Kliniske farmasøyter: Fra skepsis til uunnværlighet
Farmasøytene ble møtt med litt skepsis fra annet helsepersonell da de begynte å dukke opp ute på avdelingene, men det tok ikke lang tid før de ble uunnværlige.
Helse Midt-Norge har vært langt fremme når det gjelder å bruke kliniske farmasøyter. Aller lengst frem er Sykehuset Levanger i Helse Nord-Trøndelag. Medisinsk fagsjef Paul Georg Skogen kan ikke lenger se for seg en sykehusdrift uten farmasøyter.
— Der det var litt skepsis fra starten av, så har det blitt en del av hverdagen vår. Per i dag kunne vi ikke tenke oss en hverdag uten å ha den funksjonen i drift. Det har blitt en viktig del av pasientbehandlingen både i Levanger og Namsos, sier han.
Legene får god støtte
I starten var det noen leger som ikke satte stor pris på at farmasøytene kom inn på det de følte var sitt domene. De mente legemidler og legemiddellister var deres ansvar. Men uansett hvor god kunnskap en lege har om legemidler er det vanskelig å ha full oversikt over alle legemidler, bivirkninger, legemidlenes gjensidige virkninger og mulige problemer med de forskjellige legemidlene.
— De så ganske fort at farmasøytene var en betydelig støtte og hjelp til å få legemiddellisten riktig, og samarbeidet mellom sykehusene og sykehusapoteket har vært veldig godt over mange år. For oss så er det en helt integrert del av hverdagen vår, og vi har gitt de kliniske farmasøytene brede journaltilganger slik at de skal kunne bidra sammen med oss.
Etter hvert som legemidler blir mer og mer biologisk aktive og spesialtilpasset, tror han også behovet bare vil bli større.
— Da blir farmasøytene enda viktigere for å fange opp bivirkninger og interaksjoner og bidra til at vi gjør det vi skal på legemiddelsiden.
I tillegg til å øke pasientsikkerheten mener han at farmasøytene er med på å styrke legemiddelkompetansen til legene og sykepleierne.
Vil bruke farmasøytene mer
Skogen opplyser at Helse Nord-Trøndelag nå har 14 farmasøyter på sine sykehus i Namsos og Levanger, hvorav ti er i Levanger. Det er en målsetting å gjennomgå legemiddellistene så tidlig som mulig i pasientforløpet. På Sykehuset Levanger er det farmasøyter på akuttmottaket, mens på Sykehuset Namsos er farmasøytene inne så fort som mulig etter at pasienten kommer på avdelingen.
Helse Nord-Trøndelag har ikke tenkt å kutte ned på farmasøytbruken i fremtiden og har klare ideer om hvor de kan komme til best nytte for pasientene.
— Vi jobber nå med hvordan de kliniske farmasøytene kan komme fastlegene til gode, informerer Skogen.
Gjennom foretakets prosjekt Trygg utskriving jobbes det med at farmasøytene skal gjennomgå legemiddellistene før pasientene skrives ut.
— I Namsos er vi godt i gang med Trygg utskriving, og det skal startes opp i Levanger. Det er neste trinn på å komme hakket videre mot større pasientsikkerhet.
Unaturlig skille mellom sykehus og apotek
På lengre sikt har Skogen enda større tanker rundt farmasien i sykehusene. Han tror det vil bli behov for å se på organiseringen med to forskjellige foretak.
— Jeg skulle gjerne sett en diskusjon der. Nå må vi lage en masse avtaler mellom oss for å låne personell. Farmasi har blitt en så viktig del av driften vår, at en kan ha visse tanker om hvordan vi er organisert opp mot hverandre.
Skillet mellom sykehusforetaket og sykehusapoteket kan virke litt unaturlig når det samarbeides så tett, og det skaper definitivt mye ekstra administrering.
— Vi har funnet en god løsning og det fungerer greit som det er i dag, men det blir en kunstig inndeling med tanke på de oppgavene vi skal løse.
(Publisert i NFT nr. 6/2019 side 25.)