Legemiddelberedskap i moderne tider
Risikobildet for beredskapen er endret, internasjonaliseringen er økt og vi planlegger ikke lenger for krig i Norge. Faglig kommentar
Erik Andrew
Fagredaktør
E-post: eriandrew@gmail.com
For oss som tjenestegjorde i Forsvarets sanitet som farmasøyter på 1960–70-tallet var legemiddelberedskapen preget av den kalde krigen og erfaringer fra 2. verdenskrig. Forsvaret hadde store legemiddellagre med mange gamle legemidler spredt utover landet, og i tillegg lagde vi infusjonsvæsker ad hoc (som Ringer og bikarbonat) ved å bruke norske meierier med brunostgrytene til varmebehandling. Dette var ordninger som tilfredsstilte datidens nærhetsprinsipp. I dag er rammebetingelsene for legemiddelberedskap annerledes og Forsvarets betydning for sivil og militær legemiddelberedskap i Norge er minimalisert. Risikobildet er endret, internasjonaliseringen er økt og vi planlegger ikke lenger for krig.
Sårbarhet
Dette temanummeret har som hensikt å belyse status for legemiddelberedskapen i dagens moderne Norge. Som det fremgår av de fire oversiktsartiklene, har vi planer og systemer på plass på ulike nivåer og områder innen legemiddelberedskap, men i vår internasjonale verden er vi i praksis sårbare. Mangel på morfin til injeksjon i 2014 er et aktuelt eksempel på denne sårbarheten.
Samvirke og informasjonsdeling
Den første oversiktsartikkelen fra Helsedirektoratet (1) tar utgangspunkt i rapporten «Nasjonal legemiddelberedskap — Strategi og plan» (2) og gir forslag til overordnete føringer for legemiddelberedskapen i Norge. Artikkelen slår fast at ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippene også gjelder for legemiddelberedskap og understreker betydningen av samvirke og informasjonsdeling. Det gjenstår imidlertid å se hva Helse- og omsorgsdepartementet gjør med forslagene.
Internasjonalt samarbeid nødvendig
Som det fremgår av artikkelen fra Statens legemiddelverk (3), har denne forvaltningsorganisasjonen en viktig rolle med å forebygge og motvirke følgene av legemiddelmangel. Det påpekes at legemiddelmangel er et økende internasjonalt problem, og at internasjonalt samarbeid er sterkt nødvendig. Et aktivt nasjonalt nettverk er viktig for å løse eller redusere konsekvensene av legemiddelmangel i Norge.
Apotektilvirkning må sikres
Rojahn og Lund presiserer i sin artikkel om apotekproduksjon (4) at Norge ikke blir prioritert ved leveringssvikt og at vi derfor må sikre norsk apotektilvirkning.
Omsetningen av apotektilvirkede legemidler synker her til lands og det er viktig at man nasjonalt må sikre kompetanse, ressurser og finansiering for å hindre at produksjonsenhetene ser seg nødt til å legge ned. De etterlyser en nasjonal plan for apotektilvirkningen.
Viktige antidoter
Den siste oversiktsartikkelen tar for seg et område spesielt sårbart for leveringsvansker innen legemiddelberedskap, nemlig antidoter (5). Hensiktsmessige beredskapslagre og riktig bruk av antidoter er avgjørende for behandlingen av akutte forgiftninger, og sparer mange liv på landsbasis hvert år.
Beredskap til debatt
Som legemiddeleksperter bør vi farma- søyter engasjere oss for å bedre legemiddelberedskapen og sette emnet på dagsordenen på våre arbeidsplasser. Beredskapen er tjent med at den diskuteres på faglige møter. Den stadig større internasjonale avhengigheten av utenlandske leveringer av legemidler, også når det gjelder vaksiner, aktualiserer større vekt på lokal problemløsning og «kortreiste» beredskapslegemidler i Norge.
Referanser
- Walter AB, Abotnes B, Bakka ER et al. Nye utfordringer i en ny tid. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2014; 4: 14–7.
- Nasjonal legemiddelberedskap – Strategi og plan (IS–1993). Oslo: Helsedirektoratet, 2012.
- Claesson U, Madsen S. Langvarig forsyningssvikt av legemidler – årsaker og tiltak. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2014; 4: 18–20.
- Rojahn T, Lund PS. Apotektilvirkning i beredskapssammenheng. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2014; 4: 21–4.
- Spillum BJ, Lao Y, Swahn KS: Antidoter – beredskap og bruk i Norge. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2014; 4: 25–8.
(Publisert i NFT nr. 4/2014 side 10.)