Et av hovedfunnene til Proba AS som evaluerte Nye metoder, det nasjonale systemet for innføring og utfasing av metoder i spesialisthelsetjenesten, var at systemet mangler tillit. 

— Det er vanskelig å sette fingeren ordentlig på hva det egentlig går ut på, men det vi kunne registrere litt generelt, var tvil om andres motiver; faglige spørsmål blir redusert til å være et uttrykk for interesserer, sa leder for evalueringen og seniorforsker ved Proba, Jens Plathe, da han deltok i en diskusjon om Nye metoder under Arendalsuka. 

LES OGSÅ: Nye metoder har lang vei til brukertillit

Proba samfunnsanalyse pekte på flere punkter, som tidsbruk, for mange mål, ujevn implementering og problemer med å takle nye og moderne metoder. Men uansett hva som gjøres med de mer konkrete utfordringene, vil ikke systemet fungere hvis det ikke har tillit. Plathe la vekt på at han ikke vil kalle det en tillitskrise. Under evalueringen møtte de ingen som ikke mente det var behov for et prioriteringssystem, men systemet fungerer ikke hvis deltakerne ikke stoler på det og hverandre.

— Tillitsmeldingen vår går egentlig ut til alle aktørene; er det gjensidig tillit mellom aktørene eller er det for mye, uttrykket pekelek har blitt brukt, at de skylder på hverandre for ting som går gærent, sa han med referanse til en kommentar av Ellen Damhaug Scheel, daglig leder i Norsk forening for cystisk fibrose, fra en debatt avholdt en time tidligere. 

LES OGSÅ: Bred enighet og gjensidig mistillit i Nye metoder

Arendalsuka

Mer åpenhet gir tillit

Plathe og gruppen hans har trukket frem noen mulige grunner til tillitsmangelen og skissert noen løsninger. Prosessen er ikke gjennomsiktig nok.

— Prosessen fra Legemiddelverket har skrevet sin metodevurderingsrapport frem til Beslutningsforum er litt svart boks, sa han og mener det må lages en prosessbeskrivelse som gjør at alle kan forstå og følge med på hva som skjer under vurderingen av et legemiddel.

I tillegg tror han det må være mer medvirkning fra brukere og klinikere, at referansegruppen bør styrkes og spisses, og at det kan være fordel med en ekstern leder. 

 

Vi får ikke vite hvilken pris som har ligget til grunn for beslutningen, og da blir det vanskelig å få synliggjort konsekvensen av å si ja og av å si nei.
Jens Plathe

 

Plathe mener også begrunnelsene må komme bedre frem i beslutningsdokumentene. Han savner å se hvordan prioriteringene er anvendt, de samlede konsekvensene og betydningen av usikkerheten som alltid vil være betydelig i en slik avgjørelse. 

— Dette er vanskelig å forstå hvis du leser vedtak og begrunnelser, påpekte han og viste frem noen eksempler på vedtak fra Beslutningsforum. 

Seniorforskeren var dog klar på at det ikke bare skyldes byråkratene som skriver vedtakene.

— Det er en del svart her som gjør dokumentet litt mindre informativt enn det kunne vært. Vi får ikke vite hvilken pris som har ligget til grunn for beslutningen, og da blir det vanskelig å få synliggjort konsekvensen av å si ja og av å si nei, poengterte han.

Så lenge pasientene ikke får vite hva legemidlet de ønsker koster og hva en innføring vil bety for resten av helsetjenesten, mener han det blir vanskeligere å godta et nei. 

LES OGSÅ: Takedasjef: Lav betalingsvilje bremser tilgang på nye legemidler

Ser bedring allerede

I midten av august hadde det gått nesten to år siden Plathe fikk oppdraget og ni måneder siden han leverte rapporten til helse- og omsorgsministeren. Han konstaterte at noe har skjedd. Anbefalingene blir tatt opp i de regionale foretakene, og det skal komme en stortingsmelding om prioritering.

Det som gjør ham mest optimistisk, er at han ser tegn til at utredningsarbeidet i seg selv faktisk har bidratt til bedre dialog mellom aktørene. 

— Jeg ser ut i salen her. Det kan kanskje andre bekrefte, smilte han. 

LES OGSÅ: Nye metoder er tregt, men trygt

Lett å bli sittende med svarteper

Klinikksjef ved Kreftklinikken Oslo universitetssykehus (OUS), Sigbjørn Smeland, har jobbet med fusjoner i OUS og det privat-offentlige samarbeidet CONNECT og har lang erfaring med å få forskjellige kulturer til å jobbe sammen. Han kjenner igjen beskrivelsene til Proba og tror de har truffet godt. 

Smeland mener det er avgjørende at aktørene i systemet har tillit til hverandre for å skape tillit i befolkningen. Det er fullt mulig, men som han kalte det: «Kjempevanskelig».

— Tillit kan objektiviseres og utvikles selv i komplekse prosesser med svært ulike roller. Dette krever bred involvering og en åpen dialog som er både en stor utfordring, men en fantastisk mulighet, slo han optimistisk fast. 

Arendalsuka

Men han trakk også frem det samme problemet som Plathe: Hvis ikke alle står sammen bak det, så vil det bli vanskelig. 

— Hvis alle rømmer unna, og det blir noen som står igjen med svarteper, så blir det helt feil.

LES OGSÅ: Stensland mener nye legemidler hausses for mye opp

Jobber med forbedring

Plathe og Smeland fikk mye støtte fra politikere, pasientorganisasjoner og folk fra legemiddelindustrien som deltok i debatten.  

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst og medlem av Beslutningsforum, Terje Rootwelt, slo fast at han mener systemet er godt, men at det er behov for endring og utvikling og at de er i gang med forbedringer basert på rapporten fra Proba. 

— Dessverre er tillit en av de tingene vi ikke kan beslutte i Beslutningsforum. Det er noe vi må fortjene, vedgikk han.  

Fortsetter å spille svarteper

Styreleder i Legemiddelindustrien (LMI) og daglig leder i Novartis, Veronika Barrabés, ga også rapporten fra Proba skryt og bekreftet Plathes lille selvskryt. 

— Jeg synes evalueringen var veldig bra, og jeg tror diskusjonen ble bedre gjennom prosessen, for jeg tror vi fikk et felles problembilde, sa hun og la til at hun synes det har blitt en bedre dialog i det siste.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) og Truls Vasvik (Ap) sitter i Stortingets helse- og omsorgskomité, og det var ikke mye politisk uenighet å spore. Begge var klar på at tilliten er viktig og må bygges. 

— Og der har vi politikere også et ansvar. For vi er veldig flinke til å sette hverandre i svarteper, sa Vasvik, som fulgte opp Plathes etterlysning av åpenhet om priser og delvis overleverte svarteper til industrien. 

— Kravet om åpenhet til systemet for Nye metoder bør være skyhøyt. Kravet om åpenhet også til industrien må være høyere her enn det er på andre områder, understreket han. 

 
Hvis alle rømmer unna, og det blir noen som står igjen med svarteper, så blir det helt feil.

Sigbjørn Smeland

 

Barrabés var ikke så enig i akkurat det punktet i rapporten og leverte svarteper tilbake. Hun, som mange andre innen industrien, mener pris vektes altfor høyt på bekostning av de andre kriteriene som kvalitet. Hun påpekte også at et lite land som Norge vil kunne få problemer med å kjøpe legemidler hvis det krever at prisene avsløres for alle.  

— Hvis vi har alle prisene åpne, så er altså vi ikke interessante for et internasjonalt firma, mente hun. 

Vasvik erkjenner at Norge ikke kan gjøre det alene, men han vet det er ønske om åpne priser i andre land også, og han oppfordrer den norske delen av industrien til å jobbe for det inn mot de internasjonale hovedkontorene.

(Publisert i NFT nr. 7/2022 side 20-21.)