Diskusjonene om legemiddelmangel er et hett tema som for lengst har blitt en fast gjenganger i store og små medier langt utenfor farmasøytiske og medisinske miljøer. Samtidig har diskusjonene en tendens til å bli krisemaksimerte diskusjoner om globale markedskrefter og politikk langt utenfor Norges kontroll.

— Jeg føler en form for maktesløshet og litt apati når jeg hører diskusjonene om legemiddelmangel. Da kjenner jeg veldig på at: du verden her er det store grep som må tas for at vi skal komme til roten, sa administrerende direktør Per T. Lund i Apotekforeningen da han ønsket velkommen til foreningens frokostmøte om legemiddelmangel hvor Apotekforeningen hadde måtte bytte lokaler for å få inn alle de nær 150 interesserte.

Les også: Legemiddelmangel sliter på apotekkundenes tillit

Kan ta grep i apotekene

Apotekforeningen ønsker å ta diskusjonen ned på jorda og inn i apotekene. Derfor har de gjennomført en undersøkelse for å få fakta på hvor stort problemet faktisk er for norske apotekkunder og for å ha et grunnlag for mulige tiltak.

— Vi må forholde oss til situasjonen som er i Norge. Vi i apotekene er ikke de som leser om dette i avisene og løfter oss filosofisk og tenker på hva slags politisk grep som må tas på sikt for å løse problematikken. Det er vi som må løse det hver eneste dag i møte med pasientene, og pasientmøter i apoteket er det altså 52 millioner av i året, sa han.

Etter å ha sett resultatene fra undersøkelsen er han mer beroliget – spesielt på vegne av apotekene og pasienter som får sine medisiner fra apotekene som undersøkelsen gjaldt.

— Helt håpløs er ikke situasjonen. Det gjøres en kjempeinnsats som gjør at vi klarer å bøte på mye av det som oppstår, konkluderte han før han ga ordet til seniorrådgiver i Apotekforeningen, Janne Smedberg, som har gjennomført undersøkelsen og direktør for næringspolitikk, Oddbjørn Tysnes, som hadde i oppdrag å sette resultatene inn i en større sammenheng. 

Stor interesse: Nansensalen på Thon Conference var stappfull da Oddbjørn Tysnes og Janne Smedberg la frem resultatene fra Apotekforeningenes undersøkelse.
Stor interesse: Nansensalen på Thon Conference i Oslo var stappfull da Oddbjørn Tysnes og Janne Smedberg la frem resultatene fra Apotekforeningenes undersøkelse.  

Nesten 600 000 får ikke medisinen 

Janne Smedberg presenterte tallene fra undersøkelsen. Tallene hennes viser at pasienten ikke umiddelbart fikk legemidlet som stod på resepten i 3,6 prosent av alle reseptekspedisjoner i kartleggingsperioden som var i mars 2019. Det tilsvarer nesten to millioner ganger i året. I de aller fleste tilfeller klarer midlertid apotekene å skaffe pakningen som står på resepten eller et fullgodt alternativ

— Pasienten gikk tomhendt eller uten en umiddelbar løsning imellom 0,5 og 1,1 prosent av tilfellene. Disse tilfellene har potensielt størst betydning for pasienten og utgjør mellom 264 og 581 000 reseptekspedisjoner dersom du ekstrapolerer tallet til hele markedet, sa hun.

Rasjonering er et alternativ

Direktør for næringspolitikk, Oddbjørn Tysnes, tok forbehold om at undersøkelsen er tatt over en kort periode og at hvilke legemidler som mangler endrer seg. Likevel mener han undersøkelsen gir grunnlag for å diskutere noen tiltak.

Undersøkelsen viser blant annet at en stor del av rapporterte mangler gjelder et lite antall legemidler.

— Når det er så stor konsentrasjon av legemiddelmangel på noen få legemidler, så betyr det ganske enkelt at vi kan hjelpe mange pasienter med å fokusere på de legemidlene det er mangel av, sa han.

Han trakk også frem at noen av legemidlene som det har vært mye mangel på også er legemidler som det selges mye av.

— Det er et ganske interessant funn fordi det viser at det er ganske mange legemiddelpakninger tilgjengelig i markedet av legemidler som mangler. 

Det gir videre grunnlag for å vurdere tiltak. Blant annet diskuteres rasjonering. Det kan innebære færre medisiner til hver pasient eller prioritering av pasientgrupper. 

— Det er tiltak som ville vært meningsløse hvis markedet var tomt, også er det tiltak som kan være meningsfylte hvis det faktisk er en god del legemidler i markedet, men ikke nok til alle. De funnene vi har gjort i denne studien, de indikerer at rasjonering i noen tilfeller kan være et effektivt tiltak. 

Noen legemidler er for billig

Tysnes viste også til at det oftere er mangel på legemidler som ikke står på byttelisten, at det sjeldnere er mangel på medisiner hvor det finnes generika, at det sjeldnere er mangel på legemidler som er på trinnprisordningen og at billige legemidler oftere mangler.

— Størst relativ mangel er det på de aller billigste legemidlene. 

Det gjelder blant annet Levaxin som koster 80 kroner inkludert moms for tre måneder.

— Trekker du fra moms og apotekavanse, står det igjen 33 kroner som er til fordeling på produsent, importør og grossist og skal dekke alle kostnader. Da sier det seg selv at det er ikke mye rom for lønnsomhet i et slikt regnestykke og da blir den utsatt. 

Han mener det derfor bør vurderes om prisen kan økes på noen legemidler for å gjøre det mer økonomisk interessant.

Vurderer bransjestandard

Tysnes påpekte til slutt at apotekene klarer å tilby gode løsninger til pasientene i mellom 99 og 99,5 prosent av tilfellene.

— Også må vi huske på at det antallet kundemøter som er igjen likevel er høyt, og det kan være fryktelig alvorlig for de mange hundre tusen menneskene som det rammer, sa han og slo fast at det ikke er noe apotekene kan slå seg til ro med. 

I tillegg til de fra foreningen fortalte Kristin Fodstad og Chris Jacobs fra Apotek 1 hvordan apotekene forholder seg til legemiddelmangelen. 

Lund avrundet dagen med å slå fast at Apotekforeningen og apotekene fortsetter å jobbe med grep for å avhjelpe legemiddelmangelen basert på undersøkelsen. Blant annet vil de ta initiativ til å utarbeide en bransjestandard.