Tekst: Arne Holte, divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Opptrappingsplanen
Norge gjennomførte med skiftende regjeringer og helseministre i perioden 1999–2008, Opptrappingsplan for psykisk helse (OTP). Et samlet storting hadde i 1998 fastslått at hjelpen til psykisk lidende hadde sviktet i alle ledd. Verdens rikeste land kunne ikke leve med at mennesker frøs ihjel på kaia i Oslo fordi de hadde schizofreni eller et rusproblem. Derfor ble menneskeretter og menneskeverd lagt til grunn for OTP.

Barn og unge og de som hadde det aller verst, de alvorligste sinnslidelsene som psykoser, anoreksi, bipolare lidelser og de alvorligste personlighetsforstyrrelsene, ble prioritert. Spesialisthelsetjenesten fikk 76 distriktspsykiatriske sentre og behandlingsplasser for 50 000 barn og unge. Fastlegenes utskrivingen av antidepressiver eksploderte. 3000 omsorgsboliger kom på plass i kommunene, og landet fikk flere psykologer (6000) enn fastleger (4500).

Depresjon må prioriteres
Verdivalget var riktig da. Men skal vi prioritere likedan fremover? Svaret bør være nei! Opptrappingsplanen hadde ingen mål for forebygging, folkehelsen, lønnsomhet eller samfunnsøkonomien. Nå, ti år etter, må vi ha lov til å heve blikket, se litt lenger fremover og også trekke inn disse verdiene. Da vil prioriteringslisten se helt annerledes ut enn for ti år siden. Standpunktet kan begrunnes med at de nye folkesykdommene – angst, depresjon og alkoholmisbruk – er Norges dyreste sykdommer. Det bør satses på depresjon fordi den rammer flest, koster mest og kan både forebygges og behandles – billig.


Figur 1. Salg av psykoleptika (N05) og antidepressiva (N06A) 1990–2008. Kilde: Legemiddelstatistikk 2009:1, Folkehelseinstituttet

(Publisert i NFT nr. 1/2010 side 21.)