Kommunene Melhus, Skaun og Midtre Gauldal skulle innføre multidose og medisindispensere som en del av sitt velferdsteknologiprosjekt i 2018 og så at de hadde behov for å lage rutiner og ­retningslinjer for legemiddelhåndteringen. De visste at Trondheim kommune hadde positive erfaringer med å ansette ­kommunefarmasøyt, men med sine til sammen 30 000 inn­byggere følte kommunene seg for små til å ansette egne farmasøyter. De bestemte derfor å ansette en interkommunal ­farmasøyt som et prosjekt.

— Når vi prøvde det, så tenkte vi: «Hvorfor har vi ikke gjort det her før», smiler kommunal­sjef for helse og velferd i Melhus kommune, Trude Wikdahl.

I tillegg til å hjelpe til med innføringen av multidoser, har kommunefarmasøyt Marianne Thoresen etter hvert begynt å gjennomføre internrevisjoner og rådgivning innen legemiddelhåndtering og legemiddelbehandling i kommunene. Hun har også jobbet med prosedyrer for legemiddelgjennomgang og innføring av velferdsteknologi (medisindispensere).

Les også: Kommunefarmasøyten i Trondheim får kollega i jubileumsgave

Er ikke i tvil

Prosjektet varer ut 2020 og skal evalueres, men Wikdahl tror alle kommunene er positive. Selv er hun ikke i tvil.

— Jeg ser at det er et kjempepotensial, og jeg er veldig positiv til at vi skal sette det her i drift videre. Den kostnaden det har per kommune er vesentlig mindre enn det man får igjen hvis en bruker stillingen riktig, konstaterer hun.

Hun ramser opp mange gode grunner til å gjøre den interkommunale farmasøyten til en permanent stilling. Fra å være god støtte for fastlegene når legemiddellistene skal samstemmes til å lage gode rutiner for legemiddelbehandlingen ute i bofelles­skapene og sykehjemsavdelingene.

— Vi har sett at avvik innen medisinhåndtering er det området vi har flest avvik. Å få et system for legemiddelhåndtering der var det et stort behov for, sier hun.

Kommunene benyttet seg av farmasøytisk kompetanse tidligere også, men det er stor forskjell på å leie konsulenter og ha en intern.

— Å ha en kommunefarmasøyt, som folk kjenner ansiktet på, i kommunene gjør det litt lettere å ta kontakt og spørre om råd.

Økonomisk gevinst

I tillegg til å gjøre legemiddelbruken tryggere, mener Wikdahl det ligger en økonomisk gevinst i å ha kommunefarmasøyt.

— Vi ser det, at når hun har vært på ­medisinrommene på sykehjemmene og sett på hva slags bestillingsrutiner vi har og så videre, så ser hun hele tiden mulighet for effektivisering. Økonomisk er det også muligheter for innsparinger, påpeker hun.

Les også: Enige om farmasøytenes viktige rolle

— Verdens beste jobb

Den interkommunale farmasøyten selv er minst like fornøyd som sin leder.

— Jeg synes det er verdens beste jobb, sier Marianne Thoresen.

Hun får gode tilbakemeldinger, føler seg inkludert i alle deler av tjenesten og synes det er artig at kommunene torde satse på noe nytt innen helsetjenesten. Nå mangler det bare at kommunene ønsker å satse videre og gjøre stillingen permanent.

— Jeg håper det, smiler hun.

Behovet for farmasøyt øker

Thoresen merker at de andre ansatte er engasjerte og ønsker å lære mer om legemiddelhåndtering og -behandling når de har tilgang på en farmasøytisk ressurs.

— Nå ser de at jeg kan mer om kommunene, de kjenner meg og de vet hva jeg kan brukes til, og tør benytte seg av det.

I tillegg viser hun til at legemiddel­behandling i kommunene er i utvikling med mer sammensatte, akutte og langvarige sykdomstilstander hvor behovet for økt kunnskap innen legemiddelhåndtering blant ansatte blir større.

— Det er allerede vist å være positivt for disse tre kommunene å gi et lavterskel­tilbud for farmasøytisk rådgivning. Det er godt benyttet og har gitt gode resultater på ­etterlevelse av prosedyrer og faglig kompetanse.

Les også: Brer farmasikompetansen i kommunen

Interkommunal suksess

Melhus er vertskommune, men Wikdahl oppfatter at samarbeidet fungerer og at de to andre kommunene føler de har god nytte av Thoresen.

— Hun har vært veldig dyktig til å gjøre seg kjent ute i de to andre kommunene.

Wikdahl tror det vil bli enda mer inter­kommunale samarbeid innen helse i ­fremtiden. Hun ser at det vil komme krav og/eller behov for kompetanse som det vil være vanskelig å besitte uten inter­kommunale samarbeid. Fra 2020 er det krav til ­psykologkompetanse i kommunene, og hun ser at det kunne være ­fordelaktig for ­kommunene å ha tilgang på en ernæringsfysiolog.

Thoresen føler også at det fungerer fint å dele seg mellom tre kommuner, selv om det har sine utfordringer å jobbe i tre ­kommuner med forskjellige kulturer og systemer. Så lenge det er en god styringsgruppe, alle er enig om arbeidsoppgavene hennes og alle har oversikt over hvordan ressursen blir brukt, mener hun det fungerer bra.

Hun har også lagt stor vekt på å fordele seg likt og være mye ute i de mange ­avdelingene i alle kommunene.

— Jeg håper de ser på meg som en ­kollega, og at de føler at de har et lav­terskel­tilbud til å ringe om rådgiving.

(Publisert i NFT nr. 6/2019 side 20-21)