Hovedbudskap

Over halvparten (53 %) av pasientene som fikk opioider mot langvarige smerter, fikk i tillegg minst ett annet vanedannende legemiddel (benzodiazepiner, z-hypnotika, cannabis eller pregabalin).

Andelen fastleger som mente at pasientens medikamentelle behandling var hensiktsmessig, sank når opioiddosen var over 100 OMEQ eller når det var samtidig forskrivning av andre vanedannende legemidler.

 
Last ned hele artikkelen i PDF-format. (251KB)
 

Sammendrag


Hensikt
Fastleger har muligheten til å søke om individuell refusjon av opioider mot langvarige ikke-kreftrelaterte smertetilstander. Gitte kriterier skal sikre forsvarlig og god behandling. Vi ville undersøke om pasientene er sikret forsvarlig og hensiktsmessig behandling i praksis, ved å se på viktige risikofaktorer for overdose og avhengighet og fastlegens holdning til behandlingen.

Materiale og metode
Alle fastleger i Rogaland som oppga å minst én gang ha søkt om individuell refusjon av opioider mot langvarig smertetilstand, ble invitert via e-post til en nettbasert, anonym spørreundersøkelse. Det ble mottatt 61 svar, responsraten var 32 %. Fastlegene besvarte spørsmålene ut fra én konkret pasient de hadde søkt refusjon for.

Resultater
Gjennomsnittlig dosering per dag var 76 mg orale morfinekvivalenter (OMEQ). Samtidig bruk av legemidler fra reseptgruppe A eller B i tillegg til opioider forekom hos 53 % (n = 31) av pasientene. I gruppen der pasienten hadde slik samtidig bruk var 41 % (n = 13) av fastlegene enig eller delvis enig i at den medikamentelle behandlingen var hensiktsmessig. I gruppen der pasienten kun brukte opioider, mente 72 % av fastlegene det samme.

Konklusjon
Ordningen med individuell refusjon av opioider på blå resept mot langvarige smertetilstander er ingen garanti for at pasienten er sikret forsvarlig eller hensiktsmessig medikamentell behandling.
 

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2024; 8: 40–4. 

 

Research article, summary


Reimbursed Opioids against Long-term Pain. Survey among General Practitioners. 

Aim
Regular general practitioners (rGP) can apply for individual reimbursement of opioids for long-term non-cancer related pain conditions. Certain criteria are intended to ensure responsible and proper treatment. We wanted to investigate whether patients are ensured responsible and appropriate treatment in practice by looking at important risk factors for overdose and addiction and the general practitioner's attitude to the treatment.

Material and Methods
All rGPs in Rogaland who stated that they had applied for individual reimbursement of opioids for chronic pain conditions at least once were invited via email to participate in an online, anonymous survey. 61 responses were received, giving a response rate of 32%. The rGPs answered the questions based on one specific patient for whom they had applied for reimbursement.

Results
The average daily dose was 76 mg oral morphine equivalents (OMEQ). Concurrent use of potential addictive drugs (prescription group A or B) in addition to opioids occurred in 53% (n = 31) of patients. In the group where patients had such concurrent use, 41% (n = 13) of general practitioners agreed or partly agreed that the pharmacological treatment was appropriate. In the group where patients only used opioids, 72% of general practitioners believed the same.

Conclusion
The scheme of individual reimbursement for opioids on prescription against long-term pain conditions does not guarantee that the patient's pharmacological treatment is responsible or appropriate.


Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2024; 8: 40–4.