Studien var initiert av Apotekforeningen og utført i samarbeid med Apokus. Resultatene fra inhalasjonsveiledningsstudien ble våren 2018 publisert i det anerkjente tidsskriftet Patient Education and Counseling. Artikkelen viste oppsiktsvekkende resultater.

— Det var bare 8 prosent av de som ­deltok i studien som hadde feilfri teknikk før de fikk inhalasjonsveiledning. Etter at tjenesten ble gitt og man ba pasienten vise teknikken sin på nytt, hadde 72 prosent ­feilfri teknikk. Det var en veldig stor endring, forteller Karine Wabø Ruud, utviklingsfarmasøyt i Apokus, til NFT.
Hun var en av medforfatterne av ­artikkelen som presenterte funnene fra studien, der man har analysert 488 ­inhalasjonsveiledninger i apotek over hele landet og fra alle de store apotekkjedene.

Det mest spennende resultatet var hvor bra effekten holdt seg hos studiedeltakerne etter kun én inhalasjonsveiledning.

— Det vi var veldig spente på var hvorvidt den gode effekten ville holde seg tre måneder etter første inhalasjonsveiledning. Og det som var veldig gledelig, var at denne effekten holdt seg. Vi så først en kraftig økning fra 8 prosent til 72 prosent hos de som gjorde dette riktig på dag én etter veiledningen. Tre måneder senere var det fortsatt 52 prosent av studiedeltakerne som hadde feilfri teknikk. Hvis man kun ser på de kritiske feilene, så var det 75 prosent som fortsatt gjorde det riktig, forklarer hun.

70 prosent gjør kritiske feil

I studien ble det brukt detaljerte sjekklister for å fange opp nøyaktig hvor mange feil som ble gjort.

— Vi skilte også mellom kritiske og ikke kritiske feil i analysene. Før tjenesten fant vi at det var cirka 70 prosent som gjorde kritiske trinn feil. Til vanlig brukes ikke slike detaljerte sjekklister når tjenesten utføres, påpeker Hilde Ariansen, farmasøyt og ­seniorrådgiver i Apotekforeningen.

Hun forteller videre at farmasøytene ­klassifiserer tjenesten i en av tre kategorier som blir registrert i en felles bransjestatistikk: ­Veiledning der man måtte korrigere pasienten, feilfri teknikk hos pasienten eller veiledning med korrigering der pasienten allikevel ikke klarte det.

— Det kaller vi for inhalasjonsveiledning med oppfølging. Siden oppstart i 2016 har statistikken vist at omtrent 30 prosent av tjenestene klassifiseres som riktig teknikk. Det betyr altså at 70 prosent trenger korreksjon. Vi tror de ute i apotek har fokus på de kritiske trinnene når de observerer og at bransjestatistikken fanger opp de tilfellene der det gjøres kritiske feil som krever korreksjon. Dette stemmer veldig bra med at vi i studien fant kritiske feil hos cirka 70 prosent før tjenesten, sier Ariansen.


Har ikke vurdert type feil

Studien har ifølge farmasøytene ikke tatt for seg hvilken type feil studiedeltakerne har gjort.

— Det har heller ikke vært et mål å finne ut hvilke inhalatorer som er best og dårligst, og vi kan heller ikke se noen signifikante ­forskjeller ut fra materialet vi har. Det ­viktige i denne omgang var å se om tjenesten ­faktisk hadde effekt, og da var det viktig å se om vi påvirket teknikken, sier Ruud, som ikke utelukker at det kan komme andre type publikasjoner senere.

I juni 2018 foregikk en rettssak i Oslo byfogdembete der legemiddelselskapet AstraZeneca gikk til søksmål mot staten for å forhindre innføring av generisk bytte av inhalasjonspulver (se NFT nr. 6/2018 og farmatid.no). Deres argument var at inhalasjonspulver kommer i ulike former for ­inhalatorer, og forskjellene i teknikk betød at de ikke ville være medisinsk ­likeverdige. AstraZeneca tapte rettssaken og ­ankesaken, og generisk bytte av inhalasjonspulver ble et faktum (se farmatid.no).

— Ser dere momenter i deres studie­resultater som tilsier at man ikke burde ha innført generisk bytte av inhalasjonspulver?
— Vi har ikke identifisert at det er en viss pasientgruppe som sliter mer enn andre, og det virker på studieresultatene som at alle klarer å forbedre seg uavhengig av ­inhalatortype. Sånn sett er det ingenting i vår artikkel som tilsier at generisk bytte ikke er tilrådelig. Det virker som om tjenesten i seg selv er god nok til å gi tilstrekkelig ­veiledning, konstaterer Ariansen.


Positivt overrasket

— Hva tenker dere om resultatene fra studien?
— Vi er positivt overrasket over at den gode effekten holdt seg så lenge som tre måneder etter første inhalasjonsveiledning. Undersøkelsen viser at det er omtrent 20 prosent av deltakerne i studien som har behøvd oppfølging i etterkant av den ­første inhalasjonsveiledningen, enten at de ­trenger et inhalasjonskammer eller å gå over til ny inhalator. Tjenesten er ­behovsprøvd, og alle får så mange veiledninger som de har behov for, forklarer Ariansen.
— Tolker dere studieresultatene dit hen at det trengs økt økonomisk støtte til tjenesten?
— Så langt er det ingen fare for at vi ­bruker opp den potten vi får. Men vi tror på lang sikt at enda flere pasienter vil ha god nytte av denne tjenesten. Vi ønsker at apotekene skal få dette enda mer under huden. Noen apotek tilbyr mange tjenester, men det er en rekke apotek som kanskje ikke er så aktive. Vi mener dette er en ­tjeneste som alle pasienter har krav på, og som alle apotek skal kunne tilby.

Best i Akershus

Til nå har det blitt gjennomført cirka 145 000 inhalasjonsveiledninger.
— Gjennomsnittlig ligger vi på mellom 1300 og 1400 veiledninger i uken. I løpet av de siste seks månedene har 95 ­prosent av apotekene i Norge gjennomført minst én inhalasjonsveiledning. Det er litt forskjell mellom landsdelene, men det har jevnet seg ut. Akershus har vært det beste fylket inntil nylig, med Østfold hakk i hæl. Vest-Agder har vært dårligst i klassen. Vi kan ikke se at forskjellene handler om ulik størrelse på apotekene, så det går nok mer på at ­apotekets ansatte er klare på at man skal gjennomføre denne oppgaven, mener Ariansen.

— Er noen av apotekkjedene bedre enn andre på å gjennomføre inhalasjons-
veiledninger?
— Ja, men vi ønsker ikke å uttale oss noe om hvem det er. Men blant apotekene er det noen som er betydelig bedre enn de andre. De som får det til, får det til fordi apotekeren tar et ansvar og tenker at dette skal vi gjøre hos oss.

Apotekforeningen håper nå at både inhalasjonsveiledning og Medisinstart vil fortsette som faste farmasøyttjenester i apotekene.

— Medisinstart er nå godkjent for en prøveperiode. Studien i forkant viste at vi økte etterlevelsen og at pasientene var godt fornøyde med tjenesten. Det er også gjort en stor helseøkonomisk studie i ­England som viser at det er kostnadseffektivt å gjøre Medisinstart der. Vår randomisert ­kontrollerte studie viser sammenliknbare resultater som i England, så vi ser ikke et stort behov for å gjøre nye studier på ­Medisinstart. Vi mener at vi har nok tall fra bransjestatistikken som underbygger ­behovet for tjenesten, slår Ariansen fast.
Artikkelen som tar for seg studie­resultatene heter «Evaluation of a structured pharmacist-led inhalation technique ­assessment service for patients with asthma and COPD in Norwegian pharmacies» og kan leses i sin helhet på ScienceDirect.com.
 

(Publisert i NFT nr. 2/2019 side 14-15.)