HOVEDBUDSKAP

  • Legemiddelverket og Direktoratet for e-helse har utredet en løsning som gjør det mulig å målrette informasjon digitalt til berørte pasienter og fastleger. Løsningen bruker blant annet kjernejournal og Difis kontaktregister.
  • En slik løsning kan brukes til å varsle de som er berørt av en kritisk legemiddelhendelse, f.eks. ved tilbakekalling av legemidler eller ved alvorlige mangelsituasjoner.
  • Løsningen gir også mulighet til å spre informasjon om riktig bruk av lege­midler. Løsningen er foreløpig ikke finansiert og realisert.

Aleksander Skøyeneie er cand.med. fra Universitetet i Oslo. Han jobber i område for legemiddelbruk i Statens legemiddelverk.


BAKGRUNN

I dag mangler myndighetene verktøy som raskt kan identifisere og varsle pasienter som er berørt av en alvorlig legemiddelrelatert hendelse. Det kan være hendelser som tilbakekallinger, avregistreringer som krever bytte til et annet legemiddel eller alvorlige mangelsituasjoner.

Det er flere eksempler på situasjoner der informasjon direkte til berørte pasienter ville vært nyttig: Tilbakekalling av adrenalinpenner, feil på glukagonpenner, avregistrering av fenytoin (Epinat) og feil på midazolamsprøyter (Buccolam) er noen eksempler. Informasjonen spres i dag via tradisjonelle medier, internett og sosiale medier. Men, budskapet når da bare i liten grad de som er berørt. I en av sakene ble kun 12 prosent av totalt 10 500 tilbakekalte adrenalinpenner returnert (1). En løsning som kan spre informasjonen mer målrettet, er et viktig og etterspurt pasientsikkehetstiltak. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon er blant de som er positive til tiltaket og imøteser et slikt system (2).

I noen situasjoner vil informasjon til fast­legen være viktigst. Da digitoksin ble avregistrert i 2012, måtte over 20 000 pasienter bytte til digoksin, der cirka halvparten var over 80 år (3). Til tross for utstrakt informasjon til både leger og pasienter via media, legetidsskriftet, nettsider og sosiale medier, forekom forgiftninger og dødsfall (4). Et direkte varsel til fastlegene med oversikt over berørte listepasienter, ville gjort det mulig for legen å følge opp de aktuelle pasientene.


OM LØSNINGEN

Direktoratet for e-helse og Legemiddelverket har utredet et konsept for en kommunikasjonsløsning til pasient og fastleger. Konseptet bruker informasjon som allerede finnes i etablert nasjonal infrastruktur som kjernejournal, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sitt kontaktregister og helsenorge.no.

  • Kjernejournalen har informasjon om pasientens gyldige resepter og oversikt over hvilke legemidler som er utlevert etter resept de siste tre årene. Kjernejournal har også kopling til fastlegeregisteret og vil fra 2019 kunne holde på batchnummer i utleverte resepter. Ved å kombinere denne informasjonen kan man identifisere pasientene som er berørt av en legemiddelhendelse (på batch-nivå) og deres fastleger.
  • 9 av 10 innbyggere over 15 år er registrert med digital kontaktinformasjon i Difis kontaktregister (5). Det gjør det mulig å varsle berørte pasienter via SMS eller e-post såfremt det er juridisk grunnlag for dette. Pasienten vil finne selve informasjonen ved pålogging på sikre digitale plattformer som helsenorge.no eller digital postkasse. Her vil det også ligge reservasjonsmuligheter.
  • Fastlegen kan varsles gjennom digital dialogmelding til legens journalsystem. Her kan legen få en oversikt over hvilke listepasienter som er berørt av hendelsen og hvilke tiltak myndighetene anbefaler. Digital dialog er en digital kommunikasjonskanal som til nå er tatt i bruk ved rundt 260 legekontor og bruken øker. Tjenesten er også ønsket av avtalespesialister.

Løsningen vil kunne brukes for varsling ved alvorlige hendelser. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap publiserte nylig en rapport som analyserer et krisescenario med alvorlig mangel på insulin og antibiotika i Norge (6). Scenarioet beskriver at det i en krisesituasjon lett kan oppstå rykter som fører til hamstring. Rapporten anbefaler at myndighetene vurderer et system for rask varsling av pasientgrupper ved mangel på legemidler. Et varslingssystem fra myndighetene kan gi råd til rammede pasienter om hvordan de skal forholde seg, men også motvirke feilinformasjon og rykter.


FREMTIDENS DIGITALE LEGEMIDDELINFORMASJON?

En slik løsning kan også spre informasjon om riktig legemiddelbruk, eksempelvis for legemidler med spesielle utfordringer knyttet til riktig bruk. Kontaktpunktet for legemiddelinformasjon har utredet en standard for medisinråd til pasient knyttet til spesifikke virkestoff (7). Innholdet i medisinrådene skal gi kortfattet informasjon om det pasienter ofte lurer på når de begynner med en ny medisin, for eksempel effekt, vanligste bivirkninger, alkohol- og matinntak og bilkjøring. Medisinrådene kan også koples til eksempelvis video av inhalasjonsteknikk eller bilder og lyd. Digitale medisinråd muliggjør dermed effektive tilpasninger til den enkelte pasients behov, og kopling til reseptene i helsenorge.no. Pasienten kan da for eksempel varsles om medisinråd ved utlevering av en ny medisin (eller inhalator/device).


KONKLUSJON

En varslingsløsning som skissert her vil være et viktig pasientsikkerhetstiltak ved alvorlig legemiddelrelatert hendelse, men kan også ha andre nyttige bruksområder, for eksempel til å spre informasjon om riktig bruk av legemidler. Utformingen av et slikt system må gjøres ved involvering av relevante brukerorganisasjoner, ivareta personvern og ha retningslinjer for bruk. Både offentlig forvaltning, industri og pasient­organisasjoner ser nytteverdien ved å få på plass et slik system, men det er foreløpig ikke realisert.

I en digital tid der man får digitale påminnelser om alt fra selvangivelsen til tom bankkonto, er det ikke urimelig å forvente beskjed hvis noe er alvorlig feil med medisinen man bruker?
 

REFERANSER

  1. Dagens Medisin, www.dagensmedisin.no/artik­ler/2018/03/28/vil-ha-direktevarsling-til-pasientene-om-alvorlige-legemiddelsituasjoner/ (søkedato 22.11.18).
  2. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, www.ffo.no/aktuelt/nytt-rammeverk-skal-gi-bedre-legemiddelinformasjon/ (søkedato 22.11.18).
  3. Reseptregisteret, www.reseptregisteret.no/ (søkedato 22.11.18).
  4. Dagens Medisin, www.dagensmedisin.no/artik­ler/2012/02/27/dode-etter-feilmedisinering/ (søkedato 22.11.18).
  5. Direktoratet for ikt og forvaltning, www.difi.no/rapporter-og-statistikk/nokkeltall-og-statistikk/digitalisering/kontakt-og-reservasjonsregisteret-registrerte-fordelt-pa-alder (søkedato 22.11.18).
  6. Risikoanalyse av legemiddelmangel. Krisescenarioer 2018 – analyser av alvorlige hendelser som kan ramme Norge. Direktoratet for samfunns­sikkerhet og beredskap, 2018.
  7. Forslag til standard for kortfattet, pasientrettet legemiddelinformasjon. Direktoratet for e-helse, 2018.


(Publisert i NFT nr. 10/2018 side 22)