Optimal antibiotikaforskrivning på sykehus – kan kliniske farmasøyter på post utgjøre en forskjell?

Bakgrunn og hensikt

Antibiotikaresistens er i dag en stor trussel for pasienters helse, og Verdens helseorganisasjon fastslo i 2012 at antibiotikaresistens er en av de største helsetruslene verden står overfor (1). Regjeringens handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten har som mål at spesialisthelsetjenesten skal redusere bruken av fem spesifikke bredspektret antibiotika (karbapenemer, 2. og 3. generasjons cefalosporiner, penicillin med enzymhemmer og kinoloner) med 30 prosent frem til utløpet av 2020 sammenliknet med 2012 (2).

Studiens hensikt var å undersøke om en antibiotikafarmasøyt (farmasøyt med hovedfokus på antibiotika) kunne bidra til riktigere bruk av antibiotika i sykehus både på pasientnivå og systemnivå. Dette ved å identifisere legemiddelrelaterte problem (LRP) i forbindelse med antibiotikabehandlingen og ved å kartlegge om tilstedeværelse av antibiotikafarmasøyt på avdeling kunne føre til at:

• Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus følges hos flere pasienter og at flere pasienter får begrunnet årsak i journal dersom den ikke følges
• Flere pasienter får revurdert sitt antibiotikaregime etter 3 døgn med antibiotikabehandling
• Bruken av bredspektret antibiotika ble redusert etter at intervensjonsperioden var gjennomført.

Materiale og metode

Studien ble gjennomført ved at antibiotikafarmasøyt vurderte antibiotikabehandlingen til inneliggende pasienter på medisinsk klinikk ved Sykehuset Levanger. Intervensjonsperioden varte i 8 uker. Pasientene ble fulgt gjennom hele sykehusoppholdet. Aktuelle LRP-er ble tatt opp med behandlende lege. Antibiotikabehandlingen ble vurdert med hensyn til legemiddelvalg, dosering, administrasjonsmåte, doseringsintervall og behandlingslengde. Antibiotikabehandlingen ble også vurdert opp mot annen legemiddelbehandling hos pasienten. For å vurdere om en antibiotikafarmasøyt på post kunne ha effekt på systemnivå ble det før og etter intervensjonsperioden gjennomført en en-dags punktprevalensundersøkelse på de aktuelle avdelingene der pasienter som brukte antibiotika ble registrert.

Resultat

Antibiotikafarmasøyt intervenerte på 126 problemstillinger fordelt på 91 pasienter, og 58 prosent av intervensjonene ble tatt til følge. Flest intervensjoner ble gjennomført med hensyn til interaksjoner, dose og doseringsintervall.

I første punktprevalensundersøkelse var retningslinje ikke fulgt hos 64 prosent av pasientene, mens i andre punktprevalensundersøkelse var den ikke fulgt hos 45 prosent av pasientene. Antibiotikaregime ble revurdert i journal hos henholdsvis 60 og 70 prosent av pasientene i første og andre punktprevalensundersøkelse.

Punktprevalensundersøkelsene kunne ikke vise at antibiotikafarmasøyt bidro til at flere pasienter fikk dokumentert årsak til avvik fra retningslinje i journal og redusert forbruk av bredspektret antibiotika.

Diskusjon

Antibiotikafarmasøyt fant mange LRP-er tilknyttet antibiotikaforskrivning. Antibiotikabehandling er et komplisert fagområde, der man både må ta hensyn til pasientens behov for å få behandling for sin infeksjon, så vel som samfunnets behov. Det at 58 prosent av intervensjonene ble tatt til følge av behandlende lege er derfor å anse som et godt resultat, spesielt med tanke på at antibiotikafarmasøyt ikke er en etablert spesialitet i sykehus. Intervensjoner som gikk på dose og doseringsintervall var blant de hyppigst gjennomførte intervensjonene og var de som hyppigst ble tatt til følge. Dette samsvarer med funn fra en tysk studie som ble gjennomført på en kirurgisk klinikk (3).

Tallmaterialet fra punktprevalensundersøkelsene er lavt, men det kan se ut til at fokuset i perioden med antibiotikafarmasøyt bidro til bedre antibiotikabehandling generelt ved at nasjonal veileder ble fulgt hos flere pasienter og flere pasienter fikk revurdert sitt antibiotikaregime i andre punktprevalensundersøkelse i forhold til første punktprevalensundersøkelse. Men for å kunne si noe sikkert om effekt av antibiotikafarmasøyt på systemnivå, må antibiotikafarmasøyt være på post over lengre tid og det må gjennomføres flere og jevnlige punktprevalensundersøkelser.

Konklusjon

Studien viser at antibiotikafarmasøyt på post kan være med på å optimalisere antibiotikaforskrivning på sykehus på pasientnivå ved å avdekke LRP-er i forbindelse med antibiotikabehandling. Tilstedeværelse av antibiotikafarmasøyt har trolig også effekt på optimalisering av antibiotikaforskrivning på systemnivå.

Referanser

1. Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015–2020. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2015.
2. Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2015.
3. Weber A, Schneider C, Grill E et al. [Interventions by clinical pharmacists on surgical wards – impact on antibiotic therapy]. Zentralbl Chir 2011; 136:  66–73.

(Publisert i NFT nr. 9/2018 side 29)