Nuklide og isotop brukes om hverandre ubevisst av noen og til irritasjon for andre. Vi har derfor fått Bent Schoultz, ph.d. i kjernekjemi og forskningsdirektør i Norsk medisinsk syklotronsenter (NMS), til å oppklare forskjellen.

Vi har laget et temanummer om radiofarmaka. Les mange interessante artikler og tanker her. 

  • Ett atom består av en kjerne og elektroner. Dersom en atomkjerne beskrives med antall nukleoner (protoner og nøytroner), kalles det en spesifikk nuklide. Begrepet nuklide beskriver altså ett atom med et bestemt antall protoner og nøytroner. Dette beskriver kjernens sammensetning og dermed atomets fysiske egenskaper. Mer enn 3300 nuklider er karakterisert.
  • Begrepet isotop, fra gresk isos «lik» og topos «sted», benyttes for å beskrive nuklider med samme antall protoner, men med forskjellig antall nøytroner. Isotop beskriver dermed en relasjon mellom nuklider av samme grunnstoff (samme antall protoner og elektroner) som dermed har de samme kjemiske egenskapene.
  • Begrepene nuklide og isotop kan brukes med prefikset radio-, som indikerer at nukliden er ustabil, altså radioaktiv.
  • Et eksempel: En stabil nuklide i et molekyl, for eksempel karbon-12, er byttet ut med en annen radionuklide av karbon, for eksempel karbon-11. I dette tilfellet er molekylet laget med en annen nuklide, nærmere bestemt en radioisotop av karbon. Så kort oppsummert, alle atomer er nuklider, men alle nuklider er ikke isotoper.

(Publisert i NFT nr. 7/2024 side 27