NHS (Det nasjonale helsevesenet) i Storbritannia har gjort store endringer i farmasiutdanningen ved å gjøre om femte og siste år på utdanningen til det de kaller et Foundation Training Year, hvor studentene blant annet skal bli kvalifisert som forskrivere. En som har tatt dette innover seg og gjort dramatiske endringer i utdanningen, er leder for helseutdanningene ved University of Leicester og farmasøyt, David Wright.

— Det jeg vil si som en farmasileder, og jeg har aldri sett meg som det før nå: Vi må vise villighet til å endre oss og eksperimentere. Jeg innser at jeg setter ryktet mitt på spill i å gjøre noe som er veldig forskjellig fra en vanlig farmasiutdanning, men jeg er klar til å si hvis det går galt, så er det er min skyld, og jeg kan si opp. Jeg gjorde feilen, sa han da han presenterte det nye utdanningsprogrammet ved universitetet under konferansen til European Association of Faculties of Pharmacy (EAFP) i Bergen i mai.

— Men forhåpentlig vil vi produsere virkelig gode farmasøyter om seks år, tilføyet han.

LES OGSÅ: Danskene tar følelsene inn i farmasiutdanningen

Utdanning for forskrivende farmasøyter, ikke industrifarmasøyter

Endringen i utdanningen er gjort for at britiske farmasøyter fra og med 2026 skal ta en større rolle i helsevesenet og forhåpentlig være med på å demme opp for legemangelen i Storbritannia. Wright har jobbet med å lage en ny farmasiutdanning i tre år og har trukket inn råd fra arbeidsgiverne i apotekene, studenter og pasienter for å finne ut hvordan han kan gjøre utdanningen relevant for dem.

— Jeg har satt sammen dette programmet med det i tankene. Jeg har ikke satt sammen dette programmet for å produsere en farmasøyt som skal gå inn i legemiddelindustrien eller i et apotek for å levere ut legemidler for mindre plager, men for noen som skal gå inn og tilby konsultasjoner og forskrive legemidler til pasienter, sa Wright.

Han understreket at farmasøytene ikke skal diagnostisere, men de skal gjøre kliniske vurderinger, holde konsultasjoner, ta over noe av forskrivningen og følge opp pasienter.

— De vil ta ansvar for pasienter og ta den arbeidsbelastningen fra leger, for vi har mangel på leger, påpekte han.

— Vi har mangel på farmasøyter også, men myndighetene har bestemt at farmasøyter skal være mye mer aktive i pasientomsorgen, la han litt tørt til.

Det var mange interessante innlegg og postere på konferansen. Blant annet deltok Mia C. N. Heimdal med en poster om hvordan spilllifisere farmasiutdanningen med The Pharmacy Game.

Fjernet laben

Noe av det Wright har gjort som han antar flest reagerer på, er at han har fjernet labundervisning fra kjernepensum.

— Det er vitenskap i utdanningen, og de skal lære vitenskapen godt, men jeg putter dem ikke i laboratorium. Grunnen til at jeg ikke gjør det, er at jeg trenger tid til utplasseringer og det praktiske i utdanningen, poengterte han og føyet til at studentene har noe valgfag og kan velge kjemi og farmakologi der.

Samtidig har han økt mengden praksis, og studentene har 13 uker utplassering i året de tre første årene. Han mener det er nødvendig for at de virkelig skal få noe ut av utplassering.

— Etter seks uker, åtte uker så begynner studenten å bli nyttig, men de gir ikke noe tilbake før den perioden, og da vil ikke arbeidsgiver investere mye i dem. 13 uker tillater dem å gi tilbake til arbeidsgiver, og da tror vi arbeidsgiver vil legge mer i opplæring og trening.

Sammen med det ønsker han å kutte ned på forelesninger.

— Jeg er ikke fan av forelesninger, må jeg si. At noen står foran studenter og foreleser i en time, er veldig effektivt for å overføre kunnskap, men mengden de vil bevare av det er veldig liten, sa han som godtar digitale forelesninger på maksimum 20 minutter, men vil helst ha seminar, workshoper og praktiske klasser. Alt kombinert med utplasseringer hvor de får konsolidert og kontekstualisert kunnskapen de får på universitetet ute i arbeidslivet.

— Tiden de bruker med en akademiker skal brukes til å hjelpe dem å forstå og bruke kunnskapen, ikke bare overføre den til dem, presiserte han og la til at det er normalen i de fleste andre helseutdanningene.

— Det virker, og studentene liker virkelig den læringsmodellen.

(Publisert i NFT nr. 6/2024 side 13)