Legemiddelmangel sliter på apotekkundenes tillit
Apoteker Hanne Andresen frykter at kundene mister tilliten til apotekene og farmasien som følge av legemiddelmangelen, hvis den ikke håndteres bedre.
Legemiddelmangel har mange og komplekse årsaker og er et problem de ansatte i apotek møter daglig. Spesielt er det utfordrende i møte med kundene som tar det som en selvfølge at det skal være mulig å hente ut medisinen legen har forskrevet.
— Det er noe som er vanskelig å forklare pasientene som ikke får legemidlet sitt, sa apoteker Hanne Andresen ved Maura Apotek under frokostmøtet om legemiddelmangel i regi av Norges Farmaceutiske Forening og Norsk Farmasøytisk Selskap som ble avholdt i Oslo tirsdag.
— Vi kan ikke si at det er en batch som ikke er blitt godkjent eller tilsvarende. Det er det vanskelig for forbrukerne å forstå.
Les også: Mangelsenteret frykter brexit kan gi legemiddelmangel
Mye jobb
Andresen brukte sitt eget apotek som eksempel og viste til at det i forrige uke var 70 forskjellige legemidler (forskjellige varenummer, så det kan være samme legemiddel med ulik styrke) de skulle hatt på lager, men som de ikke har. En del har alternativer, men det er mange uten gode alternativer og som gjør at de må over på andre virkestoffer.
I apotekene jobber de aktivt for å være i forkant og for å hjelpe den enkelte kunde med å skaffe legemidler. De sjekker mangellisten og prøver å ta inn alternativer, sjekker med andre apoteker eller andre løsninger.
— Mitt inntrykk er vel at for de fleste så klarer vi å finne løsninger, men det krever mye, sa hun og tror det er mulig å gjøre noen av de prosessene enklere.
Uklar informasjon skader tilliten
Apotekeren hadde med seg en ønskeliste over tiltak hun fra sitt ståsted i kontakt med kundene ser behov for.
Øverst på listen står presis informasjon. Når det ikke er samsvar på listene til Legemiddelverket og grossisten, og listene sier legemidlet skal være tilbake før det faktisk skjer, gjør de situasjonen enda vanskeligere.
— Det går på tilliten løs. Kundene blir usikre, sa hun.
— Vi må ha presis informasjon, og det er bedre at grossist sier to uker, også får vi en positiv overraskelse før.
Hun ønsker også tilgang på grossistenes lagerbeholdning, nå er det én grossist som ikke gir tilgang, og at apotekene skal ha tilgang på hverandres lagerbeholdning slik at alle vet hva som finnes og hvor det finnes. Nå er det arbeidskrevende å få klarhet i det.
— Jeg skulle ønske vi får se hva som er tilgjengelig i Norge og hos hvem. Det er ikke noe vi skal konkurrere på, slo hun fast.
Legemiddelverket har gjort det lettere å skaffe alternativer fra utlandet, men hun mener det kan bli enda bedre og forenkles. Hun håper også de nye apoteksystemene tilrettelegger for bedre prosesser.
Ulogisk regelbrems
GDP-regelverket (God distribusjonspraksis) har også gitt utfordringer for apotekene. Det gjør at apotekene ikke kan kjøpe fra andre apotek, og det gjør at det ikke er mulig å levere varer tilbake til grossist senere enn ti dager etter kjøp.
— Det gjør at det ligger varer ute i apotek som kunne vært bedre utnyttet. Det skulle vært returnert til grossist og solgt til de som virkelig trenger det. Det er vanskelig å forstå logikken i det. Det er varer som er salgbar til kunde, men det er ikke varer som er salgbar tilbake til grossist og andre apotek.
Etterlyser bedre kommunikasjon med fastlegene
I tillegg til Andresen holdt Anne Markestad, rådgiver ved Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten (Mangelsenteret), Geir Jørgen Bekkevold (KrF), leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Eddy Kjær, generalsekretær i Stoffskifteforbundet, Susanne Gotteberg, fastlege Markveien Legesenter og kirsten Hjelle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet innlegg.
Fastlege Susanne Gotteberg påpekte også problemet med at pasientene mister tillit og motivasjon. Det kan videre føre til feil legemiddelbruk.
— Dette tror jeg er farlig for pasientene våre, sa hun.
Hun etterlyser bedre kommunikasjon mellom primærhelsetjenesten og apotek og et mangelsenter i primærhelsetjenesten slik at de får et tydelig varsel hvis det er mangel og de må finne et alternativ.
— Legemidler som det ikke er mulig å få tak i i det hele tatt, burde det kanskje heller ikke være mulig å forskrive. Da slipper vi å sende pasientene til apotekene med en helt ubrukelig resept.