I aulaen på Oslo katedralskole tar en ­upåklagelig kledd Ernst Bjerke imot NFT tidlig en mandag morgen. Bjerke er samlingsforvalter i det som antakelig er Norges best gjemte og unike bokhemmelighet – Christiania Kathedralskoles Bibliothek – Katedralskolens gamle bibliotek. I 2016 ble biblioteket ytterligere styrket med apoteker Kjell-Erik Andersens samling bestående av 50 hyllemeter farmasihistoriske bøker.

— Dette er den største og mest verdifulle bokgaven biblioteket har mottatt siden 1800. Det er en enestående samling. Den er anlagt som en dokumentasjon av farmasiens ­kulturhistorie i veldig bred forstand over 500 år og vel så det, sier Bjerke.

Les også: Farmasihistoriewiki

Satte overskuddet i boksamlingen

Cand.pharm. Kjell-Erik Andersen (1942–2010) var apoteker med hjerte som banket hardt for faget. Han jobbet både i apotek, industrien og Helsedirektoratet og var ­engasjert i Norsk Farmasøytisk Selskap. Etter hvert etablerte han produksjon av ikke-­sterile våtvarer ved Ås apotek.

— Der produserte de alt som var av ­hostesafter, Bergensk brystbalsam og hva alt heter for apotekene. Da det begynte å gi god avkastning, mente han boksamlingen var en måte å pløye det tilbake i faget, forklarer Bjerke.

Andersen ville at samlingen skulle brukes. Deler sto stilt ut i apoteket, og han lånte ut bøker til forskere og utstillinger. Etter at den kom til Katedralskolen, har det allerede vært flere forskere og studenter som har interessert seg for samlingen. Én forsker på bruk av en spesifikk plante gjennom ­århundrene, én har sett på legemiddel­priser, én ­studerte en venerisk sykdom på 1700-­tallet og Natur­historisk museum samarbeider med Kultur­historisk museum om et stort forskningsprosjekt om plantebruk og har hatt god nytte av samlingen.

Bjerke understreker at han heller ikke ­sitter og ruger på farmasisamlingen eller resten av biblioteket. Alle bøkene er ­tilgjengelig for alle som er interesserte, fra vanlige nysgjerrige til forskere.

— Noen ting er skjøre, men som ­hoved­regel kan en si at jo eldre en bok er, jo høyere ­kvalitet er det både på ­materialene og ­arbeidet. En 1500-tallsbok i ­fornuftig stand tåler langt mer enn en moderne paperback. Og bøker er laget for å ­brukes som bøker. Det er en 2000 år gammel ­teknologi som er laget for å leses og blad i. Det tåler de.

Unik samling: Det finnes kanskje flere farmahistoriske bøker i andre biblioteker, men som samling er Andersen-samlingen alene i sitt slag.

Fra 1400-talls inkunabel til Agatha Christie

I samlingen er det bøker fra 1483 til 2010 på alle europeiske språk og noen mer ­eksotiske. Den inneholder alt fra eldre ­nordiske legebøker fra renessansen, ­urtebøker fra middelalderen og farmakopeer til populærmedisinske bøker fra opplysningstiden, nyere oppslagsverk og en og annen roman med farmasitema.

— Det er en artig ting med samlingen. Andersen har plukket med seg kriminal­romaner hvor det er gjort spesielt ­utspekulerte giftmord eller farmasien spiller en spesiell rolle. Det er en samling som er veldig usnobbete. Det finnes bøker som er verdt hundre tusener, men samtidig har han ikke kviet seg for å ta med en bok til en tier hvis den hørte hjemme her, sier Bjerke.

Selv om samlingen ikke er bygd opp etter strenge vitenskapelige eller bibliotekfaglige kriterier, mener han den har en klar rød tråd som snirkler seg gjennom farmasi­historiens mange temaer og fasetter.

— Det er bøker som henger ganske tett sammen på sett og vis. Det er en ­avrundet gjennomtenkt helhet, sier Bjerke som ­forklarer at Katedralskolens mulighet til å ta imot og bevare bøkene som en egen ­samling, er noe av grunnen til at den havnet hos dem – noe han er glad for.

Første norske trykk? Tillegget om rosmarinoljes synderlige kraft i Aalborgs legebok er kanskje det første som ble trykket i Norge.

Les også: Henrik Ibsen – forfatter og farmasøyt

De lærdeste Lægers Urtegaarde

Ikke bare ga gaven biblioteket et helt nytt fagområde, men den føles nesten som en gave til ham som er vitenskapshistoriker med 1800-talls naturvitenskap som tema og fascinasjon for bøker som gjenstander og samlinger som grunnlag for vitenskap.

— Samlingen passet meg sånn sett som hånd i hanske, smiler han.

Planen var hele tiden å lage en trykksak om den nye samlingen.

— Men underveis i arbeidet ble det ­morsommere og morsommere, og teksten ble lengre og lengre. Til slutt ble det en bok ut av det.

Boken De lærdeste Lægers Urtegaarde kom ut i 2018 og tar for seg rundt hundre av bøkene i samlingen.

I løpet av arbeidet synes Bjerke noe av det interessante har vært å se hvordan ­farmasien har utviklet seg gjennom ­historien, ikke minst hvordan den i en periode er tett knyttet sammen med både botanikk, matlaging, kjemi, alkymi, magi og legevitenskap og hvordan faget etter hvert ble mer vitenskapelig og det ble mer klare skiller mellom de forskjellige fagene. Han har også latt seg fascinere av hvordan han fant igjen de samme illustrasjonene av ­planter og beskrivelser av remedier i bøker gitt ut med flere hundre års mellomrom.

— Samlingen illustrerer veldig godt ­hvordan bøker er forutsetningen for den standard­iseringen som er helt nødvendig for at en skal komme noen vei med dette her. At man snakker om de samme ­plantene og stoffene og beskriver de samme ­prosessene. Bøker har vært en helt ­grunnleggende forutsetning for at man skal kunne drive vitenskap.

Som selverklært bibliofil, synes han også det er interessant hvordan bokeksem­plarene i seg selv har blitt produsert og brukt. Noen er vakre. Han viser frem en bok av svineskinn, eikepermer, dekor i blindtrykk og messingspenner.

— Det er en bok du ser for deg ligge i et kloster, og det har denne faktisk gjort.

Rett fra klosteret: Boken Ein new Arzney Buch av Christoph Wirsung har vært oppslagsverk i et kloster. Nå er den i biblioteket på katedralskolen.

Andre bøker er velbrukte, utslitte og full av egne notater – kanskje av flere eiere ­gjennom år­hundrer – etter å ha ligget fremme på arbeidsbenken til en apoteker eller en alkymist.

Les også: Utvikling av nye legemidler – en tusenårig tradisjon

Hjerte av mumie og ­magiske formler

Bjerke har også oppdaget mange små ­finurligheter i bøkene. De kan være ­mor­-
somme, men viser også hvordan ­tanke­settet har endret seg frem til vår tid.

I flere av bøkene er det skrevet inn egne oppskrifter og formularer for hånd. Alt fra urteblandinger mot feber til magiske ord og setninger du kan skrive på brød for å ­helbrede vond hals eller rabies.

På et tidspunkt i botanikkhistorien var det en større diskusjon om ender vokser på trær eller ikke, som det er mulig å følge gjennom flere av bøkene i samlingen.

Bjerke beskriver også noen miks­turer som ganske sikkert ikke ville passert dagens ­kliniske studier.

— Det er enkelte av disse medikamentene fra 1500–1600-tallet som inneholder flere hundre ingredienser hvor man skal ha litt hjerte av mumie og andre litt eksotiske ingredienser som mose som har vokst på hodeskallen til henrettede mordere.

Før moderne kjemi ble en moden ­viten­skap ble det funnet en del stoffer som hadde umiddelbart positive egenskaper og beskrives entusiastisk i legebøker.

— Det var mye bruk av tungmetaller og sånn i behandlinger. For eksempel ­antimon – et giftig tungmetall som fikk fart på systemet og renset ut alt. Det hadde en umiddelbar, repliserbar og demonstrerbar effekt, smiler han.

Tydelig beskrivelse av medisinsk effekt: En av de mer fiffige illustrasjonene i samlingen viser fikenenes egenskaper.
Abrakadabra: Hvis du har halsbetennelse, kan du skrive denne besvergelsen på et flatbrød, knekke av en linje og spise hver dag. Etter ni dager blir du frisk.

Fra Oslos viktigste bibliotek til hemmelighet i kjelleren

Kjell-Erik Andersens samling på rundt 2500 bind har fått plass bak glass i Abelrommet på skolen. Like ved ligger hoveddelen av det gamle biblioteket med rundt 50 000 bøker fra høymiddelalder og frem mot vår tid. Det er antakelig bare de mest bokinteresserte som kjenner til ­biblioteket som ligger godt gjemt i kjelleren på Katta, men for 300 år siden hadde det en helt annen posisjon.

— Før universitetet ble oppdrettet, så var Katedralskolen den store og viktigste ­undervisnings- og vitenskapsinstitusjonen her i byen, sier Bjerke.

Biblioteket ble opprettet i 1663, men alt utenom én bok brant opp under ­bybrannen i 1686. I 1720 ble det åpnet en lesesal for publikum og biblioteket hadde sin ­hundre­-
årige storhetstid. Det hadde flere ­offentlige oppgaver og var blant annet offentlige biblio­tek med Deichman som underavdeling. Under ­krigen tok tyskerne over bygningen og ­biblioteket ble stuet bort. Etter krigen ble det nye biblioteket etablert og det gamle ble satt i kjelleren. Der sto det og ble brukt av en og annen forsker som klarte å lete seg frem.

Norske pirater

Ut på 2000-tallet besluttet stiftelsen som eier skolen å satse på det gamle biblio­teket. Lokalene ble ­pusset opp, og i 2014 ble Bjerke ansatt. Der har han ansvaret for historiske bokskatter som en førsteutgave, en andre­utgave og første danske oversettelse av Adam Smiths Wealth of Nations, den første dansk-­norske farmakopeen, første­utgavesamlinger av ­tidligere elever som ­Henrik Wergeland og Johan Herman Wessel, et oppslagsverk fra 1483 (fra Andersen-samlingen) som ­antakelig har en av de første beskrivelsene av Norge – ligger ytterst på Europa, lyst hele som­meren, livnærer seg som pirater og isbjørn – og en utgave av Aalborgs legebok trykt av Tyge ­Nielssøn som flyttet til Norge og ble landets første boktrykker i 1642. I en del av bøkene er det i 1643 trykket et kapittel om rosmarinoljes synderlige kraft.

— Vi regner med at Nielssøn kom til Norge på høstparten i 1642. I så fall er dette ­kanskje det første trykket som er gjort i Norge, sier Bjerke med en viss andektighet.

I tillegg til bøkene har de en liten ­museums­avdeling hvor de blant annet stiller ut samlinger av vikingtidsfunn og meteoritter de har fått i gave.

Bokkjærlighet: Informasjonen i bøkene er én ting, men Ernst Bjerke er like fascinert av selve bøkenes utforming og merker etter bruk gjennom århundrer.

(Publisert i NFT nr. 8/2019 side 20-23)