Mange farmasøyter drømmer om å drive med klinisk farmasi, bruke kunnskapen sin i direkte kontakt med pasientene og være en tett ­integrert del av helsevesenet, men tror ikke de får det i apotek. De tror de må til sykehusene for å drive klinisk farmasi. Det mener farmasøyt ved Boots apotek Nordre i Trondheim og foreleser ved farmasiutdanningen i Namsos, Gøril Risan, er synd, og ikke minst feil.

— Du trenger ikke være i sykehus for å være en ­farmasøyt som avdekker legemiddelrelaterte problemer og bidrar til riktig legemiddelbruk. Vi må huske på at apotekfarmasøytene er de som møter disse ­personene mens de ennå er friske legemiddelbrukere, før de har kommet dit at de har feil legemiddelbruk som krever spesialisthjelp og da kanskje kan være med på å oppdage og avverge feil legemiddelbruk før det blir til en innleggelse i spesialisthelsetjenesten, sier hun.

LES OGSÅ: Margareth Johanne Kristiansen: En klinisk farmasiheks fra Bodø

Drømmer om høyere anerkjennelse av apotekfarmasøyten

NFT møter Risan en tidlig morgen på apoteket i Nordre gate. Hun tar oss med på noen kjappe kundemøter hvor noen bare skal ha legemidler hun raskt leverer ut, mens andre skal ha legemidler hun bruker som utgangspunkt for en kort legemiddelsamtale.

I apoteket møter hun mange flere legemiddelbrukere daglig enn en klinisk farmasøyt i sykehuset, og hun blir hele tiden utfordret på kliniske problemstillinger.   

— Jeg trives veldig godt med å få lov til å forebygge at folk havner på sykehus. Jeg får møte legemiddelbrukeren direkte og bruke min farmasikompetanse direkte opp imot den som faktisk bruker medisinen i stedet for å vente på at de blir så syke at de må inn i spesialisthelsetjenesten for å møte et tverrfaglig team, sier hun som drømmer om at apotekfarmasøyten skal få mer anerkjennelse som del av helse­vesenet og enda større rom for å utøve klinisk farmasi i helsevesenets ­absolutte frontlinje. Det vil være god folkehelse og samfunnsøkonomi, og ikke minst godt for legemiddelbrukeren.

— Det er forferdelig at man liksom skal belage seg på at den gode kompetansen skal gjemmes bort i ­spesialisthelsetjenesten, og så må legemiddel­brukeren gjennom henvisninger og en innleggelse eller en ­poliklinikk for å få svar på det en farmasøyt egentlig skulle fortalt deg allerede da du begynte på legemidlet, sier hun.

LES OGSÅ: Pasientene ble friskere med farmasøyt i hjemmetjenesten

Løser legemiddelproblemer hver dag

Litt senere på apotekets pauserom over apoteket ­forteller Risan at hun tok utdanningen sin på UiT – ­Norges arktiske universitet, hvor de hele tiden har hatt en betydelig vekt på klinisk farmasi, og hennes interesse ble vekket. Som mange andre ble hun ­t­rukket mot sykehus, og tok påbygning med klinisk master. Det var først senere hun virkelig innså i hvor stor grad apotekfarmasøyter faktisk driver med mye av det som oppfattes som klinisk farmasi.

 

Du trenger ikke være i sykehus for å være en farmasøyt som avdekker legemiddelrelaterte problemer og bidrar til riktig legemiddelbruk.

 

Hun erkjenner at farmasøyter på sykehus har en del interessante oppgaver farmasøyter i apotek ikke har. En apotekfarmasøyt får ikke på samme måte delta i behandlingsdiskusjonen, analyse av prøvesvar og grave seg dypt ned i pasientens historikk, og man har ingen rolle i veiledning og undervisning av annet helsepersonell. Men det gjør ikke apotekfarmasøytens arbeid mindre viktig eller verdifullt.

— Det som jeg finner stor motivasjon og glede i, og som gjør at jeg synes det er gøy å være på jobb, er at jeg får brukt den kliniske kompetansen min i møte med legemiddelbrukere hver eneste dag, og jeg får hjelpe dem med å avdekke og løse deres legemiddelrelaterte problemer.

Kan være til stor hjelp med enkle grep

Det er nok av studier som viser at feil legemiddelbruk medvirker til mange sykehusinnleggelser, og at flere av dem kunne vært unngått med enkle grep i ­apotek. Det kan skyldes alt fra feil av legen og misforstå­elser mellom legen og pasienten til direkte feilbruk fra ­pasientens side. Risan ramser opp hendelser: ­Uthentingsintervallene viser at faste medisiner ikke blir tatt regelmessig, profylaktiske midler som aldri blir hentet ut av pasienter med stadig tilbakevendende urinveisinfeksjon eller sykdomsanfall, og kunder som har fått legemidler forskrevet av legen og likevel ­merker ­s­ymptomer, men fordi de «er behandlet», så antar de at det ikke er mer som kan gjøres fra legens side.

— Da er det faktisk veldig mye vi kan gjøre hvis kompetansen vår om riktig legemiddelbruk, riktig teknikk, kompetanse på behandlingsmål og hvordan medisinen brukes, kommer i direkte kontakt med dem som faktisk trenger veiledning. Jeg kan med veldig få spørsmål klare å finne ut om det går an å hjelpe denne personen her med enkle grep, for at den skal kunne bli mer tilfreds med medisinen sin eller om den faktisk trenger en tur til til legen.

LES OGSÅ: Kristine Lundereng: Norges best trente kriger for klinisk farmasi

Alt kan forbedres, men det koster

Mye godt klinisk arbeid skjer i apotekene under mange av de millionene med kundemøter apotekfarmasøytene har i året, men det er rom for forbedring hos alle, fra kundene og farmasøytene til apotekeierne og politikerne.

Som ofte ellers er det ett problem som setter den største bremsen.

— Det er jo alltid et finansieringsspørsmål, påpeker Risan.

Marginene er små på reseptbelagte legemidler, så enten må prisene opp eller så må farmasøyten og apoteket få betalt for rådgivingen ved siden av.

— Medisinstarttjenestene og inhalasjonsveiledningstjenestene som nå har fått takster, er jo nettopp det samme som det en klinisk farmasøyt ville gjort i en legemiddelsamtale på sykehuset. Dette er glimrende eksempler på klinisk farmasi for apotekverdenen, og ja takk, vi vil gjerne ha mer av det!

Må ha et fagmiljø

Risan synes noe av det fine med klart definerte ­oppgaver med takster er at det settes av tid til ­gjennomføring, og farmasøyten kan trekke seg ut av kjøp og salg-rammen ved disken og over i en råd­givningsramme på informasjonsrommet.

Samtidig gjør spesialiserte takster at helheten i ­pasientens legemiddelbruk forsvinner litt ut av syne for farmasøyten, ettersom man tvinges til å konsentrere seg om kun det som er grunnlaget for taksten. Derfor er det noe tiltalende ved den gamle prismodellen, men den har også sine problemer.

— Det var en veldig enkel løsning den gang ­betalingen for rådgivningen var bakt inn i legemiddelprisen, men det fører jo til at det blir lett for apotek­eierne å si at «vi selger bare legemidler, så jo mindre tid man bruker per solgte pakning, jo mindre ­bemanning trengs i apotekene og jo mer fortjeneste sitter eieren igjen med», sier hun.

 

Jeg trives veldig godt med å få lov til å forebygge at folk havner på sykehus.

 

Da blir fort antallet farmasøyter på jobb til enhver tid i det enkelte apotek så lavt at det blir vanskelig å utøve klinisk farmasi. Farmasøyten har det da ­travelt nok bare med å kontrollere og levere ut ­legemidler, og ­fagmiljøene blir små og mange steder ikke-eksisterende.

— Og et godt fagmiljø er avgjørende for å utruste en nyutdannet farmasøyt med kunnskap og trygghet til å gjøre egne faglige vurderinger til beste for ­legemiddelbrukeren, slår hun fast.

Kundene må læres opp

En del kunder trenger også litt opplæring i hva en farmasøyt skal og kan gjøre for dem. Noen avfeier spørsmål fra farmasøyten som mas eller forsøk på å selge noe. De vil bare fort inn og ut for å hente medisinen sin.

— Og da blir jeg lei meg, for da tenker jeg at vi i apotekene har latt dette bli den forventningen kundene våre har til oss, sier hun.

— Mens de som har vært på apotek flere ganger, og møtt nysgjerrighet og et oppriktig ønske om å sette legemiddelbrukeren i stand til å få mest mulig ut av sine medisiner, de er jo veldig fornøyd, legger hun til og forteller om en selvvalgkunde som kjøpte ­nikotintyggegummi og umiddelbart ble litt overrasket da hun spurte om han hadde brukt det før; for akkurat det samme hadde han også blitt spurt om forrige gang. Den gang hadde han avfeid spørsmålet. Da hun sa at hun bare spurte om det for å videre kunne spørre om hvordan han syntes medisinen fungerte, fikk de en liten samtale, og det viste seg fort at han ikke visste at det krevde en bestemt tyggeteknikk for å få god effekt.

— Det er vi i apotekene som må være bevisste på å skape den kulturen der vi uoppfordret kan tilby ­tilpasset veiledning og informasjon. La kundene våre lære seg at apotek er en trygg plass å komme til med sine helsespørsmål, og at det er greit å svare på spørsmålene fra betjeningen, fordi det leder til ­samtaler de selv får stort utbytte av.

LES OGSÅ: Drømmescenario for klinisk farmasi

Kan gjøre mye på ett minutt

Å få til gode samtaler med kundene krever ikke ­nødvendigvis så mye tid, men det fordrer at ­farmasøyten møter kundene, og at farmasøytene våger å bruke klinisk og profesjonell kommunikasjon.

— Du kan gjøre veldig mye på ett minutt, men da må farmasøyten være ute i selvvalget og i resepturen og selv møte legemiddelbrukeren. Da holder det ikke å sitte bak i apoteket og godkjenne farmasøytkontroller i bakresepturen, poengterer Risan.

Klinisk farmasi i ­apoteket: Provisorfarmasøyt Gøril Risan utøver klinisk farmasi i møte med pasienter og kunder i apoteket hver dag. Foto: Tore Rasmussen Steien

Hun mener at de nye digitale løsningene med Reseptformidleren, resepthistorikk, elektronisk ­strekkodekontroll og i fremtiden Pasientens legemiddelliste i kombinasjon med god kommunikasjon med legemiddelbrukeren vil gjøre det mulig for ­apotekfarmasøyten å raskt få nok oversikt over ­kundens legemidler til å identifisere legemiddel­relaterte problemer samtidig som det tekniske ­ekspedisjonsarbeidet gjennomføres.

LES OGSÅ: Flere sykhus ser fordel med farmasøyt i akuttmottaket

Folk vil ha legemiddelgjennomgang i apoteket

På alle punktene hviler det også et ansvar som den enkelte apotekfarmasøyt selv må ta. Det ­finnes ­allerede bransjestandarder, og det er faglige og etiske krav de skal leve opp til, men med dårlig tid, lite ­oppfølging og faglig utvikling og høyt arbeidspress er det ikke alltid så lett.

— Det er jo ei pine, som vi må være ganske rake i ryggen for å stå imot, konstaterer Risan som er bekymret for at mange nyutdannede farmasøyter lar seg skyve vekk fra veiledningsrollen fordi den ikke betaler seg i kroner og øre.

Risan har fått med seg diskusjonen som ble satt i gang av de unge farmasøytgründerne, ­Haakon Rosland, Torbjørn Nygård og Marie Benedicte Løken, som ønsker å tilby legemiddelgjennomgang på ­fastlegekontoret. Hun tilstår en viss misunnelse når det gjelder gründerånd, men hun mener også det burde være mulig å få til legemiddelgjennomganger i apotek, som er det hun skrev masteroppgave i klinisk farmasi om.

— Jeg så at folk er jo interessert i det de kan få av oppfølging, særlig de som bruker mange legemidler, og i hvert fall hvis det oppleves som gratis.

(Publisert i NFT nr. 4/2022 side 22-24.)