Kliniske evner og pasientperspektivet har fått mer oppmerksomhet innen farmasien de siste årene, og i 2018 gjorde forskere ved Pharmakon – Danish College of Pharmacy Practice en studie av pasientmøtet i apotek.

De så at pasientene har mye følelser knyttet til legemiddelbruken, og de har behov for å snakke om det, mens den apotekansatte synes det er ukomfortabelt at pasienten deler så mye og blir emosjonell. De vil holde seg til det kliniske.

— Det brakte oss til den tanken at vi måtte gjøre noe annerledes, sa forskningsleder på Pharmakon, Charlotte Rossing, under EAFP-konferansen i Bergen.

Senter for farmasi ved Universitetet i Bergen (UiB) hadde i år æren av å være vertskap for den store konferansen for de europeiske farmasiutdanningene arrangert av European Association of Faculties of Pharmacy (EAFP).

Farmasøyter må forstå både sine og pasientens følelser

For å dekke denne avstanden mellom pasienten og den apotekansatte, etablerte Pharmakon et studieprogram hvor ansatte i farmasibransjen skal lære om kommunikasjon og følelser og utvikle bedre evner til å forstå både seg selv og pasienten, Counselling first hand: Understanding the customer and yourself through mentalizing.

— Vi ønsket å for første gang ta inn en ekte pasientfokusert kommunikasjonsstrategi og hjelpe apotekansatte å forstå hvordan møte pasienter, sa Rossing.

Pharmakon er Danmarks Apotekerforenings konferanse- og utdanningssenter. Der utdanner de farmakonomer, men de tilbyr også etter- og videreutdanning til ansatte i apotek- og livsvitenskapbransjen. Det ferske studieprogrammet er foreløpig en del av senterets videreutdanningstilbud.

LES OGSÅ: Spillifiserer farmasiutdanningen

Farmasøyten har ansvar for pasientens følelser

Rossing slo fast at det viktigste for å få til ekte pasientsentrert kommunikasjon, er at
helsepersonellet faktisk er interessert i pasientenes perspektiv.

— De vil bare dele det med apotekansatte hvis de stoler på oss. Ansvaret for å bygge dette forholdet er hos apotekansatte. Vi kan ikke forvente at pasienten vil åpne seg hvis vi ikke etablerer et rom eller relasjon som er bygd på tillit. Så vi må invitere pasientperspektivet, vi må være åpne for det de sier, og de må aldri føle seg dømt, påpekte hun.

Dette er evner hun mener kan trenes opp, og i studieprogrammet gjør de det mye gjennom opplæring i mentalisering. Mentalisering er et begrep fra psykologien som handler om å forstå tanker og følelser bak andres og egen atferd.

LES OGSÅ: Bergensfest for europeiske farmasiutdanninger

Farmasøytens egne følelser er alltid til stede

Å prøve å forstå og forholde seg til pasientenes følelser er ikke i seg selv noe nytt for helsepersonell, men et hovedpoeng i det nye programmet er at helsepersonellet også skal være bevisst sine egne følelser.

— Det nye her er at du også har fokus på deg selv, poengterte Rossing.

— Hvis du ser tilbake på noen situasjoner som har vært vanskelige, så vil du kanskje huske at en stor del av det handler om din reaksjon på det som skjer i rommet. Vi prøver å lære apotekansatte hvordan være bevisst på både seg selv og andre.

(Publisert i NFT nr. 6/2024 side 13)