Årets farmasøyt hindret legemiddelmangel på hengende håret

Innkjøpsdirektør Bente Hayes i divisjon legemidler i Sykehusinnkjøp satte stor pris på å bli utnevnt til Årets farmasøyt 2020 under Verdens farmasøytdag i Oslo i september.

— Det synes jeg var bare helt fantastisk, og jeg ble virkelig rørt da jeg leste den innstillingen som kollegaene mine her hadde sendt inn. Da kjente jeg liksom bare tårene trillet, sier hun.

— Det betydde rett og slett utrolig mye.

Og det stoppet ikke med utnevnelsen på selve ­feiringen. Gratulasjonene strømmet inn dagene etterpå.

— Jeg hadde ikke i mine levedager tenkt at det kom til å bli så mye, sier hun og synes det er stas at så mange setter pris på jobben hun har gjort.

Noe av det beste med prisen synes hun er at den deles ut for noe aktuelt og ikke på slutten av en karriere.

— Det gir inspirasjon videre, og du kjenner at alle timene du har lagt ned ikke er forgjeves. Og det tenker jeg at jeg tar med meg inn i hverdagen.

Og hverdagen, den er hektisk. Noen dager etter utdelingen møter en travel, men blid og gjestmild Hayes NFT i divisjonens kontorer på Grev Wedels plass.

Les også: Bente Hayes er Årets farmasøyt 2020

Hadde det travelt før koronakrisen

Bakgrunnen for utnevnelsen er at Hayes siden ­etableringen av Sykehuskjøp i 2016, har bygget opp divisjonen for legemidler mer eller mindre fra bunnen.

— Her startet jeg, jeg skal ikke si med to tomme hender, men vi var bare mellom fem og åtte ansatte her det første året, og nå er vi cirka 30, sier hun som er begeistret for at hun fikk muligheten til å bygge en hel stab slik hun ønsket den.

Legemiddelinnkjøp hadde vokst seg stort og det var behov for en egen avdeling. Det ble anslått at de kanskje ville ha behov for 15 ansatte på sikt. Med 30 ansatte og fremdeles i vekst har de nå for lengst vokst seg ut av etasjen de startet i.

— Vi har gradvis eksplodert i både volum og omsetning sånn at det har nesten ikke vært mulig å holde tritt med utviklingen, sier hun og forklarer at nå går over halvparten av omsetningen av reseptlegemidler i Norge gjennom dem. Volumet på sykehus­administrerte legemidler har økt jevnt de siste ti årene, men volumet på h-resepter har eksplodert i samme ­tids­periode. Noe som betyr at de i 2019 handlet legemidler for over 10 milliarder kroner.

I tillegg har de ansvar for prisforhandlingene og noe av utredningsarbeidet for Nye metoder.

— Og så kom korona oppå det her.

Les også: Bente Hayes:— Tar utfordringen på strak arm

Avlyste påsken

Første del av koronakrisen ble en skikkelig test for organisasjonen Hayes har bygget opp. De måtte sørge for at det aldri ble mangel på legemidler på sykehusene eller til de som har h-resepter. Fra tidlig i mars til i sommer var det for få timer i døgnet, og det fantes ikke røde dager i kalenderen.

Påsken var en av de mest hektiske periodene deres, og Hayes ler når hun tenker på at det ikke var alle andre som tenkte slik.

— Da smalt det fra en vi prøvde å få tak i på påskeaften: «Dere er klar over hvilken dag det er i dag?» «Ja, og? Her har vi avlyst påsken. Kan vi få svar eller kan vi ikke få svar?»

Men for ham var påsken hellig, og det ble ikke noe svar før over helgen.

Hayes understreker at det i løpet av den hektiske perioden var store mengder velvilje som best beskrev hennes og legemiddelinnkjøpernes mange forskjellige samarbeidspartnere. Fra myndighetene som sørget for at de hadde en flypark tilgjengelig hvis behov og en egen UD-ansatt som ga dem tilgang til ambassader og kontakter i alle land de ønsket, til leverandører og grossister.

— Det har vært en kjempeinnsats, og vi har hatt en utrolig god dialog med leverandørene, sier hun og legger vekt på at selv om det er lønnsomt for leverandørene å selge mer av de viktige og nye legemidlene, har de strukket seg langt for å være behjelpelig og har vært med på dugnaden.

Kunne forsyne Sverige med legemidler

Sykehusinnkjøp har ansvar for å skaffe en rekke livsviktige legemidler, og ikke minst skal de skaffe legemidler til de som har h-resepter, noe som ble viktig under krisen for å sikre at folk fikk nødvendige medisiner og unngå innleggelser på allerede pressede sykehus.

— Så vi var nødt til å sikre oss at vi har ekstra uker på lager, sier hun og kan fornøyd fastslå at de aldri kom til direkte mangel på kritiske legemidler, og at Norge har hatt stabil forsyning hele tiden.

— Vi var på et tidspunkt i stand til å kunne forsyne Sverige med legemidler og smittevernutstyr, smiler hun.

Ingen forventet problem med dialysevæske

Det var dog ett uventet legemiddel de var nær å gå tom for.

— Vi så på dialysevæske, at det var overhodet ikke tatt med i noen beregninger, og det var ikke i mine tanker da jeg først kom bort i det.

Norge har stort sett fem pasienter på dialyse til enhver tid. Under den verste delen av koronakrisen økte antallet fort, men det var fremdeles lave tall.

­— Når det øker fra fem pasienter til tjue pasienter, så tenker du det er en håndfull. Hvor vanskelig kan det være? Det må vi klare å håndtere, sier hun og fortsetter:

— Ja, men når vi ser at det krever 86 liter per døgn per pasient, og det er to ulike væsker så begynner det å bli ganske mange paller, og i løpet av én måned hadde vi brukt et helt års forbruk.

Da de kontaktet leverandøren, fikk de beskjed om at de allerede kjørte på maks, og det var ikke  mer væske tilgjengelig. Det er mulig å bruke ­alternativ væske, men det er ikke ideelt å måtte skifte væske under behandling. Alternativet innebærer dessuten å bruke heparin som det allerede er mangel på. I tillegg er det et problem at ved bruk av alternativ væske ryker CE-merkingen på dialysemaskinen og sammen med den garantien fra leverandøren.

Les også: Lager et av landets største innkjøpsmiljø

Reddet av stramme tøyler

Redningen på kort sikt ble en stram styring av kjøp, utlevering og bruk i samarbeid med leverandørene og mangelsenteret. De forskjellige sykehusene har stor variasjon på hvor mange som til enhver tid får dialyse, dermed er det mye væske i omløp, men ikke alltid på rett sted. De samlet derfor alt i det sentrale østlandsområdet og leverte det ut dit det til enhver tid var behov. Hun anslår at det på et tidspunkt var snakk om timer, men ingen sykehus gikk tom.

— Vi klarte det, men det var så vidt. Det var det så vi holdt pusten.

Håper på normalitet til jul

Toppen kom over påske og inn mot sommeren, og det hele roet seg noe ned. I oktober, når den nyutnevnte Årets farmasøyt snakker med NFT, er det relativt rolig. Divisjonen er formelt i grønn beredskap, men i tillegg til de vanlige anskaffelsene, som allerede er litt på hælene etter korona og ekstraarbeidet Nye metoder-teamet har måttet gjøre for å støtte et belastet apparat i foretakene, har de fått i oppdrag å handle inn til beredskaps­lagre for rundt en halv milliard kroner.

— Så for vår organisasjon vil jeg si at vi er faktisk i gul beredskap. Nå bruker vi folkene våre ytterligere for vi skal levere både etter anskaffelses­planen, og så skal vi levere på ­toppen av det, sier Hayes.

— Jeg skal være glad når vi kan gå over til en normalsituasjon. Til jul så håper jeg vi ser at vi er over i en mer normalisert hverdag, legger hun til.

Om det skjer med det første, avhenger av ­koronasituasjonen, men kan også bli påvirket av evalueringen av blåreseptordningen som ­foregår. En av mulighetene de ser på er å ­plassere ­ansvaret for blåresepter under avdelingen hennes.

— Så da kan det bli enda litt mer å gjøre, ­smiler hun.

(Publisert i NFT nr. 8/2020 side 7-9)