse innenfor det regulatoriske innenfor legemiddelutvikling, kvalitetssystemer, QP og alt det der.

Les også: Erfaren farmasøyt­konsulent anbefaler flere å teste bransjen

Få som har farmasøytisk kompetanse

Westerveld Haug har bygget mye erfaring og tatt ekstra utdanning siden hun studerte, men føler hun har god nytte av farmasikompetansen sin som konsulent uansett oppdrag. Hun mener farmasøyter har flere muligheter enn de ofte tror.

— Jeg tror det blir mer og mer behov for den kompe­tansen både i farmasien, men også andre bransjer. Mye av den kompetansen man opparbeider seg som farmasøyt, særlig etter man er ferdig å studere, sånn som kvalitet og regulatorisk arbeid. De tingene er det få som kan, sier hun.

Les også: Farmasøyter må ikke være redde for å søke konsulentjobb

Må kunne selge seg og tåle risiko

Westerveld Haug vet det er mange farmasøyter som ikke føler seg tilpass i usikkerheten som følger med konsulentyrket.

— Jeg tror at grunnen til at dette har vært en liten del av det farmasøyter har drevet med før, er at farmasøyter ofte er en spesiell type mennesker. De er kanskje ikke så glade i å gå ut og selge seg, og det må man faktisk gjøre. Og man må kunne leve med risiko. Når du er i et ­konsulentselskap, så er det kanskje ikke jobb hele året. Du må kunne ta høyde for at det er en måned eller to hvor du ikke har så mye å gjøre og at det kanskje ­kommer dobbelt så mye måneden etter. Det er ikke sikkert alle farmasøyter synes det er ålreit. De vil kanskje heller ha forutsigbare arbeidstider og en fast inntekt, sier hun.

Om en liker det eller ikke, så tror hun det vil være lurt å tenke i de baner. Arbeidslivet endrer seg stadig og ­digitalisering og automatisering fjerner noen av de ­tradisjonelle farmasøytoppgavene, og det blir større behov for farmasøyter som enten er mer spesialiserte eller mer fleksible. Noe hun også tenker studiestedene bør ta inn over seg.

— Når du går på farmasi, så blir du ikke så veldig risikovillig underveis. 

(Publisert i NFT nr. 4/2021 side 20)