Farmasøytpioneren i Oslo øst

Lengst øst i Oslo, helt i enden av Groruddalen, ligger oslobydelen som var først ute med å ansette en bydelsfarmasøyt.

— Det starta i 2016 med at bydelen la ut en stilling for farmasøyt i et prosjekt fordi de hadde så mye avvik i legemiddelhåndteringen. Så de tenkte at de burde ha med en ekspert på laget, som kan noe om legemidler, sier bydelsfarmasøyt Maria Simmack.

Det høres kanskje selvfølgelig ut å ansette en legemiddelspesialist til å ta seg av legemiddelhåndteringen for en befolkning på cirka 33 000 hvorav rundt 450 er mottakere av hjelp fra hjemmetjenesten. Men i 2016 var det ingen andre farmasøyter i Oslos bydeler, kun én til Oslo kommune, og det var knapt en håndfull kommunefarmasøyter i Norge. Stovner skjønte dog fort at de hadde gjort noe riktig, og knapt et halvår inn i prosjektet, som var ment å vare ett år, lyste de ut stillingen og ansatte Simmack i fast hundre prosent stilling som bydelsfarmasøyt.

LES OGSÅ: Bydelene er oppfordret til å ha farmasøyt, men får ikke midler

Forutseende ledere i Stovner

Folk har behov for helsetjenester litt tidligere i bydelene i øst, og de har kanskje litt større utfordringer med språk og digital kompetanse, men ellers hadde ikke Stovner spesielle problemer med legemidler eller uvanlig mye avvik. Simmack mener bydelen hadde forutseende ledere som så at de måtte gjøre noe med legemiddelhåndteringen og skjønte betydningen av farmasøytisk kompetanse.

— De sa at vi skal bli kommunens beste bydel på legemiddelhåndtering, sier hun og minnes oppstarten som ikke egentlig ga helseledelsen i bydelen det de ønsket seg.

— Som jeg pleier å si: Vi fikk jo ikke noe mindre avvik i legemiddelhåndteringen, som de ønsket seg.

 

Jeg ser at andre har veldig behov for oss. Jeg jobber jo i Bydel Stovner, men jeg blir fort tatt med andre steder i kommunen når de vet at vi har farmasøyt.

^{Maria Simmack}

 

Avvikstallene gikk heller opp, men ledelsen angret ikke; de skjønte at de nå så noe de ikke hadde sett før ved at de ble mer bevisst på legemiddelhåndteringen.

— Det var en interessant utvikling.

At legemiddelavvikene økte med innføringen av farmasøyt, viser også hvor vanskelig det er å måle effekten av å innføre en farmasøyt og utfordringene rundt å registrere avvik. Oppfatningene av og håndteringen av avvik kan variere mye fra sted til sted og helsepersonell til helsepersonell. Noen skriver avvik fordi de ikke vet hvordan løse problemet, mens andre med bedre rutiner løser det kanskje uten å registrere det som avvik selv om det fremdeles er et avvik. Noen liker ikke å skrive avvik fordi det oppfattes som negativt, og de må oppmuntres til og opplæres til å skjønne behovet for å registrere det.

Tre andre bydeler har farmasøyt. Blant annet er bydelen helt på andre siden av byen, Vestre Aker, godt fornøyd med sin kommunefaramsøyt selv om de bare har en i 40 prosent stilling. Alna bydel på sin side valgte å kutte farmasøytstillingen. 

Sykepleierne har lært å tenke annerledes

Simmack har jobbet mye med å bevisstgjøre hjemmetjenesten på Stovner om legemidler og innarbeide rutiner for å arbeide med informasjonen de får fra sykehuset og fastlegen. Hun er overbevist om at hjemmetjenesten har blitt bedre i stand til å problematisere legemiddelhåndteringen.

— Sånn som de sykepleierne jeg har jobbet tett med. De sier at de har lært å tenke på en annen måte enn det de gjorde.

De er mer trent til å problematisere informasjonen pasienten har med seg fra andre steder. Som eksempel viser hun til at når en pasient kommer tilbake fra gastroavdelingen på sykehuset, så er det rart at hjertemedisinen er endret, og da bør det ringe en bjelle. Hvis den ikke blir tatt tak i, vil feilen forplante seg til neste sted pasienten drar.

— Vi pleier å kalle det shit in shit out, sier hun som ikke er redd for å være tydelig overfor helseforetakene, og hun legger til at det ikke alltid blir tatt like godt imot.

— Vi har fått høre fra helseforetak at vi er så vanskelige når det gjelder at vi ikke godtar hvilken som helst skriftlig informasjon, men vi er veldig tydelig på det, og det har vi hjemmel til å be om.

Vi møter henne og avdelingsdirektør Alexander Lanesjord i bydelskontorene i skyggen av Stovnertårnet. Lanesjord er litt mer diplomatisk i omtalen av andre helseinstanser de samarbeider med.

— Det er noe med måten man samhandler med eksterne. Det er ikke den optimale løsningen. Vi har ikke klart å få det så effektivt og godt som mulig, så vi må jobbe ovenfra for å skape forståelse for hvordan man skal samhandle på tvers.

LES OGSÅ: Alna bydel angrer ikke på farmasøytkutt

Trygt med farmasøytens kompetanse

Lanesjord er ferskere på Stovner enn Simmack og kan ikke ta æren for å ha ansatt farmasøyten, men er glad hun er der. Han synes det er trygt å ha noen med legemiddelkompetanse som kan ta det overordnede perspektivet og sikre kompetanse ut i alle delene av tjenesten hvor det brukes legemidler.

— Det er absolutt en nyttig ressurs, slår han fast.

Ikke minst er det viktig ettersom bydelene i de siste årene virkelig har sett effekten av samhandlingsreformen og eldrebølgen.

— Vi ser jo det, at det blir stadig mer komplisert å ivareta brukere i egne hjem fordi de blir dårligere. Vi ser også at dette med legemiddelhåndtering går igjen. Vi får fortsatt avvik. Vi skal sikre god kvalitet, det er det vi jobber for, og da er Maria en viktig nøkkelbrikke.

Omorganisert oppover

Da Simmack startet, jobbet hun i hjemmetjenesten og tett på legemidlene og brukerne – hun så på legemiddellister og organiserte et skikkelig medisinrom – før hun startet å lage rutiner for legemiddelhåndtering og etter hvert har gått mer over til rådgivning og kursing av de ansatte i hjemmetjenesten, som selv skal være i stand til å håndtere legemidlene riktig.

— Så har jeg blitt omorganisert oppover gjennom årene, og nå sitter jeg også med rådgivende funksjon ut til omsorgsboligene, forklarer hun og legger til at hun er den eneste av bydelsfarmasøytene som jobber med omsorgsboligene.

— Så vi jobber litt forskjellig.

Hun bruker også mye tid på å følge med på utviklingen av forskjellige systemer for legemiddelhåndtering og holde dialog med legene om bruk av kjernejournal, Pasientens legemiddelliste når den en gang kommer og andre digitale verktøy.

Videre ramser hun opp de viktigste av sine mange og varierte oppgaver: Rådgivning og veiledning til fagansvarlig og ledere vedrørende legemiddelhåndtering, revidere, kvalitetssikre og utarbeide interne legemiddelrutiner i EQS (kvalitetssystemet), bistå i planlegging og gjennomføring av internrevisjon i LMH (legemiddelhåndtering), bistå i kvalitets- og informasjonsarbeid og kompetanseutvikling i legemiddelhåndtering, delta i tverrfaglig samhandling i og utenfor avdelingen og delta i ulike prosjekter i bydelen.

LES OGSÅ: Farmasøytisk tospann i Sykehjemsetaten i Oslo

Hele kommunen benytter seg av bydelens farmasøyt

Som den første av det som nå har blitt fire bydelsfarmasøyter, i Stovner, Ullern, Nordstrand og Vestre Aker, er resten av Oslo rask til å benytte seg av kompetansen hennes.

— Jeg ser at andre har veldig behov for oss. Jeg jobber jo i Bydel Stovner, men jeg blir fort tatt med andre steder i kommunen når de vet at vi har farmasøyt, opplyser hun.

Blant annet når helseetaten i Oslo nå er i ferd med å utarbeide byomfattende rutiner for legemiddelhåndtering, blir hun kontaktet.

— Det jeg skulle ønske meg, er jo at vi får på plass en kommunefarmasøyt som kan hjelpe oss som skal jobbe ute i bydelene – gjerne farmasøyter i bydelene, det mener jeg er helt på sin plass, men hatt en overordnet farmasøyt som kunne hjelpe oss som skal gjøre oppgavene våre her ute, poengterer hun og legger fort til:

— Jeg vil jo ikke at noen skal ta fra meg de eksterne oppgavene jeg får, for jeg synes jo det er veldig spennende. Men jeg ser jo at hvis vi skal systematisere det her over år, så bør det være en overordnet farmasøyt.

Hun mener Tromsø kommune med sin organisering burde være et ideal for andre store kommuner, og hun er ikke i tvil om at hun kan anbefale jobben for andre farmasøyter.

— Det er veldig spennende jobb, og jeg ønsker meg jo veldig mange flere kommunefarmasøyter, konkluderer hun.

LES OGSÅ: Kommunefarmasøytene i Tromsø fikk Forbedringsprisen

(Publisert i NFT nr. 5/2024 side 22-23)