Godt å ha farmasøyter på klinikken

I gangen inn mot preoperativ poliklinikk (prepol) på St. Olavs Hospital i ­Trondheim stopper farmasøytene Espen Skarstein Kolberg og Sinan Kucukcelik og sykepleier Julie Aas Svendsen for faglig ­oppdatering og en prat. Selv om legene og syke­pleierne ikke helt visste hva de skulle bruke ­farmasøytene til i starten, har de etter hvert fått stor glede og nytte av å ha farmasøytisk kompetanse i nærheten, og tonen er god mellom de ­forskjellige profesjonene.

— Det er veldig godt at de er her. Det tror jeg alle synes, sier Aas Svendsen.

— Det var ofte knyttet usikkerhet til ­pasientens legemiddelbruk før innlegg­else. Nå har pasientene en helt oppdatert ­legemiddelliste når de går inn til legen.

Sykehusapotekene i Midt-Norge begynte så smått å plassere farmasøyter ut i ­sykehusene i 2006. 13 år etter er det 17 ­kliniske ­farmasøyter spredd ut over store deler av St. Olavs Hospital, og det er flere farmasøyter tilknyttet hver avdeling. I tillegg er det litt flere ­farmasøyter fordelt rundt i de andre ­sykehusene i foretaket.

Ved kirurgisk klinikk er de kliniske ­farmasøytene i stor grad knyttet til ­aktiviteten på prepol. Der startet de med en farmasøyt et par ganger i uken i 2016, etterspørselen økte, og nå er det én farmasøyt til stede hver formiddag.

Økt pasientsikkerhet

Kolberg og Kucukcelik forklarer at ­pasienter som skal ha planlagt kirurgi kommer til ­preoperativ poliklinikk noen uker før ­kirurgien for å gjøre nødvendige undersøkelser og snakke med sykepleier, lege, ­fysioterapeut og annet relevant helsepersonell.  

— Pasientene er her så å si hele dagen, sier Kucukcelik.

Nå treffer de altså også farmasøyt på ­prepol. I løpet av en formiddag rekker ­farmasøyten gjennom cirka sju pasient­intervjuer. Resten av dagen bruker de på en ­sengepost. På prepol går de gjennom ­legemiddellistene til, og ­gjennomfører ­strukturerte intervjuer med, pasientene som er inne til under­søkelser i forkant av planlagt kirurgi.

— Det er viktig. Det sparer tid og øker ­pasientsikkerheten, sier Kolberg, som forklarer at det er studier som viser at hvis pasienter legges inn uten en strukturert gjennomgang av legemidlene i forkant, er risikoen for legemiddelrelaterte feil større. 

— Etter min erfaring er det ofte at det mangler noe eller noe er oversett i legemiddel­listene, legger Kucukcelik til.

Gjennom strukturerte intervjuer med ­farmasøyt kommer det ofte frem opp­lysninger som ikke ville kommet frem ellers, og som gir et mer helhetlig bilde av ­legemiddelbehandlingen. ­Etterleves­ ­forskrivningen? Er det bivirkninger? ­Allergier? Hvordan opplever pasienten det? I tillegg har farmasøytene bedre oversikt over legemidlene og kan lettere oppdage utfordringer enn annet helsepersonell.

Midt-Norge i forkant

Med den store satsingen på klinisk farmasi har Midt-Norge hele veien vært i forkant nasjonalt. Farmasøyter på preoperativ ­poliklinikk er også noe nytt.

— I norsk sammenheng er det pioner­arbeid, men i europeisk sammenheng er det ikke så nytt, understreker Kolberg som har satt seg ekstra godt inn i temaet i det siste. Sammen med klinisk ­farmasøyt ­Morten ­Tranung har han og Kucukcelik ­gjennomført en deskriptiv studie av den ­kliniske ­farmasøytens rolle i den preoperative ­poliklinikken ved St. Olavs.

Viktig å være til stede

I en annen bygning på sykehusbydelen Øya, hvor St. Olavs' avdelinger, med noen ­lommer av NTNUs lokaler imellom, er ­fordelt utover nye og gamle bygninger på et stort område, finner vi avdelingsleder for klinisk farmasi ved Sykehusapoteket i Trondheim, Lene Lilleås. I andre etasje i Medisinsk ­teknisk forskningssenter vest har hun og resten av farmasøytene ved St. Olavs base. Stort sett alle kontor­plassene står dog tomme.

—  Det er det som er suksessfaktoren vår: Vi er til stede ute på sykehusavdelingene og har et godt samarbeid med annet ­helsepersonell, smiler Lilleås.
NFT besøkte Sykehusapotekene ­Midt-Norge i 2015. Da var storsatsingen på klinisk farmasi kommet godt i gang.

— Men vi har vokst veldig siden da. Jo bedre annet helsepersonell blir kjent med farmasøytenes kompetanse og hva vi kan bidra med, jo flere spørsmål får vi.

— Det er veldig artig at det har skjedd så mye på kort tid, og vi jobber fremdeles med å utvikle tjenesten, legger hun til.

Høyt tempo på akuttmottaket

Lilleås tar oss med gjennom gatene og gangene på Øya inn til akuttmottaket. Farmasøyter har jobbet i mottaket ved St. Olavs siden 2016. Også her var Midt-Norge tidlig ute, og da med Levanger som første sykehus med farmasøyt i akuttmottak siden 2015.

I akutten finner vi farmasøytene Inga Aftret Brøndbo og Morten Tranung, som kommer rullende inn på sparkesykkel litt etter oss.

I mottaket er tempoet litt annerledes enn på prepol. Rundt hundre pasienter i ­forskjellig tilstand er innom hver dag, og det er tidvis hektisk.

— Det blir litt annerledes enn en vanlig sengepost, og det er spennende, bemerker Brøndbo.

— Men vi rekker absolutt ikke over alle pasientene, legger hun til.

— Samtidig er det store antallet ­pasienter en av fordelene med å være i mottaket, ­tilføyer Lilleås.

Med klinisk farmasøyt i akuttmottak ­favner de flere sengeposter og bidrar til at flere pasienter har en oppdatert legemiddelliste før de legges inn.

Godt samarbeid med legene

I starten tok det litt tid før farmasøytene og det tradisjonelle helsepersonellet i mottaket fikk samarbeidet til å flyte.

— Etter hvert har vi utviklet et godt ­samarbeid, og det fungerer bra. Noen ganger henviser legene aktivt pasienten til samstemming, andre ganger følger ­farmasøytene en prioriteringsalgoritme, forklarer Lilleås.

Utfordringen er at det noen ganger må gå fort på grunn av pasientens tilstand, eller det kommer mange pasienter samtidig, og det er mange som skal snakke med pasienten. Så det krever god timing.

— Det er viktig at vi er tidlig ute, men ikke så tidlig ute at vi kommer i veien for akutt­behandlingen, understreker Tranung.

Økt etterspørsel etter farmasøyter

Tranung trives på akutten og mener en av de store faglige fordelene er at alle de ­kliniske farmasøytene har vakter i ­akuttmottaket og at legene som jobber der er ansatt på andre avdelinger hvor de møter hverandre igjen.

— Det er en fin måte å skape tverrfaglige bånd på, sier han.
På vei ut, mot pilene som peker mot ­akuttmottaket, og ut av sykehuset ­konkluderer Lilleås med at fremtiden har mye spennende å by på for den kliniske farmasøyten.

— Vi har en opplevelse av at både ­pasienter og annet helsepersonell er ­positive til at farmasøyten i større grad deltar i det tverrfaglige arbeidet. Når ­etter­spørselen nå øker, viser det at de ser nytteverdien av at kliniske farmasøyter er medvirkende i legemiddelbehandlingen.

Finner alltid nye behov for farmasøyter

Sykehusene i Midt-Norge har blitt godt vant til kliniske farmasøyter og finner alltid behov for flere. Arbeidet med å få farmasøytene ut i ­klinikkene i Midt-Norge startet i det små i 2006. Da var det nesten ingen som visste hvem de var og hva de gjorde der. I 2015 ble det en uttalt satsing i hele Helse Midt-Norge, og det ble øremerket 20 millioner kroner årlig til å bygge opp et klinisk farmasøytisk ­fagmiljø. Nå, etter flere år med strukturert og strategisk arbeid, oppfattes farmasi som en integrert profesjon på sykehuset, og det dukker stadig opp områder hvor farmasøytisk kompetanse blir etterspurt.

— Jeg er veldig glad for at vi klarer å skape en ny nisje for farmasøytene og en rolle som er til nytte for helsevesenet, sier fagdirektør ved Sykehusapotekene i Midt-Norge, Martin Grotnes, som er en entusiastisk talsmann for farmasifaget.

april 2019 leverte Sykehusapotekene i Midt-Norge 40 årsverk ut i de sju sykehusene i Helse Midt-Norge RHF – St. Olavs ­Hospital (inkludert Orkdal sykehus), ­Levanger ­sykehus, Namsos sykehus, Molde sykehus, Kristiansund sykehus, Ålesund sykehus og Volda sykehus.

— Det begynner å bli en bra mengde med farmasøyter. Vi har en opptrappingsplan som går fire–fem år fremover, og vi skal levere 50 ved utgangen av 2022, lover Grotnes.

Fagdirektøren oppfatter også at farmasøytene er ønsket og satt pris på ute i klinikkene. Han viser blant annet til en relativt fersk spørreundersøkelse som ble gjennomført på alle sykehusene i Midt-Norge.

— Den viser at både pasienter og klinisk personell på sykehuset er veldig fornøyd med tjenesten.

Stadig i utvikling

Utviklingen av klinisk farmasi i Midt-Norge stopper ikke med farmasøyter på prepol i 2022.

— Det skjer nye ting og fremskritt, og ­utviklingen av tjenesten foregår kontinuerlig, sier Grotnes og forklarer at nå ser de frem mot 2030, og både sykehusapoteket og ­sykehuset ser hele tiden nye oppgaver hvor det ville gjort seg med en farmasøyt.

— Det som er spennende og litt nytt nå, er at vi mer og mer finner ut av samarbeidsområder som hjelper sykehusene med å nå sine mål, blant annet på bruk av antibiotika. Det er noe som berører hele samfunnet, og vi har et ekstra trykk på å sette inn farmasøyter der de har utfordringer med antibiotikabruk.

I tillegg jobber sykehusapoteket for å få inn farmasøyter til å hjelpe sykehusene med å sikre riktig legemiddelbruk i forbindelse med innkjøp.

— Der ser jeg for meg at farmasøytene kan bli brukt mer i fremtiden for å få mer ­legemidler for hver krone.

Legemidler utgjør en stor del av utgiftene til sykehusene, og han mener farmasøyter kan være god støtte for helsepersonalet når de skal velge legemidler, lage gode stati­stikker, inngå avtaler med produsenter og utnytte avtalene maksimalt.

— Det er veldig mange dyktige leger og sykepleiere, men det som er spesielt med farmasøyter er at legemidler er vårt ­hovedfokus. Da får sykehuset et ekstra trykk på legemiddelbiten.

Populær jobb

Til tross for en betydelig økning de siste fem årene og farmasøytmangel i Norge, har rekruttering vært satsingens minste problem.

— Vi ser at det er veldig populært, og vi har masse søkere på de stillingene, sier han og opplyser at de må kjøre fulle prosesser med intervjuer og prioriteringslister.

— Det er ikke alltid det er sånn i Apotek-Norge, for å si det sånn. Jeg har jobbet og ansatt farmasøyter andre steder, og da fikk jeg gjerne én eller kanskje to søknader.

Ambisiøse fagdrømmer

At klinisk farmasi gir farmasøytene muligheten til å jobbe med faget sitt, tror han er noe av grunnen til at det er så populært. Han jobbet selv som klinisk farmasøyt før han ble fagdirektør.

— Det var en ny verden som åpnet seg. Det var tverrfaglig arbeid med leger og sykepleiere, og jeg fikk bruke faget på en helt annen måte enn mange farmasøyter gjør.

Derfor ivrer han også etter å få frem at satsingen på klinisk farmasi, i tillegg til å øke pasientsikkerheten og sikre mer effektive og kostnadseffektive helsetjenester, styrker ­farmasien som fag.

— I klinisk farmasi kan du ha fokus på ­tjenestene og faget i stedet for salg.
Kongstanken hans er at sykehusapotekene med sine rundt 30 apotek kan være med på å styrke omdømmet til farmasifaget blant pasienter og folk flest.

— Jeg håper den jobben vi gjør på sykehusene der pasienter treffer farmasøyter som viser sin legemiddelkunnskap, kan føre til at de etterspør det samme ute i apoteket på hjørnet, slik at det blir økt fokus på riktig legemiddelbruk i primærapotek og økt bruk for farmasøytisk kompetanse.

(Publisert i NFT nr. 6/2019 side 22–25.)