Svangerskapskvalme – behandling, konsekvenser og apotekfarmasøytens potensielle rolle

Bakgrunn og hensikt

Svangerskapskvalme er en av de vanligste svangerskapsrelaterte plagene og rammer opptil 70 % av alle gravide (1). Alvorlighetsgraden av kvalmen varierer fra mildt ubehag til alvorlig hyperemesis gravidarum (HG). Sistnevnte krever ofte sykehusinnleggelse for adekvat behandling. Selv om mild til moderat svangerskapskvalme ikke er forbundet med negative konsekvenser for barnet i magen, kan det ha store konsekvenser for mors helse og livskvalitet. Studier fra Skandinavia har også vist at svangerskapskvalme er en av hoved­årsakene til at ­gravide er sykemeldte.

Enkle kost- og livsstilsendringer kan ­redusere milde symptomer, og er gjerne det som ­forsøkes først. Både norske og internasjonale retningslinjer for behandling av svangerskapskvalme anbefaler tidlig ­diagnostisering og behandling for å redusere risikoen for alvorlig sykdom og eventuelt sykehusinnleggelse (2, 3). Dagens svangerskapskontroll har imidlertid lite fokus på svangerskapskvalme, og ­kontrollene tilbys gjerne flere uker etter at de første ­symptomene har oppstått. Apotekfarmasøyter er ideelt plassert for å gi gravide råd, informasjon og støtte når ­kvalmesymptomer oppstår i begynnelsen av svangerskapet, men effekten av en slik tjeneste er foreløpig ikke undersøkt.

Hensikten med denne avhandlingen var derfor å øke kunnskapen om behandlingen og konsekvensene av svangerskapskvalme og apotekfarmasøytens potensielle rolle. De spesifikke hensiktene var å: 1) undersøke assosiasjonen mellom svangerskapskvalme og sykefravær blant gravide i Europa (studie 1), 2) beskrive hvordan norske HG-pasienter opplevde møtet med helsevesenet, hvilke ­medisinske behandlinger de fikk og hvilke ­konsekvenser sykdommen hadde for dem ­(studie 2), og 3) å undersøke gjennom­­før­barheten av en apotektjeneste for gravide i 1. trimester (studie 3) og hvilken effekt tjenesten kan ha på gravides livskvalitet (studie 4).

Materiale og metoder

Studie 1:

Studie 1 var basert på den multinasjonale, tversnittstudien «Multinational medication Use in Pregnancy Study». Denne studien inkluderte gravide kvinner og kvinner som hadde født i løpet av det siste året fra 12 europeiske land. Kvinnene oppga informasjon om deres sykefravær, bruk av ­medisiner og akutte og kroniske sykdommer via et elektronisk spørreskjema.

Statistiske analyser: generalisert estimerings­likning (GEE).
 

Studie 2:

Studie 2 ble gjennomført ved å ­intervjue kvinner som hadde opplevd ekstrem ­svangerskapskvalme (HG) i løpet av de to siste årene. Studien ble gjennomført fra februar til april 2015. Kvinnene ble invitert til å delta i studien via internett og Facebook-siden til pasientorganisasjonen HG Norge. Kvinnene som deltok i studien ble spurt om å svare på et elektronisk spørreskjema i tillegg. Intervjuet og spørreskjemaet tok for seg fire hovedtema: HG-symptomer og alvorlighetsgrad, kvinnenes møte med helsevesenet, behandling, og ­psykososiale konsekvenser.

Statistiske analyser: deskriptiv statistikk.
 

Studie 3 og 4:

Både studie 3 og 4 var en del av Safe­Start-prosjektet. Studie 3 ble gjennomført som en gjennomførbarhetsstudie (feasibility study) for å informere designet til studie 4. Begge studiene ble gjennomført som kontrollerte intervensjonsstudier (figur 1). Studie 3 ble gjennomført mellom oktober og desember 2017 i seks apotek, mens studie 4 ble ­gjennomført mellom februar 2018 og november 2019 i 14 ­apotek. Kvinner som var gravide i første trimester ble invitert til å delta i ­studiene via sosiale medier og andre nettsider som er relevante for gravide.

Alle kvinner som deltok i studien ble allokert til enten intervensjonsgruppen eller til ­kontrollgruppen. Kvinner i intervensjonsgruppen ble tilbudt en farmasøytsamtale, enten på apoteket eller over telefon, ­tidlig i svangerskapet. ­Kvinner allokert til ­kontrollgruppen fulgte vanlig standard svangerskapsomsorg. ­Intervensjonen hadde som mål å trygge kvinnene i bruk av medisiner og skulle svare på spørsmål kvinnene hadde i forbindelse med medisiner og svangerskapsrelaterte plager.

Hovedutfallene i studie 3 ble brukt til å informere studiedesignet til studie 4. Dette inkluderte å identifisere passende rekrutteringsstrategier og metoder, rekrutteringsrate, tidsramme og innhold av farmasøytsamtalen og hvor tilfredse kvinnene var med farmasøytsamtalen.

Hensikten med studie 4 var å undersøke om farmasøytsamtalen kunne ha en effekt på ­kvinnenes livskvalitet sammenliknet med standard svangerskapsomsorg. Kvinnenes livskvalitet ble målt ved hjelp av det generiske livskvalitetsinstrumentet Quality of Life Scale (QOLS). QOLS består av 16 spørsmål om hvor tilfreds en person er vedrørende deres situasjon når det gjelder materielle og fysiske velvære, forhold til familie og venner, ­sosialisering, personlig og profesjonell ­utvikling og uavhengighet. Svar på spørs­målene gir en total skår mellom 16 og 112, hvor en høyere skår indikerer høyere livskvalitet.

Statistiske analyser: lineær regresjon.

 

Resultater

Studie 1 (n = 6681) viste at den totale syke­fraværsraten blant alle gravide i Europa var på 51 %. De fleste kvinnene (71 %) rapporterte at de hadde svangerskapskvalme. Av disse var det 16 % som brukte medisiner mot kvalme. Kvinner som brukte kvalmestillende medisiner, var mer sykemeldte (OR: 4.5, 95 % KI: 2.0, 7.3) enn kvinner som ikke brukte kvalmestillende medisiner (OR: 2.5, 95 % KI: 1.6, 3.9) når begge gruppene ble sammenliknet med de som ikke opplevde svangerskapskvalme.

Kvinnene i studie 2 beskrev HG som en av deres verste opplevelser i livet, med stor påvirkning på deres velvære, daglige ­funksjon og familieliv. Majoriteten av disse kvinnene hadde fått forskrevet kvalmestillende ­medisiner, men allikevel følte de fleste at de ikke ble godt nok ivaretatt av helsepersonell. Mange hadde ikke fått nok informasjon om bruk av medisinene, og mange sluttet å bruke medisinene på eget initiativ etter å ha tatt noen tabletter uten ­særlig effekt. 41 ­kvinner rapporterte at de hadde vurdert abort på grunn av kvalmen, og åtte kvinner sa at de tidligere hadde ­gjennomført abort på grunn av kvalmen.

Resultatene fra studie 3 indikerte at det var gjennomførbart å tilby en farmasøytsamtale til gravide kvinner i første trimester. Gravide ­kvinner så ut til å sette pris på farmasøytsamtalen.

Resultatene fra studie 4 indikerte at ­farmasøytsamtalen ikke hadde noen effekt på gravide kvinners livskvalitet, sammenliknet med standard svangerskapsomsorg (QOLS: 0.7, 95 % KI: -2.1, 3.4). Farmasøytsamtalen så ut til å ha større effekt blant de med ­moderat/alvorlig kvalme, sammenliknet med de med mild kvalme.
 

Diskusjon

Resultatene viser at svangerskapskvalme er svært prevalent, men at de færreste blir behandlet på en tilfredsstillende måte. Av alle kvinnene som hadde svangerskapskvalme i studie 1, var det kun 16 % som brukte ­kvalmestillende medisiner. Selv om vi ikke vet helt sikkert hvor mange gravide som trenger kvalmebehandling, vet vi at mange leger og gravide er nølende med å henholdsvis ­forskrive og bruke kvalmestillende medisiner. Vi ser ikke bort ifra at et høyere antall kvinner kan ha nytte av behandling da studie 2 viste at mange hadde kvalmesymptomer gjennom hele svangerskapet og at disse kvinnene i gjennomsnitt gikk ned 10 % i kroppsvekt.

Noen få tidligere studier har undersøkt hvordan gravide med svangerskapskvalme opplever møtet med helsepersonell. Disse studiene rapporterer at kvinnene generelt er misfornøyde med hvordan de blir møtt og at de ønsker at helsepersonell har mer kunnskap om svangerskapskvalme og HG. Dette er i tråd med studie 2, som viste at norske HG-­pasienter også ønsker å bli bedre ivaretatt av helsepersonell. Selv om mange av disse kvinnene hadde fått forskrevet kvalmestillende medisiner, var det mange som ikke hadde fått tilstrekkelig informasjon om hvordan ­medisinene skulle brukes. Mange seponerte behandling på eget initiativ på grunn av ­manglende effekt.

Resultatene fra studie 3 og 4 viste at det er gjennomførbart å tilby farmasøyt­samtaler til gravide i første trimester innenfor de rammene som var satt i studie 3 og 4. Selv om samtalen ikke hadde effekt på ­kvinnenes livskvalitet ­sammenliknet med standard svangerskaps­omsorg, viste studiene ­allikevel at ­apotekfarmasøyter har et potensial til å trygge og informere ­gravide om riktig legemiddelbruk. Gravide satte stor pris på samtalen, hovedsakelig fordi ­samtalene var tilpasset deres behov. Disse funnene er i tråd med tidligere studier som viser at ­gravide ønsker å være involvert i behandlingsvalg, men at de ofte ikke mottar nok eller ­tilpasset ­informasjon fra ­helsepersonell for å være delaktig. Fremtidige studier bør videre ­utforske om en slik ­apotektjeneste kan være ­gjennomførbar i den virkelige apoteksettingen, og om den kan bidra til å bedre behandling av svangerskapskvalme.
 

Konklusjon

Svangerskapskvalme kan ha stor ­negativ påvirkning på gravide kvinners liv, med økt sykefravær, nedsatt daglig funksjon og redusert livskvalitet. Helsepersonell må være mer oppmerksom på denne sykdommen og tilby tilpasset informasjon og behandling. En ­apotektjeneste for gravide i første trimester kan potensielt øke livskvaliteten til kvinner med mer alvorlig svangerskapskvalme. Mer arbeid trengs for å utvikle denne apotektjenesten.
 

Referanser

1. Einarson TR, Piwko C, Koren G. Quantifying the global rates of nausea and vomiting of pregnancy: a meta analysis. J Popul Ther Clin Pharmacol 2013; 20: e171–83.
2. Trovik J et al. Emesis og hyperemesis gravidarum. [ePub] 17. februar 2020. Tilgjengelig fra: www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-fodselshjelp/emesis-hyperemesis-gravidarum/.
3. ACOG Practice Bulletin No. 189: Nausea And Vomiting Of Pregnancy. Obstet Gynecol 2018; 131: e15–e30.

(Publisert i NFT nr. 9/2021 side 36–37)