Hjemmetjenesten betjener hovedsakelig eldre, og mange av arbeidsoppgavene handler på en eller annen måte om legemidler.

— En stor andel, faktisk nærmere 80 prosent, omhandler bistand i forhold til legemidler, sier enhetsleder for helse, mestring og rehabilitering i Oslos vestligste bydel, Vestre Aker, Evelyn Jakobsen.

— Og da synes jeg det var rart at vi ikke hadde mer fokus i forhold til å sikre oss kompetansen på det.

LES OGSÅ: Farmasøytpioneren i Oslo øst

Visste det ville bli bra med farmasøyt

NFT møter Jakobsen med bydelsfarmasøyt Marianne Winther Munkerud helt vest i Oslo i skyggen av Holmenkollen, hvor hun serverer bagetter og kaffe. Hun forklarer at etter å ha jobbet tett med farmasøyt i forbindelse med en pasientsikkerhetskampanje, så hun hvor mye viktig kompetanse farmasøyten hadde å bidra med, og da hun ble enhetsleder for helse i Vestre Aker, var hun sikker på at hun ville ha en farmasøyt.

Så fort hun fikk muligheten, søkte hun om midler til et kompetanseutviklingsprosjekt for å teste farmasøyt i hjemmetjenesten.

— Jeg hadde virkelig tro på det, og jeg var veldig sikker på at dette vil gi gode resultater, men så er det sånn at hvis du skal innføre noe nytt, må du gjøre det litt forsiktig i starten.

Jakobsen forventet ikke stor interesse for en 40 prosent prosjektstilling, men farmasøyter er glade i kommunefarmasi, og hun ble overveldet av responsen. Valget falt på Munkerud, som siden de siste dagene i 2022 har jobbet i bydelen. Siden januar 2024 har stillingen vært fast.

— Det ble veldig bra. Jeg er veldig fornøyd med det, og jeg tenker at den kompetansen bør man ha i hjemmetjenesten, fastslår hun.

LES OGSÅ: Bydelene er oppfordret til å ha farmasøyt, men får ikke midler

Kunne lett fylt en hundre prosent stilling med farmasi

Munkerud jobber to dager i uken i bydelen og har beholdt 60 prosent av sin gamle stilling ved Diakonhjemmet Sykehusapotek.

— Det er fordeler og ulemper med delte stillinger, for det er jo veldig verdifullt å ha erfaring fra sykehusapoteket. Og verdifullt for så vidt fortsatt å være der og jobbe i sykehus, men jeg kunne brukt hele uka på å jobbe her og ikke fått for lite å gjøre, sier hun som nok er litt misunnelig på sine farmasøytkolleger i de tre andre bydelene, som har fulle stillinger.

 
Samtidig avdekker en farmasøyt ting som vi ikke ville avdekket selv, ikke ville sett at var et problem engang.

Evelyn Jakobsen

 

I løpet av de to dagene i bydelen brukes noe av tiden til samarbeid med sykepleiere om noen av de nærmere 600 enkeltbrukerne i hjemmetjenesten. Det kan være i forbindelse med overgang mellom sykehus eller helsehus og hjemmesykepleien. Hun forklarer at det ofte er uklarheter, og det er ikke alltid endringer er meldt til multidoseapoteket av sykehuslege. Det kan også være brukere som har behov for legemiddelgjennomgang, eller der det er tvil om riktig legemiddelliste.

— Jeg synes arbeidet er veldig interessant, og det føles nyttig når man klarer å få avklart uoverensstemmelser, sånn at brukerne får tiltenkt legemiddelbehandling, konstaterer hun.

LES OGSÅ: Alna bydel angrer ikke på farmasøytkutt

Ledelsen har tro på farmasøyter

Innimellom forespørsler fra sykepleierne, som gjerne må løses umiddelbart, prøver hun å få jobbet med legemiddelprosedyrer for bydelen. Hun skulle gjerne hatt mer tid til det arbeidet. For det første for å få tid til å lage prosedyrer, men ikke minst fordi det er krevende å få informasjonen ut til en virksomhet hvor det er så mange ansatte som jobber på forskjellige tider av døgnet og uken.

— Jeg må si at det er for mange oppgaver å ta av i forhold til hva man realistisk kan gjennomføre. Jeg tenker at hvis jeg hadde hatt hundre prosent stilling, så kunne jeg godt fylt to dager i uka med brukerrettet arbeid og resten av uka med andre ting på systemnivå.

Farmasøyten får full støtte av enhetslederen.

— Hadde vi hatt hundre prosent, hadde vi fått til mye mer, vedgår hun som føler hun møtte stor velvilje i bydelen for å ansette farmasøyt, men med stramme budsjetter kan hun ikke love at stillingen blir større med det første.

— Det er sånne ting som kommer inn i budsjettarbeidet til høsten. Jeg er fornøyd med at vi har kommet så langt som vi har kommet. Det er en god start. Men sånn umiddelbart så er det ikke noe i veien for å ha en større stilling.

Bydelsfarmasøyt ­Marianne Winther Munkerud (til venstre) og enhetsleder Evelyn Jakobsen i Vestre Aker

Farmasøyten avdekker feil andre ikke ser

— Hvordan merker dere farmasøyten?

— Det som er helt sikkert, er at kompetansenivået øker, og så er det også det der med å kunne ha en farmasøyt så sykepleierne kan henvende seg på sånn lavterskel. De har faktisk tilgjengelig ressurser som de kan rådføre seg med uten å kontakte apotek eller lege. Og så bidrar det jo også til at tjenesten får økt fokus på legemiddelhåndtering, sier Jakobsen.

— Samtidig avdekker en farmasøyt ting som vi ikke ville avdekket selv, ikke ville sett at var et problem engang, legger hun til og viser til at Munkerud oppdaget et problem med multidoseimporten.

— Det har jo rullet og gått uten at noen har oppdaget de feilene.

 
Det er jo sånn at for mennesker som har over et visst antall legemidler og sykdommer, skal det gjøres legemiddelgjennomganger, og jeg vet at hjemmesykepleien kan bidra med mye.

Marianne Winther Munkerud

 

Multidoseimport er den elektroniske overføringen av legemiddellisten fra apoteket som pakker multidose.

— Kort fortalt så er filene fra multidoseapoteket ikke tilpasset legemiddellisten på hjemmesykepleiens smarttelefoner (LMP) som er ment brukt ved utdeling av legemidler, forklarer Munkerud.

Legemidler som øyedråper, miksturer, injeksjoner og flere legges inn på smarttelefonen, men kommer ikke frem på tidspunktet for besøket, og dosering mangler.

— Det er ikke opplagt at en sykepleier skjønner at man skal gå inn manuelt og rette opp noe elektronisk; fordi elektroniske ting burde fungere, påpeker hun.

Munkerud og de andre bydelsfarmasøytene har jobbet med dette i samarbeid med Helseetaten, og de opplyser at Helseetaten arbeider med å finne løsninger på systemnivå for å bedre pasientsikkerheten.

Flere og flere kommuner ansetter farmasøyt og mange finner kreative løsninger for å få råd til det. 

Hjemmesykepleien kan bidra på legemiddelgjennomgang

Fremover mener farmasøyten det er viktig å forbedre kommunikasjonen med fastlegene og styrke legemiddelgjennomgangen for brukerne i hjemmetjenesten.

— Det er jo sånn at for mennesker som har over et visst antall legemidler og sykdommer, skal det gjøres legemiddelgjennomganger, og jeg vet at hjemmesykepleien kan bidra med mye, sier hun.

Det er mange fastleger å forholde seg til, noen brukere har fastleger i andre bydeler, og fastlegene er travle. Derfor er det ikke så lett å få en god kommunikasjon og få dem til å se at det kan være en god idé å skaffe informasjon fra hjemmetjenesten, som kjenner brukerne best, når de skal gjøre legemiddelgjennomgang.

Vestre Aker ønsker å koble på farmasøyten som kan gi innspill til gjennomgangen i forkant, slik at legen har bedre utgangspunkt. For å få til det er de avhengig av at legene sender opplysninger til hjemmetjenesten i forkant.

— Sammen med sykepleiers kliniske observasjoner og målinger og tilbakemeldinger fra helsefagarbeidere og assistenter får legene masse informasjon som de aldri ville fått ved bare å ha pasienten på kontoret, fremhever Munkerud.

— Det kan spare tid for legene, og pasientene får en grundigere gjennomgang.

Samme ettermiddag som vi prater med henne, skal hun og hjemmesykepleiens fagavdeling ha et møte med fastleger i bydelen, og farmasøyten er spent på responsen.

Fastlegene oppleves som positive, men tidspress gjør at det er vanskelig å innføre nye rutiner.

— Det er en drøm, da, at man får dette her satt i bedre system, sier hun håpefullt.

LES OGSÅ: Farmasøytisk tospann i Sykehjemsetaten i Oslo

Viktig å få god kommunikasjon med fastlegene

Selv om Munkerud ofte har vært på tilsyn med legemiddelhåndteringen ved sykehjem og hjemmesykepleie og var ganske godt kjent med kommunehelsetjenesten, tok det henne en del tid å bli kjent med Vestre Aker, systemene de bruker, hvordan folk arbeider og hva som er behovene der.

— Du kommer ikke i dybden når du kommer innleid utenfra på tilsyn, sier hun som samtidig påpeker at det er en stor fordel å ha den typen erfaring for å jobbe som bydelsfarmasøyt. Farmasøyten må til en viss grad være med på å bestemme hva stillingen faktisk skal innebære.

— Jeg opplever også at det at jeg har jobbet klinisk på sykehuset og i reseptur/publikumsavdeling, har gitt meg verdifull kompetanse som kommer til nytte i hjemmesykepleien, sier hun og trekker frem kommunikasjonen mellom sykehuset og hjemmetjenesten i forbindelse med utskrivning som et eksempel.

Sykehuslegene skal sende elektronisk melding (PLO-melding) til hjemmesykepleien med legemiddelliste når pasienten reiser hjem, men sender ofte bare epikrisen.

— De vet jo ikke at da må en sykepleier kjøre til pasienten, hente epikrisen og kjøre tilbake til kontoret for å kunne dosere legemidler. Det skaper mye arbeid for annet helsepersonell hvis legen ikke avser de få minuttene det tar å sende PLO-meldingen.

Jakobsen nikker enig og legger til at i tillegg til å se etter erfaring, vil hun anbefale de som skal ansette bydelsfarmasøyt å sikre at de får en som er selvgående, proaktiv og er i stand til å se hva de har behov for.

— Farmasøyten må være veldig selvstendig, ta initiativ, lære seg hvordan hjemmetjenesten fungerer og være delaktig i et tverrfaglig miljø, fordi det ikke finnes andre farmasøytkolleger i bydelen å støtte seg på, slår hun fast.

(Publisert i NFT nr. 5/2024 side 24-25)