Opp av skrivebordsskuffen

Initiativtakerne til skrive-workshopen 26. april, forsknings- og utviklingssjef i Sykehus­­apotekene HF, Liv Mathiesen og professor ved Fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Anne Gerd Granås, er godt kjent med at et stort antall studier ikke blir kommunisert ut i form av artikler.
— Mange gjør et ærlig ­forsøk, men dommen fra fagfellevurderinger kan være nådeløs. Mange gir rett og slett opp, og lar viktige forskningsresultater bli liggende i skuffen, fortalte Granås.
Målet med skrive-workshopen var å gi deltakerne innsikt i et verktøy for selv å kunne vurdere vitenskapelige publikasjoner.
— Vi vil at de som deltar på workshopen skal bli mer tydelig på hvorfor de skriver artiklene, og hvem de skriver for, forklarte Mathiesen og Granås.
De ønsket dessuten å gi innsikt i hva det innebærer å være sin egen eller andres fagfelle på en vitenskapelig artikkel.

Snørr og tårer
— Jeg har selv grått mange tårer over krasse tilbakemeldinger og avvisninger fra fagfeller, innrømmet Granås, men fortalte at hun er blitt mer hardhudet etter hvert.
— Noen av tilbakemeldingene har nærmest fortonet seg som en brevbombe, illustrerte hun.
Granås har likevel fått 30 artikler publisert i fagfellebaserte tidsskrift. Hun er dessuten selv fagfelle i nasjonale og ­internasjonale tidsskrift, både fast og ad-hoc. I tillegg har hun vært med på å starte fagredaktørgrup­pen i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift.

Verktøy for vurdering av ­vitenskapelige publikasjoner
Vitenskapelige publikasjoner, særlig tidsskriftartikler, blir som regel kvalitetssikret gjennom såkalt fagfellevurdering. En ­­fag­felle vurderer blant annet den metodiske kvaliteten på en vitenskapelig artikkel for å sjekke om man kan stole på resultatene.
Granås gjennomgikk et praktisk verktøy for vurdering av studier. Verktøyet er ­­ut­- vik­let i England, og Nasjonalt kunnskaps­senter for helsetjenesten (Kunnskaps­senteret) har oversatt det til norsk. Verktøyet omfatter ulike sjekklister til bruk ved kritisk vurdering av forskningsartikler, og ligger tilgjengelig på Kunnskaps­senterets nettsider. Det benyttes blant annet av fagfeller, men også av andre som ønsker å gjøre en kritisk vurdering av ­forskningsartikler.
Sjekklistene inneholder spørsmål og tips for vurdering av henholdsvis kvalitative studier, prevalensstudier, randomiserte-kontrol­lerte studier, kasuskontrollstudier, kohortstudier, oversiktsartikler, faglige ­retningslinjer eller diagnostiske studier.
Ved å bruke sjekklistene vurderer man om formålet med studien er tydelig og om valg av metode eller design er velegnet for å besvare problemstillingen. Videre har sjekklistene spørsmål som hjelper med å vurdere om man kan stole på resultatene, om hva resultatene forteller og om ­resultatene kan være til hjelp i praksis.

Silke- eller boksehansker?
Farmasøytene som hadde funnet veien til Sykehusapotekenes lokaler denne aprildagen, fikk en ettermiddag proppet med håndfaste råd for å komme videre med ­formidling av sine forskningsresultater. Felles for alle var at de hadde master- og doktorgradsstudier som ennå ikke var blitt publisert. Studiene de ønsket å publisere var alt fra sju år gamle til rykende ferske. Enkelte av deltakerne hadde vært så ­modige at de på forhånd hadde sendt inn «uferdigmateriale» for evaluering under workshopen. De fikk alle med seg dønn ærlige tilbakemeldinger på hva de måtte gjøre for å komme nærmere en publisering av sine forskningsresultater. Granås advarte om at hun kanskje måtte bruke boksehansker istedenfor silkehansker da hun skulle oppsummere tilbakemeldingene, men mottakerne taklet hennes direkte stil veldig bra.
De to engasjerte initiativtakerne til skrive-workshopen erklærte at de ville følge opp kursdeltakerne med en liten ­e-post utpå høsten; har forskningsmaterialet kommet opp av skrivebordsskuffen?

(Publisert i NFT nr. 5/2013 side 23–24.)