Etikkrådet: — Trygge og lett tilgjengelige arenaer for etisk refleksjon etterlyses
Etikkrådet intervjuer farmasøyter om etikk. Denne gang er utdanning representert ved Ann Helen Jakobsen.
![Etikkrådet: — Trygge og lett tilgjengelige arenaer for etisk refleksjon etterlyses Etikkrådet: — Trygge og lett tilgjengelige arenaer for etisk refleksjon etterlyses](https://www.farmatid.no/getfile.php/1333257-1645014822/Farmatid/Bilder/NFT%20-%20bilder%20p%C3%A5%20trykk/Arkiv%20bilder/Aarganger%20-%20bilder%20nettpublisert/2021/2021-11/etikk_ann_helen_jakobsen.png%20%28large%29.png)
Hvem er du, og hva betyr etikk for deg? Hvilket forhold har du til etikk i arbeidshverdagen?
— Jeg var 27 år gammel da Gunvor Solheim overtalte meg til å studere farmasi, og jeg har ikke angret en dag på den avgjørelsen. Da jeg var ferdig utdannet master i farmasi i 2006, hoppet jeg omtrent direkte inn i rollen som apoteker. Akkurat det har jeg gjort meg mange tanker om i etterkant. Å utvikle både personlige og faglige egenskaper tar tid, men dette er så viktig for å kunne stå i det, å gå foran, å lede. Jeg sier ofte til studentene at de ikke skal ha det så travelt med å komme i den posisjonen.
Jeg hadde mange år som apoteker bak meg før jeg bestemte meg for å gjøre noe helt annet; ta en ph.d. Tilbake ved Universitetet i Tromsø forsker jeg på apotek og kvalitet i apotek, noen som er spennende, utfordrende og veldig morsomt.
For meg handler etikk mye om det å være et skikkelig menneske og medmenneske, både når det er andre til stede, men også når man er alene med sine refleksjoner og tanker. Ikke bare handle i tråd med retningslinjer, men også ha respekt og åpenhet for hva etikk betyr for andre.
Kan du nevne et etisk dilemma du har opplevd i ditt arbeid og si litt om hvordan du løste situasjonen?
— Tidlig i min karriere som farmasistudent ble jeg satt i en situasjon som jeg i etterkant har tenkt mye over.
En papirresept på et legemiddel på § 4, altså allmentfarlig smittsom sykdom, ble innlevert av mannen til en kvinne. Under samtalen ble jeg i tvil om det var rett legemiddel og ringte legen og fikk bekreftet diagnosen på kjønnssykdom. Da kunden skulle betale, ble han nysgjerrig på hvorfor han ikke trengte å betale for legemidlet. Her ble mitt dilemma vanskelig. Kunne jeg unnlate å fortelle sannheten på direkte spørsmål? Det kunne jeg sikkert valgt, men jeg valgte å fortelle om at dette legemidlet var skrevet ut på § 4 og hva den paragrafen betød. Kunden ble sint og likte ikke antydningen min om at hans kone var i en posisjon å trenge legemidler av den typen.
I etterkant har jeg mange ganger tenkt på hva som skjedde og hvordan jeg skulle løst situasjonen i dag. Jeg har også ofte brukt dette eksemplet i veiledning av mine studenter som et eksempel på hva et etisk dilemma er. Det er alltid veldig interessant å se hvor forskjellige vi er når vi tenker om hva som er den åpenbare løsningen.
Hva forventer/trenger du av Etikkrådet for farmasøyter i Norge, og hvordan kan Etikkrådet bidra til å løfte etisk bevissthet for farmasøytprofesjonen?
— Det er viktig å diskutere og reflektere over situasjoner man havner i som apotekpersonell. Det å lage trygge og lett tilgjengelige arenaer, der man kan få innspill og ha åpne diskusjoner, hadde vært veldig nyttig for apotekfarmasøyten. Min erfaring er at det ikke er rom for å sette seg ned og gjøre de store refleksjonene i hverdagen. Når man sitter alene eller man er i et forum der man har tid til å tygge på den seige biffen det er å ha et etisk dilemma, da kommer ofte tankene. Jeg syns også at det er viktig å forberede studentene våre på den vanskelige situasjonen det er å ikke alltid finne en god løsning på mange problemer, bare en løsning.
(Publisert i NFT nr. 8/2021 side 24.)