Systemet for å få nye metoder og legemidler inn i helsevesenet møter jevnlig kritikk på flere områder fra pasientorganisasjonene, enkeltpasienter, media, politikere og legemiddelindustrien. Kritikken handler som oftest om at det offentlige helsevesenet ikke kan tilby pasienter nye, antatt bedre og EU-godkjente – dermed også godkjent i Norge – legemidler som allerede er tilgjengelig i flere andre land. 

Administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, Stig Arild Slørdahl, utgjør sammen med de administrerende direktørene fra de andre helseregionene Beslutningsforum for nye metoder og har siste ord når det gjelder å ta nye legemidler inn i det offentlige helsevesenet. 

Han er enig i at godkjenningen i en del tilfeller burde gått fortere. 

— Målsettingen til systemet Nye metoder er å sikre rask tilgang. Det er jo litt av poenget med etableringen, sa han under et debattmøte på Arendalsuka. 

— Så den tar vi, la han til og understreket at de er i ferd med å se på flere tiltak for å øke hastigheten. 

LES OGSÅ: Takedasjef: Lav betalingsvilje bremser tilgang på nye legemidler

Arendalsuka

Aldri i tvil om hva folk mener

Takeda hadde invitert til debatt om hvorfor rike Norge krever så lave priser på legemidler at det tar lang tid å få dem inn i helsevesenet. 

Kommunikasjonsrådgiver og tidligere helseminister, Bjarne Håkon Hanssen, var hyret inn for å styre diskusjonen og intervjue Slørdahl. Hanssen stilte en rekke kritiske spørsmål, og Slørdahl fikk god anledning til å utdype sitt syn for salen som var fullsatt, stort sett av representanter for industrien. 

Hanssen påpekte at systemet får kritikk og lurte på om Slørdahl, der han sitter som toppsjef i en stor organisasjon og kan være vanskelig å komme i kontakt med, vet hva folk mener om ham og systemet rundt omkring i landet.

— Jeg har aldri vært i tvil om hva folk mener. Det hører vi ganske tydelig. Hvis du leser Dagens Medisin og åpner e-posten din, så har du ganske god kontroll på det, sa han til lattersalve fra salen. 

LES OGSÅ: Samhandlingsreformens far ønsker flere farmasøyter i kommunen

Stolt over rettferdigheten i systemet

Utover å ta selvkritikk for farten på godkjenningsprosessen, var Slørdahl tydelig på at han mener Norge har et godt system; et system som ikke bare skal skaffe pasienter nye legemidler så fort som mulig. Det skal også sikre at legemidler virker og at de er trygge. 

— Vi må ærlige innrømme det, jeg har vært doktor i mange år, at det er ikke vanskelig å se i historien at vi har hatt mange legemidler som har blitt innført, som siden har blitt trukket fordi de har gitt mer uhelse enn helse, sa han.

 

Hvis utfordringen er at vi krever de laveste prisene, så er det enkelt, for da er det bare å vise de andre prisene til oss, så skal vi gå inn i den diskusjonen.

Stig Arild Slørdahl

 

Samtidig påpekte han at Norge tross alt ikke er så tregt som det noen ganger gis inntrykk av. Forskjellige målinger plasserer Norge på femte eller sjuende plass i Europa, men da betyr det at alle nordmenn får tilgang på legemidlet samtidig. I andre land kan det variere mye. Han viste blant annet til Sverige, hvor de forskjellige regionene tar egne avgjørelser etter at det nasjonale legemiddelrådet har kommet med en anbefaling. 

— Det er viktig å få frem det. Det tenker jeg er en av styrkene vi har, understreket han.

— Det jeg er veldig stolt av, er likeverdigheten, sa han og konstaterte at det også er viktig for dem å huske alle norske pasienter og ikke bare de som roper høyest eller kommer frem i media om de nyeste og dyre legemidlene. De må prioritere og sikre mest mulig helse til flest mulig for de midlene helsevesenet har. 

Slørdahl trakk også fornøyd frem en studie publisert før sommeren, som viser at Beslutningsforum følger de politisk bestemte prioriteringskriteriene godt. 

— Det viser seg at det er veldig god koordinasjon mellom kostnadseffektivitet og alvorlighet. For alvorlige tilstander har vi høyere betalingsvilje enn for de som ikke er så alvorlige. 

LES OGSÅ: Stensland mener nye legemidler hausses for mye opp

Vanskelig å diskutere hemmelige priser

Når det gjaldt dagens konkrete problemstilling om pris, hadde Slørdahl to stikk til industrien. Det ene er at industrien snakker mye om Norges lave betalingsvilje, men siden industrien krever at prisene holdes hemmelige, så er det vanskelig å vite det for alle andre, og det er et problematisk argument i den åpne offentlige debatten. 

— Hvis utfordringen er at vi krever de laveste prisene, så er det enkelt, for da er det bare å vise de andre prisene til oss, så skal vi gå inn i den diskusjonen, sa han.

Han fortalte at da han var fersk i Beslutningsforum, hadde han en naiv tro på at legemiddelprisene ble satt ut fra hvor mye det kostet å produsere, utvikle og så videre.

— Helt til jeg møtte en direktør fra et legemiddelfirma som sa til meg: «Prisen, den er bare basert på hva vi tror markedet er villig til å betale». 

Han trakk så frem en iPhone som eksempel. Produksjonskostnaden er lav, men folk er villig til å betale mange tusen for den. 

— Så vi må diskutere den prissettingen, og hva som ligger bak prisen, slo Slørdahl fast. 

Arendalsuka

Flere tiltak for å øke farten

Beslutningsforum har blitt evaluert og fått i oppdrag å forbedre en del områder. De skal levere sitt forslag til endringer i oktober, og Slørdahl lettet på sløret om de viktigste grepene de ser for seg. 

De vil spisse referansegruppen ved å blant annet dele den, så det blir én for legemidler og én for andre metoder fordi andre metoder tar mye tid.  

Det skal lages en prosessveileder, så utenforstående kan bedre følge og forstå hele prosessen. 

Klinikerinvolvering og brukermedvirkning skal økes. De vil også ha tettere kontakt med industrien, men er ikke helt sikre på hvordan det skal gjøres. 

— Vi har vært lite imøtekommende med å møte enkeltfirmaer, men vi håper å kunne møte dem i større fora. 

Saksbehandling skal bli raskere, blant annet ved å styrke Legemiddelverket og vurdere en fast track i Beslutningsforum for noen legemidler. 

— Nå begynner nesten Beslutningsforum å bli en propp, fordi det er så mange saker som kommer inn.

(Publisert i NFT nr. 7/2022 side 16-17.)