Et farmasieventyr fra Hedmarksskogen

Selv om daglig leder Leif Rune ­Skymoen er glad i å prate om ­Curidas suksess ­isolert sett, er han først og fremst interessert i å sette firmaet inn i et større perspektiv. Når NFT møter ­Skymoen i lokalene til Oslo Cancer Clusters inkubator i Oslo, der Curida har hatt ­kontorer siden august i fjor, er det ­nettopp det store bildet Curidas daglige leder vil snakke om.

— Omstilling av norsk økonomi er det store temaet for tiden. Vi har en ­situasjon der vi har levd på olje og gass i altfor mange år, og nå ser vi at 35 000 personer har ­mistet jobben sin i denne næringen. Norge må nå finne flere bein å stå på. Disse 35 000 ­personene må vi finne en annen arbeidsplass til, sier Skymoen.

Vil skape 10 000 arbeidsplasser

I en kronikk Curida-lederen skrev i ­Finansavisen sammen med NHO-sjef ­Kristin Skogen Lund tidligere i sommer, hevdes det at helse­industrien kan skape 10 000 arbeidsplasser i fremtiden, og at den kan bli enn viktig næring for Norge fremover. 

SE OGSÅ VIDEO: Feirer ett år som selveid bedrift

— Noen bruker begrepet «den nye oljen», men det liker jeg ikke. Det kommer ikke til å være én enkel næring som erstatter olje- og gassnæringen i Norge. Det er flere næringer som må gjøre viktige bidrag, og helse­industrien har potensial til å bli en stor og viktig næring nasjonalt sett. 

Skymoen mener det unike akkurat nå er at viljen til å få til denne satsingen på ­helse­industrien er til stede på alle hold.

— Tidligere har man vært litt redd for å si helse og næring i samme setning. Men det er helt endret. Nå ser vi politisk endring. Den sittende regjeringen har sagt fra dag én at de ønsker å legge til rette for ­helse- og ­legemiddelindustri. Etter hvert fikk man HelseOmsorg21, som var en unik ­læringsprosess, og ga forankring ­politisk ved at næring er et mål i seg selv for norsk ­helse­politikk. I tillegg har man en lang rekke dokumenter, senest nå legemiddel­meldingen, som sier mye av det samme – Norge bør satse på helse- og lege­middelindustri, sier Skymoen, og legger til:

— Timingen er helt perfekt, og viljen  har aldri vært større.

Må få mer norsk produksjon

Skymoen tegner opp verdikjeden for et ­legemiddel på tavla inne på møterommet i ­lokalene til Oslo Cancer Cluster, som ligger vegg i vegg med Radiumhospitalet i Oslo. 

— Fra forskning ved universiteter og sykehus går veien videre til at noen starter opp et selskap fordi de har en idé som kan bli et legemiddel. På veien må man produsere. Først i liten skala for å teste ut medisinen, og så i større skala hvis man lykkes og når store mengder pasienter.

Han trekker frem at staten årlig spytter ni milliarder kroner inn i helse­forskning, og at Norge på flere områder har forskning helt i verdenstoppen. Samtidig begynner det å dukke opp flere lovende oppstarts­selskaper med lovende produkter og ­legemidler som potensielt kan hjelpe mange pasienter i fremtiden. Men det er mer å hente, mener Skymoen.

— Det vi må gjøre for å få alt til å henge sammen, er å skape arbeidsplasser ut fra forskningen og innovasjonen. Da trenger vi ­produksjonsmiljøer. Sett i forhold til andre næringer i Norge, er ikke legemiddel­produksjon en stor næring her til lands. Men det kan vi få den til å bli. Det er i produksjonen man får ­volumet av arbeidsplasser. Der har vi et ­betydelig potensial for å hente mer, under­streker han. 

Akkurat i skjæringspunktet mellom ­inno­vasjon og legemidler til pasientene mener ­Skymoen Curida kan spille en nøkkelrolle.

— Vi er et av få miljøer i Norge som  har spisskompetanse på produksjon av ­legemidler. Den kompetansen vi har, er helt nødvendig for at vi skal lykkes med å bygge den næringen vi prøver å få til.

Han innrømmer at han på vegne av ­selskapet har gått høyt ut på banen i det siste.

— Vi har sagt at vi ønsker å bli et ­nasjonalt senter for industrialisering av medisinsk ­innovasjon. Vi ønsker å bli det bindeleddet mellom forskning og ­innovasjon og legemidler ut til pasientene. Vi skal spille den nøkkelrollen for å skape industri fra medisinsk innovasjon. 

Sitter midt i klyngen

Nettopp disse planene er en av hovedårsakene til at vi denne dagen møter Skymoen i Oslo, og ikke på fabrikken i Elverum.

— Vi jobber daglig med norske ­oppstarts­selskaper for å forstå hva de trenger, og for at de skal forstå hvordan vi kan hjelpe dem, for at vi sammen skal kunne bygge denne verdi­kjeden. Hovedtyngden av miljøene til disse ­selskapene sitter i disse lokalene, og da kan vi ha en dialog med dem. Så det at vi har etablert oss her, er en av de viktige tingene som har skjedd siden åpningen 1. juli i fjor. 

Siden Curida flyttet inn i disse lokalene i august 2015, har de klart å etablere flere samarbeidsprosjekter internt i miljøet i inkubatoren, der planen er å produsere legemidler for disse firmaene. 

Ifølge Skymoen er det alfa og omega for Curida å nå lovende oppstartsselskaper på et tidlig stadium.

— For hvis de i tidligfase etablerer ­produksjon i utlandet, får vi dem aldri ­tilbake. Det er legemiddelproduksjonens natur at det å flytte er risikabelt. Det har med kompetanse og regulatoriske mekanismer å gjøre. Derfor er det viktig å fange disse selskapene tidlig. Derfor har vi nå inngått avtale med noen av selskapene her i denne inkubatoren om at de skal produsere hos oss, forklarer han.

I juli meldte Finansavisen at biotekfirmaet PCI Biotech har valgt å produsere sin kreftmedisin Amphinex i Elverum. Medisinen er ennå ikke godkjent, men 15 pasienter med den sjeldne kreftsykdommen gallegangskreft har prøvd den ut.

«Vi så etter produksjonslokaler i mange land. Hadde det ikke vært for Curidas fabrikk i ­Elverum, hadde vi trolig valgt Nederland eller Tyskland», sa administrerende direktør Per Waldøy i PCI Biotech til avisen i juli.

Slike avtaler vil i starten ikke gi spesielt stor omsetning for Curida.

— Dette dreier seg om produksjon i ­veldig liten skala først. Men når de vokser seg store, vil de fortsette å produsere hos oss, og da kan vi sammen skape betydelige verdier for norsk helseindustri. Det er en helt klar vekststrategi.

Med aktører langs hele verdikjeden er det lett å få inspirasjon til videre utvikling i lokalene i Oslo. 

— Går man ti meter borti gangen, har man forskningslaboratorier med ansatte fra Oslo ­universitetssykehus som forsker. Det er ­selskaper med egne forskningslaboratorier her. Og så sitter vi jo sammen med Oslo Cancer Cluster, Radiumhospitalets forskningsteam, små og store farmasiaktører, advokater, bank. Alt mulig. Så hvis man vil diskutere noe med noen, kan man bare gå over gangen, i ­stedet for at man må bruke en uke for å booke et møte. Her snakker alle med alle, og hele ­poenget med å etablere seg her er jo det.

Viktig med første kunde

Curidas daglige leder understreker at ­selskapet fortsatt er en oppstartsbedrift. Han trekker frem arbeidet som ble gjort før oppstarten som essensielt for at Curida kunne sette i gang produksjon.

— I løpet av månedene rett før og rett etter overtakelsen av fabrikken, klarte vi å lande en del langsiktige produksjonsavtaler. Det første som var viktig var at vi fikk på plass AbbVie som kunde. Det var en stor og langsiktig avtale for oss, og den var litt sånn være eller ikke være for oss som firma. For da vi fikk på plass den avtalen, kunne vi starte opp produksjon. Det var den første, og det er fortsatt den største kunden vi har. Det kom jo noen flere avtaler ganske raskt på plass etter det, så vi har et solid fundament på tross av at vi bare er en ett år gammel aktør, påpeker Skymoen.

Parallelt med arbeidet med å skaffe nye samarbeidsavtaler, jobber de ansatte ved fabrikken i Elverum med å fylle kapasiteten på produksjons- og laboratoriesiden.

— Laboratorietjenester er et spennende ­forretningsområde i seg selv. I tillegg til at vi gjør alle analyser på legemidler som vi ­produserer selv, tilbyr vi nå laboratorietjenester til andre. Og det ser vi at det er et marked for, fordi ­legemiddelanalyser, stabilitetstjenester og andre tjenester vi er gode på, det er det mange andre som trenger.

Eksempler på kunder kan være andre legemiddelprodusenter, firmaet Serviceproduksjon, men også selskaper som trenger metode­utvikling i forbindelse med utviklingsprosjekter.

— Det er et spennende og eget satsings­område. Men den ordinære produksjonen er og vil være den dominerende tjenesten vi leverer, forklarer Skymoen. 

Engasjerte eiere

Over ett år etter at tidligere ansatte i Takeda Nycomed satset sparepengene sine på å bygge opp Curida til en ny hjørnesteinsbedrift i Elverum, har eierskapet ennå ikke skiftet. Det er fortsatt slik at alle fast ansatte i Curida er aksjonærer i egen arbeidsplass.

— Og den fantastiske stå på-viljen som ­ligger bak hele denne utviklingen, den er fortsatt til stede. Når det trengs, bretter de ansatte opp ermene og jobber på for å realisere alle de mulighetene som ligger i Curida, sier Skymoen.

Det er også kjørt noen runder med ­emisjoner for å hente inn mer kapital til selskapet, og de ansatte har dessuten godtatt en runde med lønns­kutt for å ha finansiering til drive Curida til nye høyder. Det er i skrivende stund 135 aksjonærer som står som eiere av fabrikken.

— Og det er derfor vi kaller det «fabrikken vår», smiler Skymoen. 

Fabrikken ansatte i første omgang snaut 50 personer da de startet opp produksjon 1. juli 2015, og har i dag vokst seg større med ti ansatte til. 

— Ambisjonen er jo å bli større, og ettersom vi får flere produksjonsoppdrag og jobber med nye utviklingsområder, vil vi bemanne opp. Så vi har en klar ambisjon om en betydelig vekst, også i forhold til antall ansatte.

Curidas daglige leder trekker spesielt frem hvor viktig motivasjonen til de ansatte har vært gjennom hele løpet.

— Man trenger ikke å tilføre den gjengen noe motivasjon, for de har en vanvittig ­entusiasme og et stort eierskap og stolthet til arbeidsplassen og fabrikken sin. Den dugnadsånden som var i forkant av oppstarten, var helt utrolig. Og den er der fortsatt. Jeg ser jo at folk drar på jobb i pinsen hvis det trengs, for om Curida trenger det, så gjør vi det. Og hvis det har skjedd uforutsette ting, som gjør at man har måttet ta deler av jula eller en helg for å få produkter ut til kundene, så gjør vi det.

Må ha større fleksibilitet

Han påpeker at arbeidshverdagen som selvstendig firma utenfor et stort konsern er en ny hverdag for de ansatte, som også er eiere.

— Det gir oss en helt annen fleksibilitet, fordi vi bestemmer selv hva vi og Curida skal bli. Det gir en frihet og fleksibilitet. Samtidig ligger alt ansvaret på oss, så vi må ta de grepene som trengs for å realisere potensialet som ligger i Curida.

Da Takeda bestemte seg for å legge ned fabrikken i Elverum i 2013, var det cirka 200 ansatte ved fabrikken. Selv om man i dag har vokst fra null til 60 ansatte i Curida, merkes det at man er færre enn før.

— Det er typisk at vi må utvise større fleksibilitet, fordi vi har noen oppgaver som må bli gjort, og vi har et visst antall ansatte til å få gjort disse. Det betyr at alle må ta et litt større ansvarsområde enn tidligere. Vi ser for eksempel at operatører som før har jobbet på én type produksjonslinje, nå må jobbe på flere og må lære seg disse. Derfor har vi satt fleksibilitet som en av våre kjerneverdier. Det betyr både at vi skal være fleksible når kunder kommer til oss, og vi må være fleksible overfor hverandre. For det er vårt felles ansvar å få dette til å bli en suksess.

Skymoen kan ikke unngå å bli lettere ­sentimental når han tenker tilbake på hva Curida har fått til på kort tid.

— Hvis du spoler tilbake til mars 2015, så sto vi der uten å ha etablert Curida som ­produksjonsselskap. Vi hadde ikke tillatelse til å produsere legemidler, og vi hadde faktisk heller ingen fabrikk, for den var det Takeda som eide. Vi hadde ingen ansatte. Vi hadde ikke finansiering, og vi hadde ingen kunder. Dette var femten måneder siden. Og nå sitter vi her. 60 personer går på jobb hver dag. Vi eksporterer legemidler til flere land i Europa, og vi har fornøyde kunder. Jeg synes det er imponerende, hvis man setter det i perspektiv, sier Skymoen, og utdyper:

— Situasjonen var jo at det skulle legges ned en fabrikk, og alle sammen skulle miste jobben sin. Det skulle vært null ansatte der vi er 60 i dag. Og da de fikk den beskjeden om at de skulle legge ned, tok de ansatte sparepengene sine og etablerte et selskap. Det er ganske tøft gjort. Det engasjementet er unikt.

Planene for både Curida og helseindustrien generelt vokser fortsatt i hodet til Curidas daglige leder. Det viktigste mener han er at alle aktørene trekker i samme retning.

— Hvis vi alle jobber for å styrke verdikjeden i Norge, så har vi alle noe å tjene på det. Politikere og det offentlige virkemiddelapparatet ser også at en slik fullstendig næringskjede er nødvendig for at vi skal lykkes. Og med lykkes mener jeg at vi skal lykkes med å høste det vi allerede har skapt, understreker Skymoen. 

Nå er nemlig ikke lenger spørsmålet om man skal skape helsenæring i Norge, men hvordan.

— Da er det viktig at det offentlige og det ­private jobber sammen. Vi er på vei, men det tar tid. Det har å gjøre med hvordan vi spiller på lag med offentlige virkemidler, og klarer å se på elementer som beredskap og næringsutvikling i sammenheng. Det offentlige har ansvaret for legemiddelberedskapen, og den kompetansen du kan bygge for å sikre den beredskapen er den samme som trengs for å bygge næringsliv.

Skymoen er ikke i tvil om at ting vil fortsette å gå Curidas vei i tiden som kommer.

— Jeg har troen på at det vil komme en strøm med gode nyheter fra Curida i månedene og årene fremover, blant annet om nye avtaler som har blitt inngått. Og det NFT skrev om for ett år siden, ga grunnlaget for det vi kan se tilbake på at vi har skapt nå. Bare reisen i seg selv har stor betydning. Vi har hatt fire statsråder på besøk, og alle har blitt imponerte over hva vi har fått til. Det er spesielt å være en del av en bedrift som peker seg ut som viktig for så mange. Når vi nå markerer ett år som bedrift, bruker vi tiden til å stoppe opp og reflektere og dele minnene om veien hit, avslutter Skymoen. 

(Publisert i NFT nr. 7-8/2016 side 18-21)