Bodskap

  • For å redusere smerte ved injeksjon er det ­tilrådd at influensavaksina oppnår romtempera­tur før administrasjon.
  • Det er derimot ikkje dokumentert at ­rom­temperering av vaksiner medfører signifikant reduksjon i opplevd smerte.
  • Vaksina vert temperert under sjølve klar­gjeringa og det er ikkje naudsynt å ta den ut av kjøleskapet lang tid før administrasjon.

 

Generelt for vaksiner, tilrådast det i Folkehelse­instituttet (FHI) sin vaksinasjonsrettleiar at dei har romtemperatur før dei injiserast (1). Alle dei tre injeksjonsvaksinene for sesongen 2020/2021 – Fluarix Tetra, Influvac Tetra og Vaxigriptetra – oppgjev i sine respektive preparatomtalar (SPC) at vaksina skal eller bør ha romtemperatur før bruk (2a–c).

Å temperere vaksina er vanleg praksis for å redusere smerte på innstikkstaden, då det er tenkt at stor temperaturforskjell mellom vaksinevæska og kroppstemperaturen gjev meir smerte ved administrasjon. Denne praksisen er likevel ikkje godt dokumentert i litteraturen.
 

Sparsam dokumentasjon

Vi finn berre éin studie som har undersøkt effekt av ulike temperaturar av vaksinevæska på smerte eller ubehag. Studien var ein randomisert kontrollert studie som undersøkte om oppvarming av difteri-tetanus-vaksine på to ulike måtar reduserte smerte/ubehag etter injeksjon, samanlikna med om ein sette «kald» vaksine. Dei 150 pasientane (≥ 16 år) vart randomisert til følgjande grupper (3):

  • Ikkje førehandsoppvarma vaksine, men ampulle henta direkte frå kjøleskapet (2–8 °C) og klargjort etter prosedyre («kald»)
  • Førehandsoppvarma vaksine ved å rulle ampullen mellom hendene i eitt minutt, før klargjering etter prosedyre («rulla»)
  • Førehandsoppvarma vaksine ved å plassere ampullen i 37 °C i varmeskap i fem minutt («varm»).

Temperaturen i vaksinevæska vart målt etter vaksina var ferdig klargjort, før administrasjon til pasienten. Gjennomsnittstemperaturen til vaksina i dei tre gruppene var ikkje veldig forskjellig, høvesvis 19,1 °C («kald»), 26,9 °C («rulla») og 28,9 °C («varm»). Dei fann heller ingen signifikant forskjell i opplevd smerte mellom dei tre gruppene (3).

Ein annan randomisert studie fann ingen forskjellar i opplevd smerte eller antistoff-respons blant vaksne pasientar som fekk influensavaksinasjon med kanyler som hadde blitt oppbevart kaldt (i frysar ved -20 °C) eller i romtemperatur. Alle pasientane vart injisert ved bruk av både kald og romtemperert kanyle og fekk éin injeksjon av vaksine og éin injeksjon med saltvatn. Kva slags injeksjon som vart administrert med dei ulike kanylene var randomisert og dobbelblinda (4).

Ein systematisk oversiktsartikkel frå 2015 som tar for seg fysiske og prosedyremessige intervensjonar for å redusere smerte ved vaksine­injeksjon, viser òg berre til den tidlegare nemnte studien på difteri-tetanus-vaksine kva gjeld oppvarming av vaksiner (5). Forfattarane drøftar at det er mogleg at temperaturen vaksina oppnådde i gruppene som fekk oppvarma vaksine, ikkje var nær nok til kroppstemperaturen til å signifikant redusere smerte. For å underbyggje dette viser dei til ein metaanalyse der oppvarming av lokalanestetika til ≥ 37 °C medførte signifikant reduksjon av smerte ved injeksjon, samanlikna med romtempererte injeksjonar (5, 6).
 

Praktisk erfaring

Ulike volum på vaksineinjeksjonane samanlikna med andre typar injeksjonar gjer at ein ikkje utan vidare kan ekstrapolere resultat frå studiar på andre injeksjonslegemiddel. Samstundes er måling av temperaturar i små volum utfordrande og kan gje opphav til bias. Å varme opp ­vaksiner til nærare kroppstemperatur i forkant av ­vaksinasjon vurderast likevel som lite føremålstenleg, då ein er redd for eventuell påverknad av den biologiske aktiviteten av vaksina (5, 7, 8). Smerteoppleving ved vaksinasjon eller anna type injeksjon er òg høgst individuell og generelt må strategiar for smertelindring ved vaksinasjon individualiserast (1, 7, 8).

På bakgrunn av manglande dokumentasjon for smertelindring og risiko for endring av effekten til vaksina, frårår både Verdas helseorganisasjon og praksisretningslinjer for smertereduksjon ved vaksinasjon, at vaksiner varmast i forkant av administrasjon (7, 8). Tilsvarande oppgjev FHI at det frårådast å la vaksinepakningar stå utanfor kjøleskap i lengre tid, men at ein ved å rulle hetteglaset eller sprøyta (helst horisontalt) mellom hendene både bidrar til rask temperering av vaksina og at den blir godt rista utan skumdanning (1).
 

Konklusjon

Å temperere vaksina før administrasjon er tenkt å skulle redusere smerte på innstikkstaden, men denne praksisen er ikkje godt dokumentert i ­litteraturen. Grunna lite volum vert vaksina ­temperert under sjølve klargjeringa, og det er ikkje naudsynt å ta den ut av kjøleskapet lenge før administrasjon. Ved å rulle sprøyta horisontalt mellom hendene før administrasjon får ein både temperert vaksina og blanda den samstundes.
 

Referansar

  1. Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen: Praktisk info om vaksinasjon. www.fhi.no/ (Sist oppdatert: 15. oktober 2019).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a) Fluarix Tetra, b) Influvac Tetra, c) Vaxigriptetra. www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 17. august 2020).
  3. Maiden MJ, Benton GN et al. Effect of warming adult diphtheria-tetanus vaccine on dicomfort after injection: a randomised controlled trial. Med J Aust 2003; 178: 433–6.
  4. Bartell JC, Roberts KA et al. Needle temperature effect on pain ratings after injection. Clin J Pain 2008; 24: 260–4.
  5. Taddio A, Shah V et al. Procedural and physical interventions for vaccine injections: systematic review of randomized controlled tirals and quasi-randomized controlled trials. Clin J Pain 2015; 31: S20–37.
  6. Hogan ME, vanderVaart S et al. Systematic review and meta-analysis of the effect of warming local anesthetics on injection pain. Ann Emerg Med 2011; 58: 86–98.
  7. Taddio A, McMurtry CM et al. Reducing pain during vaccine injections: clinical practice guideline. CMAJ 2015; 187: 975–82.
  8. Verdas helseorganisasjon (WHO). Reducing pain at the time of vaccination: WHO position paper, ­September 2015 – Recommendations. Vaccine 2016; 34: 3629–30.



(Publisert i NFT nr. 8/2020 side 10)