I uke 12 begynte apotekene å få på plass smitteverntiltak for å beskytte de ansatte og hindre spredning av koronaviruset. I tillegg har Apotekforeningen og medlemsbedriftene blitt enig om en rekke råd om hva de ansatte kan gjøre for å redusere smittefaren. 

Ute blant norske farmasøyter er alle glad for at det ble innført mange gode tiltak, men det er uenighet om de er tilstrekkelige. Det de fleste er enig om, er at tiltakene kom for sent. 

De største bekymringene handler om selvvalget og hvordan apotekene ivaretar ansatte i risikogruppene. 

Les også: Apotekene setter pleksiglass i resepturen

Mye bekymring

Zahra Helmizadeh sitter i Farmaceutenes hovedtillitsvalgtgruppe i Boots. Hun opplever at selv om situasjonen har stabilisert seg og det foreløpig ikke er mange syke i apotekene, er det uro blant apotekansatte. 

— Det er mange farmasøyter som snakker med meg som er bekymret. Vi er i ganske stor risikofare fordi vi er i direkte kontakt med mange, og mange er også redd å være smittebærere, sier hun. 

At krisen kom overraskende på alle og at det er utfordrende når økonomien allerede er dårlig, har hun forståelse for og synes kjeden har gjort en del bra tiltak, men hun mener det ikke er tilstrekkelig og trekker frem flere punkter.

Selvvalg og risikogrupper

 

— Jeg vet ikke hvor mye eldre og de med sykdommer blir skjermet i praksis, og det er mange som er bekymret for å ta med smitte hjem til familien.

 

Å holde selvvalgene åpne, mener Helmizadeh absolutt er en feil.  

— Det er jeg veldig uenig i. Når folk kan komme og gå fritt, så øker selvfølgelig risiko for smitte. 

Apotekene burde i det hele tatt gjøre mer for å tilrettelegge for at apotekansatte skal kunne gjøre jobben sin uten å være i direkte kontakt med kundene, mener hun. Blant annet kunne det legges opp til mer utlevering. For å sikre at ikke alle blir syke samtidig burde de ansatte deles i lag. 

— Det går bra nå, men plutselig så har du et stort problem. 

Helmizadeh er også bekymret for om apotekkjedene tar hensyn til risikogruppene eller ansatte som har utsatte i nær familie. 

— Jeg vet ikke hvor mye eldre og de med sykdommer blir skjermet i praksis, og det er mange som er bekymret for å ta med smitte hjem til familien.

Folk tvinger seg på jobb

 

Syke medarbeidere skal ikke på jobb

 

Helmizadeh opplever også at mange synes det er vanskelig å holde seg hjemme hvis de ikke føler seg helt frisk. På små apotek er det ikke så lett å finne vikarer, og de føler ansvar. 

— Det er en veldig vanskelig balanse.

Selv om apotekansatte skal prioriteres med testing, så er det ikke alltid det går like fort i praksis. En ansatt på arbeidsplassen til Helmizadeh ble testet; hele prosessen tok nesten to uker, og hun kjenner en som har ventet 10 dager på å bli testet. 

— Jeg mener kjedene må jobbe for å få en felles løsning for deres ansatte slik at ansatte kan bli testet fort. Det er viktig å finne en løsning slik at de andre ansatte som er i jobb ikke går med denne usikkerheten i lang tid. Vi leverer medisiner til mange syke folk som er veldig sårbare, og vi ønsker ikke å smitte noen.

En apoteker et annet sted i Oslo trekker også frem testing som et problem. Hun synes kjedene burde ordne en kontaktperson som kan hjelpe til å sikre at testingen går så fort som mulig, eller i det minste så de har noen de kan ta kontakt med og som kan gi noe informasjon.

Farmaceutene, ved sentralstyret, har tidligere gått ut med en entydig oppfordring til apotekansatte som har symptomer på luftveisinfeksjon: Bli hjemme.

Les også: Ikke gå på jobb hvis du er syk

Apotekforeningen er også klar på at å unngå å smitte andre er en hovedprioritet. 

— Vårt inntrykk er at alle medlemsgrupperingene er opptatt av at de ansatte skal følge rådene fra myndighetene. De er opptatt av å holde flest mulig apotek åpne, men ingen er tjent med at smitte spres blant kolleger eller fra ansatte til kunder, sier administrerende direktør i Apotekforeningen, Per T. Lund.

Kjedene understreker også at ansatte med symptomer på luftveisinfeksjon skal holde seg hjemme. 

— Det er fremdeles er mange apotekansatte som synes det er vanskelig å holde seg hjemme, selv om de er syke, når det er dårlig med bemanning og de føler press for å holde åpent. Har dere retningslinjer til ansatte som er syke?

— De gangene vi har vært i kontakt med medarbeidere som synes det er vanskelig å holde seg hjemme selv når det er syke, har vi mer hørt at det er ansvarsfølelse de har, mer enn press. Vi skal, i likhet med apotekbransjen for øvrig følge de retningslinjer som til enhver tid er gitt av helsemyndighetene, sier kommunikasjonsrådgiver i Vitusapotek/NMD, Tonje Kinn, i en e-post. 

— Syke medarbeidere skal ikke på jobb, slår hun fast.

Kommunikasjonssjef i Boots, Anne Margrethe Aldin Thune, og kommunikasjonsrådgiver i Apotek 1, Silje Ensrud, stemmer i.

— Vi følger FHIs retningslinjer ved symptomer på luftveisinfeksjon hos ansatte, svarer Aldin Thune i en e-post.

— Vi har interne retningslinjer som bygger på helsemyndighetenes anbefalinger. Ansatte som har symptomer å luftveisinfeksjon skal ikke på jobb, skriver Ensrud.

Selvvalget øker smittefaren

Leder i Norges Farmaceutisk Forening, Rønnaug Larsen, skryter generelt av hvordan både bransjen og Norge forøvrig har svingt seg rundt for å holde hjulene i gang. 

— Jeg er selvsagt veldig stolt over alle de dyktige farmasøytene som jobber hardt for å skaffe tilgang på legemidler til befolkningen – og en spesiell applaus til farmasøytene i førstelinjetjenesten ute i apotek, sier hun.

Men de i førstelinjen bør beskyttes så godt som mulig, og Larsen gir Helmizadeh full støtte når det gjelder selvvalget.  

— Rent statistisk er det større sjanse for smitte når det er flere som tar på noe. Det er stor forskjell på det at du har mange kunder innom som tar på varer, og det at du har en til to ansatte som henter varene, sier hun. 

Hun skjønner at apotekene vil holde mest mulig vanlig drift, men minner om at apotekene er viktig for alle.

— Siden vi er en del av den primære førstelinjetjenesten for helse og tilgang til legemidler i Norge, så er det viktige at vi tar de forholdsregler vi kan. Både for å beskytte ansatte, men også for å beskytte apotekkundene seg imellom. Og dette er bakgrunnen for at vi anbefaler at publikum ikke bør ha tilgang til å plukke selvvalgsvarene selv.

Les også: Apotekansatte er helsepersonell med pasientbehandling

Forskjellig syn på tiltakene

 

Jeg føler vi blir ivaretatt smittevernsmessig og føler meg ikke redd for å bli smittet av kundene

 

Ingun Gjerde, hovedtillitsvalgt i Apotek 1, mener kjeden har gjort en god innsats under koronakrisen med tydelig, jevnlig oppdatert og lett tilgjengelig informasjon og nyttige tiltak. 

— Jeg har ikke noe å utsette på det. Jeg føler vi blir ivaretatt smittevernsmessig og føler meg ikke redd for å bli smittet av kundene, sier hun og er heller ikke helt enig i at kjedene reagerte sakte. 

I en slik situasjon som er helt ny for alle, så ser jeg at det ikke er lett å ha fullverdige planer på plass. 

Hun får en del henvendelser og spørsmål fra bekymrede medlemmer, men det handler mest om generelle bekymringer og praktiske konkrete forhold rundt smittevern.

— Det går ikke på at en ikke føler seg ivaretatt av apoteket med hensyn til smitte.

NFT har snakket med apotekere og farmasøyter ansatt i kjedeapotek flere steder i Norge. De fleste er bekymret for reaksjoner fra arbeidsgivere og ønsker ikke stå frem med navn. 

Alle NFT snakket med opplyser at det var kaos i uke 11, men mot slutten av uke 12 ble situasjonen mye mer oversiktlig. De rapporterer om kunder som viser forståelse og tar instruksjonene fra apoteket og de ansatte bra. Tilstanden beskrives ganske likt på tvers av kjedene.

Så langt NFT vet er det heller ikke mange apotekansatte som er bekreftet smittet og etter at den første runden med karantener ble avsluttet, har det blitt færre stengte apotek. På ettermiddagen fredag 27. mars var det ifølge Apotekforeningen ti stengte apotek og kun ett stengte i uke 13. 

Savner klarere retningslinjer

En del apotekansatte mener kjedene ikke tok alvoret inn over seg tidsnok og savnert fremdeles klare retningslinjer for hvordan de skal håndtere koronapandemien i slutten av uke 12. 

— Vi får bra med informasjon om rasjonering og begrensninger nå, og kjeden har foreslått tiltak, men vi får ikke retningslinjer og beskjed om konkrete tiltak, sier en apoteker i en mindre kommune. 

— Kjeden har laget en beredskapsplan som er generell, og det står bare at forslagene må tilpasses. Da vi kom på jobb mandag i uke 12 visste vi ikke hva vi skulle gjøre, sier han og mener det hadde vært bedre om det hadde kommet klare retningslinjer om tiltak som antall kunder i butikken om gangen og fysiske skiller. 

Reagerte for sent

 

— Vi bør ha beredskapsplan hvis det skjer igjen. 

 

Apotekeren mener også kjedene kom for sent på banen. Med tanke på at apotekansatte er i frontlinjen og har mye kontakt med mange som kan være smittet, burde beredskapen vært bedre. Hos ham fikk de pleksiglass i uke 12. 

— Det kom én uke for sent, fordi meste trafikken kom uken før, sier han. 

— Det har vært en del bekymring rundt omkring blant ansatte, legger han til.

Apotekeren beskriver situasjonen i forrige uke som kaotisk, med mange kunder og pasienter som hamstret. 

— Jeg tror ikke folk skjønte alvoret først og kanskje fikk panikk, sier han og legger til at på slutten av nåværende uke har det roet seg ned. 

— Det blir kanskje vanlig trafikk fremover og ikke sånn panikktrafikk, sier han håpefullt og skryter av de ansatte. 

— Det er veldig travelt, men vi får det til.

Inntrykket blir bekreftet av en apoteker fra samme kjede i en større by. 

— Vi savnet litt tydeligere retningslinjer fra starten av, sier hun.

Hun understreker at hun forstår at krisen kom like overraskende på kjeden som det gjorde på henne, og hun er godt fornøyd med tiltakene som nå er gjennomført. Det kommer daglige oppdateringer, hun føler seg godt fulgt opp av regionsjefen og hun føler at hun blir hørt. 

— Men i starten var alle sjokkert og måtte ta det på egenhånd. Kanskje det skulle vært en bedre beredskapsplan fra starten, sier hun og mener det burde vært tatt lærdom etter tidligere situasjoner som svineinfluensaen og at det i alle fall må tas lærdom av det som skjer nå. 

— Vi bør ha beredskapsplan hvis det skjer igjen. 

I en annen by konkluderer en apoteker i samme kjede at det er mye frustrasjon og bekymringer ute og går. Hun kunne så klart ønsket bedre tiltak på plass tidligere, men skjønner at det er vanskelig å være forberedt på noe sånt. 

Nå føler hun de får den hjelpen og informasjonen de trenger fra kjeden. 

Hun er mer kritisk til kommunikasjonen fra mediene og myndighetene som hun mener blant annet førte til hamstring av pneumokokkvaksine.

På slutten av uke 11 la Farmaceutene ut innspill til smittevernstiltak i apotek på sin nettside som flere benyttet seg av når de var usikre. Samtidig sendte foreningen brev til Helsedirektoratet med kopi til Apotekforening med innspill til beredskap og smittevern i apotek. 

Les også: Smitteverntiltak i Apotek

Apotekkjedene kom i gang med sine tiltak i uke 12. Samme uke ble de enig med Apotekforeningen om felles smittevernråd.

— Administrerende direktør i Apotekforeningen, Per T. Lund, kom tiltakene for sent?

— Det er helt sikkert ting som kunne vært gjort annerledes, men vurderingen av det får vi ta i en evaluering når tiden er moden for det. Nå er vi opptatt av å løse de daglige utfordringene apotekene og de ansatte står oppe i.

— Hvorfor er det ikke beredskapsplaner?

— Jeg tror knapt noen i Norge har hatt slike beredskapsplaner at de har vært klare til å håndtere denne situasjonen da den oppsto. Det viser både helsemyndighetenes og øvrig helsetjenestes håndtering. Sånn sett har vi alle noe å lære og forbedre.

— Kommunikasjonsrådgiver i Vitusapotek/NMD, Tonje Kinn, burde det vært bedre beredskapsplaner på plass?

— NMD har utarbeidet beredskapsplaner for ulike scenarier. Vi tilpasser oss løpende utviklingen og har et møte hver morgen i beredskapsgruppen for å diskutere siste døgns utvikling og tiltak tilpasset stadiet vi er på. Vi har daglig kontakter med Apotekforeningen som ivaretar mye av avklaringene opp mot helsemyndighetene og direktorat.  
Kom tiltakene for sent? Først er det viktig å si at ingen instans eller virksomhet på forhånd kunne ha lagt en detaljert beredskapsplan rundt alle konsekvenser av denne pandemien. Grunnen til det er at ingen virksomheter har opplevd tilsvarende, store, og svært konsekvenstunge tiltak i landet siden andre verdenskrig. Norge har rett og slett ikke vært i en liknende situasjon før.  Heller ikke resten av verden. Det forklarer for eksempel den voldsomme etterspørselen etter smittevernutstyr i verden nå. I begynnelsen var vi kanskje ikke gode nok på å kommunisere tiltakene som ble satt i gang og planlagt, men vi satt i gang med de første tiltakene på et veldig tidlig stadium. Noen av tiltakene har tatt lengre tid. Blant annet vil det ta tid å produsere, sende hundrevis av pleksiglass skjermer rundt i et langstrakt land og få montert disse opp. Likevel er dette et stort tiltak vi er veldig glade for gikk så fort: Etter at skjermene var produsert, har det bare tatt halvannen uke å få sendt og montert pleksiskjermer i ca 270 apotek.

Kommunikasjonssjef i Boots, Anne Margrethe Aldin Thune, opplyser at de har jobbet med håndtering og tiltak i forbindelse med koronavirus fra det tidspunktet da det ble klart at utbruddet ikke kom til å stoppe i Kina.

— Det vil si at vi har jobbet med dette utbruddet siden januar. Smitterverntiltak i form av økt fokus på hygiene og avstand ble innført tidlig hos oss. Siden har vi fulgt opp i forhold til rådene fra myndighetene og endringer i situasjonen. Fremdeles er det slik at ny kunnskap om koronaviruset vil gjøre at vi må tilpasse oss fortløpende. Det er vi rigget for å klare.

—·Hvorfor er det ikke bedre beredskapsplaner?

I kjeden vår, og selskapet for øvrig, har vi grunnleggende planer for beredskap som gjelder for ulike situasjoner. Vi har også sett tilbake til blant annet det som ble gjort i forbindelse med svineinfluensa. 
I koronasituasjonen har vi nok til dels savnet en klarere holdning fra helsemyndighetene i forhold til apotek spesifikt, særlig tidlig i situasjonen. Dialogen med myndighetene har falt mer på plass nå, og Apotekforeningen har inntatt en koordinerende rolle på vegne av apotekbransjen, skriver Aldin Thune.

Kommunikasjonsrådgiver i Apotek 1, Silje Ensrud, antar alle er enige om at vi står i en uforutsigbar hverdag og en situasjon ingen av oss har erfaring med fra før.

— Vi har innført en rekke tiltak, også i forkant av at myndighetene har kommet med sine anbefalinger. Smitteverntiltakene skal evalueres når dette er over. Apotek 1 sine beredskapsplaner skal redefineres med erfaringene vi har gjort oss i løpet av denne perioden, skriver hun.

Vanskelig å stenge selvvalget

Når det gjelder selvvalget er det flere som helst ville hatt det stengt, men samtidig mener de det vil være vanskelig å gjennomføre som tiltak for alle og de tror det er mulig å kontrollere smittefaren uten å stenge det. 

En apoteker synes bruken av selvvalget bør begrenses og at ansatte bør plukke ut, men påpeker at det ikke ville være gjennomførbart å stenge det i sitt apotek. Apotekeren mener at smitten er kontrollerbar når de begrenser antallet kunder i lokaler og oppfordrer dem til å ikke ta på varer de ikke skal ha.

En apoteket i Oslo sier omtrent akkurat det samme og påpeker at kundene har tatt alvoret inn over seg og stort sett hører på beskjedene fra de ansatte.

Hun får støtte av en farmasøyt fra samme kjede i en annen by. Å be alle stenge selvvalget er ikke rimelig når det er så mange forskjellige apotek. Det vil bare gi mening i noen apotek hvor det er vanskelig å få kontroll på kundemassen eller det er bemanningsproblemer. I hennes apotek har de løst det ved å rydde litt i hyllene, begrense antallet kunder og gjøre det tydelig for kundene at de skal be de ansatte plukke frem varene for dem.

Hovedtillitsvalgt i Apotek 1, Ingun Gjerde, mener diskusjonen om selvvalgene er avhengig av utformingen av lokalene. Hun vet noen har stengt det og at det fungerer fint, mens andre har det åpent og passer på at kundene er bevisst smittefaren. 

— Det er jo det som er cluet, at vi ikke vil at kundene skal ta på ting, sier hun og forklarer at i apoteket hun jobber har de stengt den delen av selvvalget det er fysisk mulig å stenge, og så prøver vi å unngå at kundene tar varen selv i den delen som er tilgjengelig. 

— Det hjelper på at vi er strenge på hvor mange som får være i lokalet samtidig. Det fungerer veldig fint for oss, i og med at lokalet vårt har en utforming som gjør dette mulig.

Kan ha selvvalget åpent

Professor dr. med., Bjørg Marit Andersen, tidligere smittevernoverlege ved Oslo universitetssykehus Ullevål, har på oppfordring gitt råd til sitt lokale apotek om smitteverntiltak og har sett litt av hva apotekene gjør for å hindre smitte. Hun mener apotekene har gjort gode tiltak og at det ikke er noe problem i seg selv å holde selvvalget åpent. 

— Det er en viss risiko, men sikres av et godt opplegg med hånddesinfeksjon og at bruker får klar beskjed på forhånd om ikke å ta på mer enn den varen vedkommende skal ha, sier hun i en e-post til NFT.

Helsedirektoratet har fått oversendt smittevernrådene som Apotekforeningen har utarbeidet på vegne av medlemmene. På forespørsel fra NFT om de mener rådene er gode og om de er enig i avgjørelsen om å ikke stenge selvvalget, svarer seniorrådgiver Kirsten Hjelle i en e-post at «Apotekene har en samfunnskritisk funksjon med å sikre at legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler er tilgjengelig for befolkningen. Det er viktig at apotekene iverksetter smittevernstiltak for å beskytte personalet og kunder, og tilbakemeldingene vi får er at apotekene er flinke til dette. Smittevernstiltak må vurderes ut fra lokal situasjon og det må gjøres fortløpende evalueringer av om tiltakene er gode nok.»

Farmaceutenes leder, Rønnaug Larsen, understreker at det vil kreve god vask og hånddesinfeksjon hvis selvvalget er åpen. 

— Jeg registrerer imidlertid at flere butikkjeder har eget vaskepersonale som bare går rundt og vasker, samt har regler om hvor hyppig man skal vaske over disker, betalingsterminaler, varer med mer. Slike konkrete anbefalinger foreligger ikke for apotek, etter det jeg kan se. 

Ikke relevant å stenge selvvalget

I rådene fra Apotekforeningen og dens medlemsbedrifter står det at «Stenging av selvvalget er ikke et relevant smitteverntiltak, men kan vurderes dersom det skulle være nødvendig av kapasitetshensyn.»

— Per T. Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen, hva er resonnementet bak at dere ikke anbefaler å stenge selvvalget?

— I apotekenes selvvalg er det veldig mange produkter som befolkningen har behov for, som reseptfrie legemidler, medisinsk utstyr, hjelpemidler osv. Å stenge selvvalget helt vil gjøre situasjonen enda vanskeligere for veldig mange. Om selvvalget stenges for publikum, men varene fortsatt skal kunne selges, vil både apotekpersonalet og kundene i mange tilfeller bli eksponert for større smittefare, ved at personalet må bevege seg ute blant publikum. Vi mener generelt at det er en dårlig løsning, først og fremst av smittevernhensyn. Vi diskuterer fortløpende med myndighetene hva som er egnede tiltak i apotek, og har så langt ikke fått noen råd som peker i retning av å stenge selvvalgene. Snarere tvert imot, oppfatter vi en forventning om at apotekene i størst mulig grad skal opprettholde så normal drift som mulig.

— Vi oppfatter det som at de som reagerer mener dere (Apotekforeningen og apotekkjedene) setter inntjening foran hensynet til ansatte og kunder. Kan du kommentere det?

— I den situasjonen landet er i nå, oppstår det mange rykter og forutinntatte meninger. Dette er et slikt eksempel. Apotekeierne og vi i foreningen har i dagens situasjon primært fokus på smittevern og å finne praktiske løsninger som kan sikre fortsatt drift av apotekene. Skulle apotekeierne ha noe økonomisk motiv i dagens situasjon, så må det være å sikre at flest mulig apotek kan opprettholde mest mulig normal drift. Det gjør de ikke ved å sette de ansattes trygghet i andre rekke! 
Noen apotek har allerede begrenset tilgangen til selvvalget, og her gjøres det fortløpende vurderinger. Skulle for eksempel bemanningssituasjonen tilsi stenging av selvvalg, så vil det bli gjort.

Beskytte risikogruppene

Onsdag i uke 13 kom Helsedirektoratet med nye, mer konkrete råd for ansatte i risikogruppene. Direktoratet ber arbeidsgivere huske at noen er mer sårbare overfor korona enn andre.

«Helsedirektoratet anbefaler derfor arbeidsgivere å forsøke så langt som mulig å skjerme eldre og kronisk syke helsearbeidere mot smitte ved å la yngre og friske håndtere mest mulig av den direkte kontakten med covid-19 mistenkte eller bekreftede tilfeller.»

Torsdag utvidet direktoratet anbefalingen til å også gjelde gravide.

Antallet i risikogruppene som jobber i apotek er begrenset, og av den håndfullen ansatte NFT snakket med, var det ikke mange som hadde møtt den problemstillingen. 

En apoteker NFT snakket med har ingen ansatte i risikosonen, men har en gravid ansatt og føler kjeden har informert godt og lagt godt til rette for at den ansatte kunne diskutere bekymringer og smittevern med relevant helsepersonell. 

En apoteker i Oslo har en eldre ansatt som hun mener kanskje burde fått andre oppgaver enn kundebehandling, men beskriver det som vanskelig å få til på et lite og travelt apotek. Hun mener det burde vært klarere retningslinjer og informasjon, men understreker at det kan ha kommet informasjon fra kjeden som hun har gått glipp av. 

For ansatte som er i risikogruppene, mener hovedtillitsvalgt i Apotek 1, Ingun Gjerde, at det ikke er mulig for HR-avdelingen å ha full oversikt på grunn av GDPR-reglene, fordi for eksempel kroniske sykdommer hos den ansatte eller ansattes familie ikke er noe som skal registreres. Men, dette vil den enkelte apoteker ha mulighet for å tilpasse etter behov.

Apotekforeningen opplyser at ansatte i risikogruppene er en av temaene de diskuterer med apotekene i beredskapsforaene, men at de ikke har en felles standard.

— Anbefalingene fra Helsedirektoratet handler om kontakt med covid 19-mistenkte eller bekreftede tilfeller. Målet er at personer i disse gruppene uansett ikke skal oppsøke apotek, slik at dette i minst mulig grad blir en problemstilling der. Vi er fortsatt i dialog med medlemsgrupperingene, og HR-avdelingene har videre håndtering av spørsmålet til vurderinger i fellesskap, sier Per T. Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen.

Kommunikasjonsrådgiver i Vitusapotek/NMD, Tonje Kinn, understreker at de forstår at deres dyktige medarbeidere i apotek kan være bekymret for å bli smittet.

— Hele befolkningen går med litt høye skuldre nå grunn av koronaviruset, og helsepersonell i apotek står i front i denne tiden med det viktige oppdraget det er å være tilstede for dem som trenger legemidler rundt i landet. Det har vi en dyp respekt for. Vi som ikke står i front må gjøre det vi kan for å redusere smitterisiko i apotekene våre. Og NMD har i likhet med resten av apotekbransjen satt i gang alt fra små til større smitteverntiltak. Og nye tiltak vurderes fortløpende.

Hver kveld i flere uker nå har vi sendt ut en epost til alle apotek med dagens oppsummeringer fra intranett. Der har vi flere ganger de siste ukene tatt opp det med å være bekymret for egen helse fordi en selv, eller en man bor sammen med i familien, kan være i risikogruppen. Da har vi minnet om at medarbeidere som har en slik bekymring må snakke med sin lege og dersom lege og medarbeider ser at det er forsvarlig å være på jobb men med tilrettelegging, for eksempel i form av å begrense kundekontakt og jobbe mer bak, skal arbeidsgiver legge til rette for det så langt det er mulig. Vi har også formidlet at om det pga egen helsesituasjon er slik at man ikke kan være eksponert for potensiell smitte til tross for smitteverntiltakene, må man snakke med sin lege om sykmelding.

I den daglige oppdateringer ligger det et fast punkt med kontaktinformasjon til en medarbeidere i NMD som er helsepersonell og kan gi råd. Hvis de som tar kontakt har behov for å snakke med bedriftslege, bedriftssykepleier, jordmor eller psykolog, har vi etablert et sånt tilbud. Praktisk løses det ved at en jordmor for eksempel kan ha en video- eller skype samtale.

 — Hvis ansatte i risikogruppene er bekymret, hva skal de gjøre?

Det første de må gjøre er å ta kontakt med sin lege. Hvis de har tilretteleggingsbehov, skal de snakke med sin leder. I disse tider vet vi at tilgangen til lege kan være redusert enkelte steder. Så derfor har vi etablert et eget kontaktpunkt hvor de som har behov kan ta kontakt. Vi har også informert våre hovedtillitsvalgte om at de møter medlemmer som er bekymret, kan de henvise medlemmet til denne kontaktpersonen. Dette er teksten i den daglige oppsummeringen som sendes apotek: Har du behov for å snakke med helsepersonell fordi du eller noen hjemme hos deg kan være i risikogruppe for Covid19: send sms til XXXX  på HR (XXX XX XXX) så ringer hun deg opp.

— Kommunikasjonssjef i Boots, Anne Margrethe Aldin Thune, hvilke retningslinjer rutiner har dere for ansatte i risikogruppene?

— Vi har innført en rekke smitteverntiltak som gjelder for alle ansatte med det formål å minske smitterisikoen så mye som mulig, og anbefaler de som er i risikogrupper å snakke med sine ledere, eventuelt sin lege, om hvilke tiltak som er viktige for dem. Som arbeidsgiver har vi ikke oversikt over helseprofilen til hver enkelt ansatt, og det skal vi heller ikke ha ut fra personvernmessige hensyn. Her er det viktig med god dialog i de tilfellene dette gjelder.

— Kommunikasjonsrådgiver i Apotek 1, Silje Ensrud, hvilke retningslinjer rutiner har dere for ansatte i risikogruppene?

— Vi følger helsemyndighetenes retningslinjer, og er i løpende dialog med apotekforeningen om hvilke retningslinjer som gjelder for risikogruppene.