En liten gruppe apotekere har irritert på seg flere i farmasimiljøet ved å hevde at rekrutteringsproblemene, som de mener skyldes overetablering av apotek, ikke lar seg løse ved å opprette deltidsstudier for farmasi. De ønsker en diskusjon om kvaliteten på farmasiutdanningen og farmasøyter i stedet for antallet studieplasser og farmasøyter.

— Det har vært en omfattende remafisering, vil jeg kalle det, av apotekbransjen, og det går utover kvaliteten. Det siste vi trenger nå, det er å kverne ut enda flere farmasøyter for å tilfredsstille remafiseringen i sektoren, sier Erik Pomp som er apoteker på Boots apotek Loddefjord.

LES OGSÅ: Farmaceutene er bekymret for apotekere i distriktene

Fakta

  • Etter Kvalitetsreformen har 3 + 2-modellen (tre år bachelor og to år master) vært hovedmodellen i den norske gradsstrukturen på universitet og høyskoler. Farmasiutdanningen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Oslomet – storbyuniversitetet og Nord universitet følger 3 + 2-modellen.
  • Noen fag ved noen utdanningsinstitusjoner har fremdeles integrert master som innebærer at studentene må gå fem år før de får en grad.
  • Farmasiutdanningene ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har integrert master.
  • MEROD: kode for opptakskrav fra videregående som betyr Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og Fysikk 1 og Kjemi 1 og 2.
  • REALKJ: kode for opptakskrav fra videregående som betyr Matematikk R1 (eller matematikk S1 og S2) og Kjemi 1 og enten Fysikk 1, Biologi 1 eller Kjemi 2.
  • BIOI: kode for opptakskrav fra videregående som betyr Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og enten Fysikk 1 eller Kjemi 1 eller Biologi 1.

Kilde: Samorddna opptak, regjeringen.no

Overetablering og farmasøytmangel

Sammen med apoteker på Vitusapotek Danmarksplass, Manpreet Kour Hans, apoteker på Boots apotek Valentinlyst, Jon Åge Aune, og apoteker på Boots apotek Horten Handelspark, Erik Skare, skrev Pomp i januar leserinnlegget Lavere krav til utdanningen løser ikke problemet med rekruttering av farmasøyter i Dagens Medisin, som en reaksjon på at Apotekforeningen, kjedene og Spekter aktivt arbeider for å etablere nett- og samlingsbaserte deltidsstudier i farmasi.

— De formidlet den gladnyheten at de skulle etablere nettstudier for å hindre farmasøytmangel, mens vi har i årevis hatt store problemer med overetablering av apotek. Man må spørre seg: Hva kommer den farmasøytmangelen av? Vi har gått i løpet av ti år fra 300 apotek til 1000 apotek. Det er ikke hensiktsmessig, det ødelegger fagmiljøene og kvaliteten på apotek. Det er ikke bra for oss som profesjon, men det er heller ikke bra for samfunnet fordi kvaliteten lider, slår Pomp fast.

Antallet nyetableringer av apotek er en diskusjon nesten like gammel som apotekloven, og flere har vært kritisk.

LES OGSÅ: Mener myndighetene prøver å løse legemiddelmangelen med gamle verktøy

Traff et ømt punkt

Innlegget ser ut til å ha klart den imponerende bragden det er å vekke følelser hos like mange farmasøyter som Kaveh Rashidis innlegg om at apotek selger humbug. Det har ført til en håndfull motsvar fra blant annet Apotekforeningen og bachelorutdanningene og mange hissige diskusjoner på sosiale medier.

— Vi har jo skjønt at vi har tråkket på et ømt punkt fordi det kom en del motinnlegg, vedgår Pomp.

I motsetning til motstemmene som har vært offentlige, har støtten stort sett kommet mer i det stille.

— Vi har fått positive responser òg, men ikke i lik skala som vi har fått i negative, vil jeg si, sier Kour Hans som skjønner hvorfor mange kvier seg for å gå ut med meningene sine, men som er glad de har tatt opp et tema som vekker engasjement.

— Hvis vi tør si noe om det og engasjere noen, så har vi vunnet litt. Jeg føler at det er ganske viktig, og målet er jo egentlig å engasjere flere.

De føler heller ikke at motsvarene har gått inn i argumentene deres, men heller kommet med karakteristikker som nedlatende og elitistiske.

— Det er ingen av innleggene som har gått imot argumentene som er gitt i våre innlegg, så de har ikke noen gode svar. De tar mann og ikke ballen, sier Aune.

De siste innleggene i diskusjonen, som kom fra Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo og Norges Farmaceutiske Forening, uttrykte heller ikke direkte støtte, men ønsket diskusjonen velkommen og uttrykte meninger som i større grad er sammenfallende med det de fire apotekerne skrev.

Nettbasert utdanning er ikke et kvalitetsfremmede tiltak

— Det ble vel to kull som tok farmasiutdanning på deltid ved Nord universitet, Namsos, i samarbeid med Apotek 1 for rundt 10 år siden, og i Sverige har det vært et nett- og samlingsbasert farmasistudium i 20 år. Mener dere at kvaliteten på de som er utdannet der er lavere?

— Nei. Jeg har ikke noe grunnlag for å si noe negativt om dem, men det er ikke det som er poenget. Hele poenget er at man skal satse på dette i stedet for kvaliteten, ikke sant, påpeker Pomp.

 
Det har vært en omfattende remafisering, vil jeg kalle det, av apotekbransjen, og det går utover kvaliteten. Det siste vi trenger nå, det er å kverne ut enda flere farmasøyter for å tilfredsstille remafiseringen i sektoren.

Erik Pomp

Poenget de ønsker å få frem er at uansett om kvaliteten på en slik nettbasert utdanning er bra, så er det ikke i seg selv et kvalitetsfremmende tiltak.

Han spør også hva et økt antall farmasøyter skal brukes til. De fire har ikke mye tro på distriktargumentet.

— Det er jo ikke det som skjer når man lager en sånn utdanning. Det er jo da folk fra sentrale strøk som tar den utdanningen, så kan de etablere enda flere småapotek i Oslo by, slår Pomp fast og legger til at distriktspolitikk ikke er det eneste politiske spørsmålet.

— Apotekforeningen ber staten om å finansiere nettstudier for så å kunne etablere flere apotek som vi ikke har bruk for i det hele tatt; for det er mange nok apotek. Så det er egentlig sløsing med offentlige midler.

LES OGSÅ: Fire om 3 + 2

Tar opp igjen gammel diskusjon

Ifølge Pomp var denne diskusjonen også en god anledning til å ta opp igjen en gammel diskusjon rundt kvalitet i farmasiutdanningene. Da diskusjonen om innføring av 3 + 2-løsningen gikk for litt over ti år siden, var det også skarpe fronter og sterke meninger.

— 3 + 2-prosessen er egentlig ikke ferdig, sier Pomp som var svært negativ til innføringen, men som understreker at han aksepterer at 3 + 2 har kommet for å bli, og han tror ikke den løsningen i seg selv er dårligere enn den integrerte masteren.

— Men vi kritiserer i innleggene måten det er implementert på, eller kanskje rettere sagt: måten den aldri ble implementert på.

Stortingsmeldingen Utdanning for velferd, Samspill i praksis (2011–2012) slo fast at regjeringen ville fase ut integrert master, fullført bachelor skulle gi automatisk opptak på master og at opptakskravene skulle samordnes.

— Det har ikke skjedd, og opptakskravene ble ikke samordnet fordi de greide ikke å bli enig.

Kunnskapsdepartementet: Har ingen planer om å se på farmasiutdanningen

I stortingsmeldingen Utdanning for velferd, Samspill i praksis (2011–2012) slo Stoltenberg II-regjeringen fast at de ville:

• Legge til rette for innføring av en 3 + 2-modell for farmasiutdanning i høyere utdanning der bachelorgraden gir kompetanse som reseptar og mastergraden som provisor. Dagens 5-årige integrerte mastergradsutdanning fases ut. Reseptarfarmasøyter med bachelorgrad skal i denne modellen være kvalifisert for opptak til masterstudiet uten tap av tid.

• Gi institusjonene en tidsfrist for å samordne opptakskrav og andre bestemmelser slik at den nye modellen kan settes i verk.

Kun historisk interesse

Prosessen strandet for UiO og UiB og ble ikke gjennomført i løpet av regjeringens periode. En stortingsmelding er regjeringens melding til Stortinget om hva de ønsker å gjøre. Selv om den meldingen er det offisielle Norges siste ord om saken, legger den ingen føringer på etterkommende regjeringer. 12 år og to forskjellige regjeringer senere er den derfor mer eller mindre et rent historisk dokument.

Ingen planer om å endre

Nåværende regjering har heller ingen planer om å ta det opp igjen.

— Farmasiutdanningene er organisert ulikt: Det er 3-årig bachelorutdanning, 2-årig masterutdanning og 5-årig integrert masterutdanning i farmasi. Forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene, bachelor- og masterutdanning i farmasi, regulerer utdanningenes innhold. Det er ingen planer om å endre på dette p.t., skriver Kunnskapsdepartementet i en e-post.

Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo trakk seg fra samarbeidet om 3 + 2, blant annet fordi de mente at de andre utdanningene la seg på et for lavt opptakskrav. Bachelorutdanningene har ikke krav om MEROD, som innebærer Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og Fysikk 1 og Kjemi 1 og 2. De krever REALKJ, som innebærer Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og Kjemi 1 og enten Fysikk 1, Biologi 1 eller Kjemi 2.

— Det er ikke slik at den gamle profesjonsutdanningen skulle tilpasse seg høyskoleutdanningen. Det var motsatt; det skulle være et kvalitetsløft, og høyskoleutdanningen skulle løftes opp. Det er det som ikke har skjedd, og det er et veldig vesentlig punkt, presiserer Pomp.

LES OGSÅ: UiOs 3 + 2-nei skaper bølger i utdanningsmiljøet

At bransjen har både bachelorutdannede farmasøyter og masterutdannede farmasøyter, mener han fungerer bra, men mener det må finnes masterkompetanse i apotek, ikke minst etter hvert som det blir flere tjenester i apotek.

— Når begge kaller seg farmasøyt, en felles profesjon, så bør en sikre at det akademiske innholdet av studiet er på et felles høyt nivå. Vi ønsker med våre utspill å minske eksisterende forskjeller og sikre et høyere antall kandidater med masterkompetanse i fremtiden, understreker han og legger til at master er standarden i de fleste land Norge kan sammenlikne seg med.

Les hva de forskjellige farmasiutdanningene mener om 3+2 og integrert master nå.

Mener profesjonsforeningen er unnfallende

De fire farmasøytene, som alle er medlem i Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene), understreker at de ikke har interesse av å krangle med Apotekforeningen eller utdanningene.

— Det er profesjonen selv som må ta ansvar, så den største appellen vår går ut til profesjonsforeningen som er veldig unnfallende i den saken, sier Pomp.

De mener det er splittende for profesjonen når det er ulike krav til utdanningene, og at Norges Farmaceutiske Forening har lagt for mye vekt på antallet som blir utdannet og ikke er tydelig nok på viktigheten av masterkompetanse.

— De er veldig forsiktige med å uttale seg fordi de er redd for at den ene parten skal føle seg berørt. De bør ta et valg, og det beste valget er jo å ha en enhetlig profesjon, sier Aune som mener at så lenge profesjonsutdanningen anses å være til sammen fem år, bør det være normen for kvalitetskravet.

— Hvis ikke profesjonsforeningen tar tydelig standpunkt, så ser jeg mørkt på veien videre som profesjonsforeningen, avslutter Pomp.

Farmaceutene: Kvaliteten skal alltid settes først

Farmaceutene slår fast at kvaliteten på farmasiutdanningen alltid er viktigst, men farmasien må også tilpasse seg samfunnet som skal bruke farmasøytene.

Leder i Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene), Birgitte Lloyd, er tydelig på at hun er fullstendig enig med de fire apotekerne i én ting.

— Foreningens tilnærming til spørsmålet vil alltid være at kvaliteten må settes først, uavhengig av grad. Det sa vi også i 2013, den gangen regjeringen påla omlegging av studieløp, slår hun fast.

Som hun skrev i sitt innlegg i Dagens Medisin, så ønsker hun debatten og engasjementet velkommen, og hun opplyser at Farmaceutene, ved Arbeidslivsutvalget, er i ferd med å revidere foreningens policy.

— Dette er et av flere viktige policyområder vi nå jobber med, sier hun og legger til at det vil bli muligheten for medlemmer å være med og påvirke.

Det var mange som uttalte seg om omleggingen til 3 + 2 da diskusjonen gikk forrige gang, og opptakskrav var et av flere områder hvor det ble diskutert flere løsninger.

— Det kan godt hende at det man kom frem til den gangen, bør revideres, og så vidt jeg vet, gjøres dette allerede gjennom utviklingen av RETHOS (Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene).

Lloyd mener det er behov for både bachelor- og mastergradsfarmasøyter i Norge, men er glad for muligheten som finnes for at bachelorutdannede kan bygge på sin utdanning med en master ved flere universiteter i landet.

— Som profesjonsforening ser vi fordelene av høyeste mulig utdanningsnivå innen vårt fagfelt, men vi ser også at samfunnet er i endring og at behovene og målene til studentkullene endrer seg. Det er viktigere med livsfasetilpasning nå enn for 30 år siden, og studentene ønsker fleksibilitet i tillegg til at flere tar også utdanning i voksen alder.

LES OGSÅ: Ros og pekefinger om 3 + 2-rapport

(Publisert i NFT nr. 3/2024 side 21-22)