Boken Medication Safety in Municipal Health and Care Services er et produkt av 34 forskeres årelange forskningserfaring om pasientsikkerhet og legemiddelbehandling innen kommunal helse- og omsorgstjeneste og rundt to års skrivearbeid. Målet er å beskrive kunnskapsgrunnlaget og påpeke utfordringer og kunnskapshull innen et viktig område. 

— Det meste av forskning omkring pasientsikkerhet og forebygging av legemiddelfeil er utført i sykehus. Men det vi vet, er at det er langt flere pasienter som behandles med legemidler i kommunal helse- og omsorgstjeneste enn i sykehus. Flesteparten av de som bruker legemidler bor jo i eget hjem eller er i kommunal omsorg, sier Hege Sletvold og legger til at kommunene har forskjeller i utfordringene omkring legemiddelsikkerhet sammenlignet med sykehusenes spesialiserte avdelinger. Videre er forskning utført i sykehus ikke direkte overførbart til kommunene, og det blir flere eldre, og flere som helst skal behandles utenfor sykehus. 

— Vi håper at vi kan få i gang noe diskusjon rundt det. Hvordan kan man gjøre det annerledes? Hvilke nye veier bør vi gå?

Mye erfaring fra legemiddelbehandling i kommunen

Sletvold er førsteamanuensis i farmasi ved Nord universitetet og redaktør av den nye boka sammen med professor Rose Mari Olsen.

— Boka er et produkt av at vi er en tverrfaglig forskningsgruppe med blant annet sykepleiere og farmasøyter som har jobbet i flere år med legemiddelhåndtering i kommunal helse- og omsorgstjeneste, sier hun når vi møter henne på universitets campus i Levanger hvor hun denne dagen foreleser om legemidler til sykepleierstudenter. 

Sletvold og Olsen fikk samlet et bredt utvalg av forskere fra ni universitet og høyskoler, samt samarbeidspartnere fra blant annet Nasjonalt senter for e-helseforskning. Det er stort sett forskere med sykepleier- eller farmasøytbakgrunn, og de har med seg farmasøyter fra både kommune og apotek som bidrar i kapitlene. 

— Det er et bevis på at det foregår forskning på legemiddelsikkerhet mange plasser i landet, i både kommune og sykehus, så det har vært fint å se og kunne lese om, sier Sletvold.

— Det var veldig artig at det var så mange som hadde lyst til å være med å skrive denne boka, legger hun til med et smil og forklarer at boka er delt i fire hovedbolker: en med vekt på pasienten, en med fokus på selve legemidlene, en om helsepersonell og en om system og organisering.

— Noen av forfatterne har tatt utgangspunkt i pågående forskningsprosjekt og skrevet et kapittel som belyser et sentralt tema for legemiddelsikkerhet, mens noen av kapitlene er laget kun for bokas hensikt.

Forskningen er stort sett norsk, men boka er skrevet på engelsk for å kunne nå ut til et større publikum. 

— Vi tenker at selv om vi er norske forskere, så vil vi anta at de utfordringene om legemiddelsikkerhet ikke bare er norske. Vi håper at det vi gjør i Norge, og det vi forsker på i Norge er relevant for verden uten for oss, og det vet vi jo det er, sier hun.

Lite forskning på legemiddelsikkerhet i kommunen

Når vi møter Sletvold den siste dagen i september, er boken ferdig, men ikke utgitt ennå, og hun er forsiktig med hva hun vil avsløre om funnene deres. Den elektroniske og åpne utgaven skal være ferdig til Farmasidagene, og det blir en storslagen lansering av selve boka i vinter. 

Det hun kan si som de antok, men virkelig har fått bekreftet nå, er at det er lite forskning på legemiddelsikkerhet i kommunen. 

— Det er ikke så mye forsket på som en kunne ønsket. Det trengs mer forskning for å finne ut hvilke tiltak som fungerer. Jeg tror vi har mye å gå på av tiltak. 

Mange utfordringer i legemiddelsikkerhet

Videre har forskerne sett at det er mange utfordringer rundt legemiddelsikkerhet i kommunene selv om det har vært mye nasjonale og internasjonale satsinger på pasientsikkerhet, ikke minst når det gjelder legemiddelbruk over lang tid.

— Boka beskriver utfordringer på alle fire hovedområdene som Verdens helseorganisasjon har definert hvor kan skje en skade ved bruk av legemidler. Det er utfordringer både rundt pasienten og brukerinvolvering i legemiddelsikkerhet, rasjonell bruk av legemidler, det er utfordringer rundt hvordan helsepersonell håndterer legemidler, utfordringer rundt selve legemidlene med for eksempel interaksjoner og legemiddelinformasjon, og det er utfordringer på systemnivå, sier hun.

— Men så ser vi jo at det er gjort mye bra også, gjennom forskningen som dokumenteres i boka. Og det finnes jo tiltak som man kan gjøre, og de beskriver vi noen av. Vi mener boka er et godt utgangspunkt for videre diskusjoner og nye strategier for legemiddelsikkerhet i kommunale helse- og omsorgstjenester, legger hun til.