Bruk av nye intervensjoner hos ­gravide med fokus på behandling av svangerskapskvalme

Bakgrunn og hensikt

Svangerskapskvalme er en av de mest vanlig svangerskapsrelaterte plagene, og opptil 80 prosent av gravide opplever svangerskapskvalme (1). Nye retningslinjer foreslår tidligere behandling av svangerskapskvalme for å unngå utvikling av alvorlig kvalme senere i svangerskapet, da selv mild svangerskapskvalme har vist en negativ påvirkning på gravide kvinners liv og livskvalitet (2, 3). Likevel blir ikke kvinner som opplever svangerskapskvalme tatt på alvor, og ofte blir ikke behandlingen optimal (4).

Gravide er ofte opptatt av og ønsker å bli mer involvert i sin egen helse (5, 6). Digitale beslutningsstøtteverktøy og farmasøytintervensjoner har vist gunstige effekter på informerte helsebeslutninger og riktig medisinbruk (7–10). Det likevel fortsatt mangel på litteratur om bruk av beslutningsstøtteverktøy og farmasøytkonsultasjoner for å informere om og involvere gravide kvinner i behandling av svangerskapskvalme.

Målet med doktorgradsarbeidet var derfor å undersøke effekten av innovative intervensjoner på alvorligheten av svangerskapskvalme og bruk av legemidler, inkludert kvalmestillende. Intervensjonene var en mobilapplikasjon for å logge svangerskapskvalme med persontilpasset tilbakemelding og en farmasøytsamtale i første trimester.

Materiale og metoder

Doktorgradsarbeidet bestod av tre studier; én systematisk litteraturgjennomgang og to intervensjonsstudier.

Studie 1 var en systematisk litteraturgjennomgang som inkluderte studier som testet effekten av eksisterende beslutningsstøtteverktøy brukt under svangerskapet. Litteraturgjennomgangen var basert på systematiske søk i fem databaser: MEDLINE, Embase, PsycINFO, Scopus og Web of Science. Søkeordene som ble brukt, var relatert til svangerskap, beslutningsstøtteverktøy, kunnskap, livskvalitet, beslutningsevne og kliniske utfall. Relevante artikler ble identifisert av to forfattere individuelt basert på forhåndsbestemte kriterier og deretter ble resultatene sammenliknet med hverandre. Kun fulltekstartikler på engelsk, norsk, svensk og dansk som oppfylte inklusjons- og eksklusjonskriteriene, ble inkludert.

Studie 2 var en randomisert kontrollert studie fra september 2019 til juni 2020. Studien rekrutterte alle gravide kvinner over 18 år som opplevde svangerskapskvalme. Intervensjonen var bruk av mobilapplikasjonen MinSafeStart (MSS-app) for å kartlegge svangerskapskvalme etter Svangerskaps Utløst Kvalme Kvantifisering (SUKK)-skåren. Basert på SUKK-skåren, ga MSS-appen persontilpasset råd om kosthold, livsstil og medikamentell behandling. To spørreskjema (ved studiestart og etter to ukers bruk av MSS-app) samlet inn informasjon om kvalmesymptomer, livskvalitet og beslutningsevne ved behandling av svangerskapskvalme.

Studie 3 var en intervensjonsstudie fra februar 2018 til november 2019. Studien rekrutterte alle gravide kvinner i første trimester, og intervensjonen var en persontilpasset farmasøytsamtale i første trimester på et av 14 studieapotekene eller over telefon. Hensikten med farmasøytsamtalen var å svare på alle spørsmål og bekymringer angående helse og svangerskap. Dette inkluderte også bruk av medisiner under svangerskapet. Data om kvalmesymptomer, livskvalitet, kroniske og akutte sykdommer og medisinbruk fra begge spørreskjemaene (ved studiestart og i andre trimester) ble koblet sammen med data fra Reseptregisteret.
 

Resultater

I den systematiske gjennomgangen av litteraturen, studie 1, identifiserte vi 25 studier. Studiene viste at gravide kvinner syns digitale beslutningsverktøy var nyttige til å logge symptomer, motta personlig tilpasset tilbakemelding og spesielt fordelaktig i kommunikasjon med helsepersonell.

Studie 2 inkluderte 192 gravide kvinner som opplevde svangerskapskvalme, og studie 3 inkluderte 229 kvinner i første trimester. Bruk av MSS-app for å kartlegge svangerskapskvalme viste ingen effekt på kvalmesymptomer, livskvalitet eller beslutningsevne. Farmasøytsamtale i første trimester viste ingen endring av legemiddelbruk, verken på generell legemiddelbruk eller kvalmestillende legemidler.
 

Diskusjon

Målet med doktorgradsarbeidet var å undersøke effekten av en mobilapp og farmasøytsamtale på alvorligheten av svangerskapskvalme og bruk av legemidler, inkludert kvalmestillende. I likhet med tidligere studier bekreftet litteraturgjennomgangen at bruken av beslutningsstøtteverktøy under svangerskapet var effektivt for å fremme en mer optimal behandling av ulike helsetilstander. Midlertidig viste studie 2 at det var ingen effekt på kvalmesymptomer, livskvalitet eller beslutningsevne etter bruk av MSS-appen for å kartlegge svangerskapskvalme i 14 dager. Studiene som ble inkludert i litteraturgjennomgangen, fokuserte spesielt på kroniske sykdommer, mens MSS-appen ble designet for å håndtere svangerskapskvalme. Kvinner med kroniske sykdommer blir ofte nøye fulgt opp av spesialister gjennom svangerskapet sammenliknet med kvinner som opplever svangerskapskvalme. Ulik oppfølging avhengig av tilstanden kan ha påvirket de ulike resultatene når det gjelder effekten av bruk av beslutningsstøtteverktøyene i svangerskapet. Litteraturgjennomgangen rapporterte også at bruk av beslutningsstøtteverktøy var mer gunstig når det ble brukt i sammen med helsepersonell.

Meklozin, prometazin og metoklopramid var de tre mest brukte kvalmestillende legemidlene som ble rapportert i studie 3. Dette var i tråd med tidligere studier og de nasjonale retningslinjene for behandling av svangerskapskvalme. Generelt viste det ingen endring i bruk av legemidler generelt eller av kvalmestillende legemidler etter en farmasøytsamtale i første trimester.

Det var flere utfordringer i studie 2 og 3 som kan ha bidratt til at ingen effekt av intervensjonene ble registrert. For det først er studiepopulasjonen for studie 2 og 3 representert av en friskere del av den gravide befolkningen i Norge, noe som kan ha gitt lavere effekt av intervensjonene. For det andre ble det ikke inkludert ønsket populasjonsstørrelse grunnet et høyt frafall fra studien. For det tredje ble alle gravide kvinner i studie 2 og 3 rekruttert via sosiale medier. Kvinner som vanligvis søker etter informasjon om svangerskapet på nettet, har en tendens til å ha en høyere sosiodemografisk status enn den generelle gravide befolkningen i Norge, noe som også kan ha påvirket resultatene våre.
 

Konklusjon

Målet med doktorgradsarbeidet var å undersøke effekten av innovative intervensjoner på alvorligheten av svangerskapskvalme og bruk av legemidler, inkludert kvalmestillende. Intervensjonene viste ingen effekt på forbedring av kvalmesymptomer eller endring av legemiddelbruk i løpet av svangerskapet. Likevel er det er fortsatt nødvendig med fremtidige studier som fokuserer på hvordan gravide bruker beslutningsstøtteverktøy for å håndtere ulike svangerskapsrelaterte plager og hvordan dette kan brukes i samarbeid med helsepersonell. Selv om funnene i denne studien ikke viste umiddelbar klinisk effekt, kan de likevel ha betydning for den videre utviklingen av svangerskapsomsorgen i Norge, spesielt knyttet til bruken av digitale støtteverktøy og farmasøyters rolle.
 

Referanser

1. Lee NM, Saha S. Nausea and vomiting of pregnancy. Gastroenterol Clin North Am 2011; 40: 309–34.
2. Heitmann K, Nordeng H, Havnen GC et al. The burden of nausea and vomiting during pregnancy: severe impacts on quality of life, daily life functioning and willingness to become pregnant again – results from a cross-sectional study. BMC Pregnancy Childbirth 2017; 17: 75.
3. Lee S, Holden D, Webb R et al. Pregnancy related risk perception in pregnant women, midwives & doctors: a cross-sectional survey. BMC Pregnancy Childbirth 2019; 19: 335.
4. Baggley A, Navioz Y, Maltepe C et al. Determinants of women's decision making on whether to treat nausea and vomiting of pregnancy pharmacologically. J Midwifery Womens Health 2004; 49: 350–4.
5. Sayakhot P, Carolan-Olah M. Internet use by pregnant women seeking pregnancy-related information: a systematic review. BMC Pregnancy Childbirth 2016; 16: 65.
6. Bert F, Gualano MR, Brusaferro S et al. Pregnancy e-health: a multicenter Italian cross-sectional study on internet use and decision-making among pregnant women. J Epidemiol Community Health 2013; 67: 1013.
7. Whybrow R, Webster LM, Seed PT et al. The effectiveness of decision aids for pregnancy related decision-making in women with pre-pregnancy morbidity; systematic review and meta-analysis. BMC Pregnancy Childbirth 2022; 22: 81.
8. Ngo E, Truong MB, Nordeng H. Use of Decision Support Tools to Empower Pregnant Women: Systematic Review. J Med Internet Res 2020; 22: e19436.
9. Scott PA, Quotah OF, Dalrymple KV et al. Community Pharmacist-Led Interventions to Improve Preconception and Pregnancy Health: A Systematic Review. Pharmacy Basel 2021; 9.
10. Truong MB, Ngo E, Ariansen H et al. The effect of a pharmacist consultation on pregnant women's quality of life with a special focus on nausea and vomiting: an intervention study. BMC Pregnancy Childbirth 2020; 20: 766.

(Publisert i NFT nr. 9/2023, side 36–37)