Topper et flott farmasimuseum med vaksineutstilling

En desembermorgen møter vi fire munnbind­­kledde farmasihistorieengasjerte museums-
folk på Norsk Folkemuseum. Før­j­uls­stemningen klamrer seg fast på Bygdøy med ­juletrær og ­julelys mellom issvuller, slaps og tomme boder etter julemarkedet. De tar oss med innover i museet til ­Generalitetsgården, under ­elefanten fra Elefant­apoteket i Bergen over ­hoveddøren, og inn i en hel liten apotekverden som fyller ­bygningen fra kjeller til loft. Norsk Farmasi­historisk Museum har flere hele apotekinteriører fra forskjellige århundrer, rundt 20 000 gjenstander, fra den store kunstferdige elefanten som hang utenfor Elefantapoteket i Oslo til hauger med legemiddelpakninger fra alle tider helt frem til i dag og flere hyllemeter med papirer, protokoller og arkivalier av alle slag. Museet har også et stort bibliotek og en omfattende fotosamling. Det er fire berettiget stolte representanter for museet vi møter.

— De som har sett flere farmasimuseer, sier at dette er et av Europas fineste farmasimuseer, smiler Gjertrud Sæter som er førstekonservator ved Norsk Folkemuseum med ansvar for Farmasimuseet.

— Vi får veldig skryt av turistene. De blir ­veldig fascinert når de kommer inn i Apotek Hjorten og får se disse interiørene og alle gjenstandene. Det er flott, altså, sier Anne Elisabeth Smedstad, pensjonert ­farmasøyt og tidligere fagdirektør i Apotekforeningen.

— Jeg har vært på museer utenom Norge hvor det er egentlig bare et apotek de har montert; ofte et ­veldig fint eldre apotek som har dette ­fascinerende med ­porselenkrukker og alt mulig. Det er helt utrolig, men det er ikke et museum med funksjonen i ­samfunnet og faget som vi har fått muligheten til her, mener Berit Regland, pensjonert apotektekniker og tidligere leder i Farmasiforbundet.

— Det er jo fint her. Det som er litt spesielt er at vi også viser dagens gjenstander, ikke bare det som er gammelt, men også det som blir ­gammelt, slik at vi viser utviklingen, tilføyer Trygve ­Fjeldstad, pensjonert ­farmasøyt og tidligere redaktør for Norges ­Apotekerforenings Tidsskrift og Norsk legemiddelhåndbok.

Les også: Unik samling medisinplanter dukket opp under ryddesjau

Helt fersk vaksineutstilling

De fire utgjør museets utstillingsutvalg og har et hovedansvar for å sette opp utstillinger.

— De tre har ulike spesialiteter, kompetanse og yrkeserfaringer som gjør at de blir unike ­ressurs­personer for museet, samlingene og den virksomheten vi driver med, poengterer konservatoren.

De tre fra apotek- og farmasiverdenen snakker like varmt om hjelpen de får fra konservatoren.

— Det hadde ikke blitt noe fint museum uten å ha den museumsfaglige kompetansen som ­Gjertrud representerer, sier Smedstad.

— Det er helt uvurderlig, bekrefter Fjeldstad.

Den nyeste utstilling utvalget har laget, sto klar til fjorårets julemarked og tar for seg vaksinens historie.

Museet har hatt en legemiddelutstilling stående i flere tiår, og den ble skiftet ut i 2013.

— Da tenkte vi at når vi skal lage noe nytt, så vil vi lage noe helt nytt, og vi ville koble legemidlene til de store folkesykdommene og de store medisinske gjennombruddene og prøve å finne ut hva vi kan si om de legemidlene vi bruker på blant annet hjerte, kar, høyt blodtrykk, kreft og diabetes, forklarer Fjeldstad.

— Så hadde vi for mye på hjertet i forhold til den plassen vi hadde, og da måtte vi ofre litt, og en av de tingene vi ofret var vaksinene, sier han.

I den da nye legemiddelutstillingen fikk de bare plass til en liten bit om de første vaksinene.

— Det angret vi på nesten med en gang. Det var en feilvurdering den gang, og det prøver vi å gjøre noe med nå.

Stiller ut egen barndom: Anne Elisabeth Smedstad bidrar litt ekstra i utstillingen med sitt eget poliovaksinasjonskort.

Sparket i gang av korona

Da koronapandemien kom, var det en utløsende faktor for å endelig gjøre noe med utstillingen. De fjernet en del av den gamle utstillingen som handlet om ­historisk bruk av en del forskjellige substanser som lege­midler, og hvilke av dem som fungerte og ikke. I stedet satte de inn en mye bredere vaksinasjonshistorie som ­strekker seg fra da Edward Jenner i 1796 gned verk fra storfe med kukopper inn i sår på huden til en åtte år gammel gutt, innom dyrevaksiner og polio til dagens mRNA-vaksiner mot korona.

— Det var ikke grenser for hvor mye vi hadde å øse av for å lage utstilling, så den ble også altfor lang og svær, så vi kuttet og kuttet og kuttet og kuttet, ­sukker Fjeldstad og understreker hvor avhengig de er av hjelpen fra museumskompetansen i form av Sæter.

— Gjertrud er flink til å kill your darlings, smiler han.

Utstillingen er innom både den internasjonale ­utviklingen av vaksiner og generelle tema som ­vaksinemotstand og svartedauden og de nasjonale aspektene som barnevaksinasjonsprogrammet. En lengre artikkel om utstillingen og vaksinehistorie som de fire har skrevet, kan leses i første nummer av Museumsbulletinen 2022.

Informasjon var det mye av, men brukbare ­gjenstander var det derimot ikke like lett å finne. Etter litt leting og kreativ illustrasjonsbruk er de ­fornøyde med de historiske gjenstandene de har og de ­gjenstandene de har brukt til å illustrere med, fra Smedstads eget poliovaksinasjonskort, en liten plastku, NRKs koronareporter Hallvard Sandbergs koronamodell han fikk som formidlingspris, og en BCG-pakning som tilfeldig og heldig ble donert sammen med en rekke andre nyere legemidde­­l­pakninger fra Farsund apotek.

— Vi har også hatt faglig hjelp fra Folke­helse­instituttet og Veterinærinstituttet, presiserer Smedstad.

Wow-følelsen

De fire viser NFT rundt i resten av den store bygningen som er full av farmasihistorie. Første etasjes store pryd er det nesten fullstendige 1860-tallsinteriøret fra Apotek Hjorten fra Grønland i Oslo; til og med det spesialutsmykkede taket har fulgt med til Bygdøy. Tilknyttet Hjorten er det også et apotekerkontor og et vaktrom, fullstendig utstyrt med alt fra seng til bibel.

— Det er Hjorten som ivaretar den helhetlige ­historiske wow-følelse, men ved siden av kan vi forklare at farmasøyten hadde nattevakt og måtte overnatte. Derfor er det et lite rom bak med seng og vaskevannsfat, sier Regland.

Lenger inn finner vi interiøret fra Skillebekk apotek slik det så ut på 1960-tallet.

— Da kan du kan se tidsreisen med hva som skjedde i de hundre årene, påpeker Smedstad.

I tillegg er det et produksjonslokale og ­laboratorium fra Frogner apotek fra cirka samme tid. I et rom er det en samling interiør og diverse interessante ­gjenstander fra forskjellige apotek og tider. Blant annet står ­elefanten fra Elefantapoteket i Oslo i glassmonter midt på gulvet. Tidligere sto den fritt som så mange andre av museets gjenstander.

— Den var som en magnet på unger. De skulle sitte på den, ler Fjeldstad.

Elefanten i rommet: Elefanten fra Elefant­apoteket i Oslo ble så populær blant de yngste besøkende på museet at den måtte settes inn i en monter.

Snart registrert alle gjenstander

Interiørene er permanente utstillinger, men vi finner også utstillingen Privat eid – offentlig styrt; en ­utstilling hovedsakelig basert på arkivmateriale som gamle bevillingsbrev og visitasjonsprotokoller.

— Det er veldig spennende. Det høres kanskje litt kjedelig ut, men det viser noe interessant med denne etaten; at det har vært privat eid og at man skulle kunne tjene penger, men at det har vært offentlig ­gjennomregulert på alle nivå, sier Sæter.

I andre etasje er det et stort material- og urtekammer og et lite analyserom i tillegg til et magasin og et stort rom som for tiden brukes til å oppbevare og registrere gjenstander, og hvor vi sitter og prater om museet. Målet er at når de har registrert de i ­underkant av 1000 gjenstandene som gjenstår, kan rommet ­brukes til utstilling.

— Det vi drømmer om, er å gjøre dette til et ordentlig styrerom, for dette er Apotekforeningens gamle ­hovedstyrebord, sier Fjeldstad og banker i bordet.

Han ser for seg at rommet kan bli et organisasjonsrom som kan vise noe av samarbeidet mellom ­teknikere, farmasøytene og apotekere, og ­arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonenes roller. Da tror han også en del av arkivaliene fra magasinet kan finne plassen sin der.

— Men vi er ikke der ennå, sier han, og vi ser oss rundt i rommet som er fullt av gjenstander som akkurat er registrert og avfotografert eller som står i kø for å bli det.

— Vi skal prøve å bli ferdig med alt til neste år. Da kan vi egentlig sitte hvor som helst og gjøre registrering av det nye som kommer, og da kan vi gjøre noe mer med dette rommet, legger konservator Sæter til.

Les også: Katedralskolen skjuler en godt gjemt og unik farmasihistorisk bokgave

Kunstferdige resepter: Det var viktig for ­apotekene å bygge en identitet, og derfor viktig å ha vakkert ­utformede resepter.

Ny utstilling i sommer

Vi får dessverre ingen omvisning i kjelleren som har blitt berørt av flere oversvømmelser. Leirgrunnen på Folkemuseet er en utfordring når store nedbørs­mengder treffer Bygdøy om høsten, og vann har trengt inn i flere bygninger. Nå ser det ut som det blir en løsning, og de håper å kunne utnytte kjelleren også.

— Da kan vi òg gjøre noe med de utstillingene som er der. En kommer ned til en medisinkjeller, et vaske­rom for flaskeskylling og en støtebod for findeling av urter og alt det som var i kjellerne på de gamle apotekene, sier Sæter håpefullt.

— Du klarer ikke gjenskape det å gå ned i en mørk kjeller i en utstilling i andre etasje.

Utenfor har museet også en tidvis flott urtehage.

— Dette er ikke helt tiden på året, men når den er flott, så er den virkelig flott, smiler Fjeldstad og oppfordrer alle til å komme til våren når Norges ­Farmaceutiske Forening skal plante to apotekroser for å markere at alle apotekfarmasøyter ble kåret til Årets farmasøyt 2021.

De opplyser samtidig om at det blir en helt ny­ ­utendørsutstilling i samarbeid med Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo i forbindelse med at instituttet fyller 90 år i år.

Avhengig av frivillige

Noe av det spesielle med Farmasimuseet er at det er få sperrebånd og få gjenstander som står bak glass. Det gjør opplevelsen større, men setter dessverre en brems på bruken. Trappeoppgangen, urteloftet og legemiddelutstillingen med den nye vaksinedelen er åpen hver dag i sesongen, men resten er bare åpent på søndager i sesongen og under julemarkeder eller på forespørsel.

— Her får du følelsen av helheten og at du er i et miljø, men det betinger at vi ikke kan ha museet åpent uten at det er noen her. Alt er jo åpent, og vi har jo hyller med glass og standkar. Derfor må det være vakt til stede. Og museet har ikke råd til å betale noen for å være her, så det er avhengig av at vi frivillige er her, understreker Smedstad.

— Men det er så utrolig fint museum, at det er synd det ikke er åpent hver dag og publikum kan komme inn. Jeg skulle ønske dette museet ble prioritert, slik at man kunne holde det mer åpent, legger Sæter til.

Hun har også en liten drøm om at farmasi- og ­apotekmiljøet kunne trå til litt, men det er nok i stor grad en ønskedrøm, ifølge Fjeldstad som vanskelig kan se for seg at apotekkjedene vil være interessert i det.

— De styres og eies av utenlandske kjeder som dessverre ikke har noe spesielt aktivt forhold til norsk farmasihistorie.

Les også: Fikk farmasøythjelp til roman

(Publisert i NFT nr. 2/2022 side 44-48)