Thor Medical lager kreftlegemidlenes stridshoder

Snart hundre år etter at radiofarmaka ble tatt i bruk mot skjoldbruskkjertelkreft og ti år siden det store gjennombruddet med norskutviklede Xofigo mot prostatakreft, er det fremdeles få terapeutiske radioaktive legemidler på markedet. På utviklingsstadiet kjemper et hundretall håpefulle store og små selskaper om å få den neste medisinen på markedet, og investorer investerer milliarder i håp om å være den neste til å gjenta suksessen med Xofigo.

Problemet for mange er at en viktig del av radiofarmaka, de radioaktive nuklidene som dreper kreftcellene, er krevende og dyre å produsere. Ettersom etterspørselen øker, og land etter land legger ned forskningsreaktorene sine, har radionuklider også blitt mindre tilgjengelige. Ikke minst gjelder utfordringene de nuklidene som avgir alfastråling, alfaemittere, som nå er den ettertraktete radioaktiviteten blant både forskere og investorer.

Der kommer norske Thor Medical inn.

— Vi kjenner styrken til alfaemittere. Så det gjelder bare å ha en mulighet til å skaffe det kommersielt, og det er det vi skal gjøre, sier teknologidirektør i Thor Medical, Sindre Hassfjell.

Ved hjelp av thorium skal de gjøre alfaemittere tilgjengelig for legemiddelprodusenter som skal bruke det til å lage legemidler.

— Omdanningskjeden til thorium-232 er den eneste som kan produsere egnede alfaemittere naturlig, forklarer han.

— Noe som er ganske vakkert, legger han til med et smil.

Vi har laget et temanummer om radiofarmaka. Les mange interessante artikler og tanker her. 

Ett tonn råvare gir 0,4 gram produkt

Thorium-232 er et naturlig grunnstoff og omdannes i første omgang til radium-228 og deretter til thorium-228. Thorium-228 er Thor Medicals hovedprodukt – tanken er at legemiddelselskapene kjøper det og skiller selv ut radionuklidene radium-224 og bly-212, som de fester til et bæremolekyl som tar radionuklidene med til kreftcellene.

— Det som injiseres i pasienten, vil være bly-212 eller radium-224, men vi ser en stor trend mot bly-212. Vi er sterke i troen på at den store spilleren i radionuklide terapi, eller mer spesifikt Targeted Alpha Therapy (TAT), i tiden som kommer, vil være bly-212; kanskje den største, sier Hassfjell.

Thorium-232 har en halveringstid på pluss-minus universets alder, som betyr at det i praksis er en evigvarende ressurs. Den lange halveringstiden betyr også at de trenger store mengder thorium. Ett tonn thorium-232 gir 0,4 gram radium-228. Håndtering av de mengdene thorium det er behov for, er også en av utfordringene i prosessen som de har måttet løse. Innen et tiår er målet å produsere nok til en million pasientdoser.

— Mye av grunnlaget vårt er separasjon med kromatografiteknikk og våre kjemikalier, forklarer Hassfjell som til og med overfor en journalist, som bare forstår halvpartene av begrepene han bruker, er forsiktig med å avsløre for mye av deres patenterte metoder.

— Vi oppnår en veldig effektiv seperasjon av radium fra thoriumet, og det gjøres ganske fort og med høyt utbytte, sier han fornøyd.

LES OGSÅ: Girer opp forskningen på radiofarmaka med superskanner

Raskt fra idé til børs

Hassfjell har selv vært avgjørende i utviklingen av metodene som prosjektleder for det som startet som et prosjekt i 2015 da han jobbet ved IFE (Institutt for energiteknikk) og ble kontaktet av teknologi- og industriinkubatoren Scatec Innovation. Med selskapet Thor Energy hadde de lenge prøvd å benytte thorium til å produsere energi uten at det helt hadde slått til.

— De ville da se om det var noe medisinsk de kunne gjøre med thoriumet. Det var et veldig interessant prosjekt, så jeg sa så klart ja.

Selskapet ble etablert tidlig i prosjektperioden i 2017, og samtidig som prosjektet var ferdig med gode resultater, møtte et annet lovende norsk børsnotert radiofarmasiselskap, Nordic Nanovector, store problemer. Det endte med at Nordic Nanovector kjøpte Thor Medical med mål om å videreføre Thor Medicals forretningsplan som børsnotert aksjeselskap, og etter kjøpet endret Nordic Nanovector ledelse og profil og er på børs under navnet Thor Medical ASA.

— Jeg antar det var noe Scatec og Nordic Nanovector fant ut at de kunne fusjonere, men siden jeg er teknolog, så har jeg ikke brydd meg om å sette meg inn i denne diskusjonen, smiler Hassfjell.

VET DU FORSKJELLEN PÅ ISOTOP OG NUKLIDE?

Kan ha fullskala produksjon neste år

NFT møter storparten av selskapet, Hassfjell, fersk administrerende direktør Jasper Kurth, finansdirektør Brede Ellingsæter og prosessingeniør Tor André Karlsen, i deres lokaler på Herøya Industripark i Porsgrunn. Der er de i full gang med å etablere et pilotanlegg for å verifisere og teste prosessene i industriell skala. Malerne legger siste hånd på kontorlokalene, og vi rekker så vidt en prat i møterommet før de kommer dit. Under en omvising i fabrikklokalene får vi nådigst ta noen bilder, men må peke linsen vekk fra midtpunktet i fabrikken, som for journalisten ser ut som et hvilket som helst fabrikkutstyr, men som angivelig kan fortelle mye til en som kan noe om prosesskjemi.

 

Så fort disse produktene kommer i markedet og klinikk, så er det et milliard dollar-marked bare for isotopene i seg selv.

^{Jasper Kurth}

 

Ledninger som skal kobles opp, henger fra taket, og mye av utstyret står fremdeles pakket inn, men Kurth forsikrer oss om at pilotfabrikken snart er i full gang med å behandle de første kilogrammene med thorium.

— Det er ikke så langt inn i fremtiden, i september, så vil vi åpne fabrikken og produsere våre første isotoper i oktober. Så det er like rundt hjørnet, understreker han.

Hvis alt går bra med piloten, skal de kjapt over i en fullskala industriproduksjon, i første omgang som vil tilsvare12 500 pasientdoser med bly-212 årlig.

— Det kan skje så tidlig som neste år, sier han og forklarer at de deretter har et mål om å kunne oppskalere til en million doser innen et tiår.

Foreløpig er det produksjon for kliniske studier som er aktuelt, men det er ikke noe lite marked.

— Vi tror markedet innen kliniske studier er rundt 100 millioner dollar bare for å forsyne dem, sier Kurth.

— Men så fort disse produktene kommer i markedet og klinikk, så er det et milliard dollar-marked bare for isotopene i seg selv, føyer han til.

Kurth, som bare har vært i selskapet siden august, hoppet av en karriere i Bayer for å satse på «noe han føler er viktigere.»

— Dette høres kanskje korny ut, men jeg tror dette kan åpne et nytt terapifelt i onkologi.

LES OGSÅ: Agilera vil være med på det radioaktive kappløpet

Fra dumme nuklider til smarte legemidler

Foreløpig er det kun Xofigo som bruker alfaemittere, men selv om det legemidlet var en stor oppdagelse, har det en relativt enkel effekt som kommer av at radium-223 naturlig samler seg i skjelettet og dreper kreften der. De nye legemidlene som utvikles, er stort sett en kombinasjon av radioaktivitet og et molekyl som finner kreftcellene, som Novartis’ Pluvicto, men disse bruker betaemittere.

— Selv om det er et flott produkt, er det ikke så effektivt som det kan være med det riktige stridshodet – om du vil – den rette isotopen, og det er der alfaemitterne kommer inn. Men du kan se at legemiddelselskapene sliter med å finne de rette isotopene fordi forsyningssituasjonen ikke er løst. Vi tror at med vår patentsøkte teknologi, så har vi løst den, sier Kurth som selv om han har jobbet mye med radiofarmasi, erkjenner at han først og fremst er forretningsmann og overlater til Hassfjell å prøve å forklare grundigere hvordan alt fungerer.

Han prøver å gjøre det enkelt for oss og starter med atomet.

— Radioaktivitet er per definisjon ting som skjer inne i atomkjernen.

En rivningskule gjennom DNA-strukturene

Når atomkjernen blir ustabil, kvitter den seg med energi i form av alfapartikler, betapartikler eller gammastråling. Når radioaktive stråler treffer cellene i kroppen eller i en kreftsvulst, bryter de opp de kjemiske båndene, noen av de mest avgjørende bruddene skjer i DNA-strukturene.

Gammastråler er brukt til kreftbehandling fra utsiden av kroppen, men gjør skade på mer enn bare kreftcellene. Fordelen med å bruke radioaktive nuklider er at de har en endelig rekkevidde og gjør bare skade på kort avstand, maks én centimeter.

— Så det er fordelen med å bruke radionuklider. Du kan fokusere strålingen på noen deler; hvis du kan styre radionuklidene til de rette stedene, poengterer Hassfjell.

 

Omdanningskjeden til thorium-232 er den eneste som kan produsere egnede alfaemittere naturlig. Noe som er ganske vakkert.

^{Sindre Hassfjell}

 

Betapartikler er lettere tilgjengelig og derfor foreløpig mest brukt. De har en svak stråling og rekkevidde på opptil 200 cellediametre. Det kan være nyttig på noen svulststørrelser, men det er enighet om at alfapartikler har et betydelig høyere potensial. Alfapartikler er mye større og avgir mye mer energi.

— Så du har ikke 10 000 kjemiske bånd brutt, men 200 000 kjemiske bånd brutt. Det er noe helt annet. Du kan sammenlikne det med en liten pistol som skyter gjennom et hus og en rivningskule, sier Hassfjell og forklarer at det er vesentlig for å kunne ødelegge så mange kjemiske bånd i kreftcellenes DNA at det utgjør dobbelttrådbrudd.

Hvis en enkel DNA-tråd blir brutt, repareres det raskt. Det skjer i kroppen hele tiden. Derimot hvis DNA-tråden blir brutt på to steder nær hverandre, blir det et dobbelttrådbrudd, og det er mye mer komplisert å reparere, og det tar derfor mye lengre tid å erstatte det ødelagte.

— Det er derfor det er så mye mer ødeleggende for en celle enn et enkeltrådbrudd.

Samtidig som de har mye sterkere stråling, har alfapartiklene kun rekkevidde opp til cirka 10 cellediametre.

— Som i presisjonsmedisin er en klar fordel, fordi du kan sikte på kreftcellene og la resten av det friske vevet være intakt, skyter Kurth inn.

Den vakre omdanningskjeden

Å hente ut thorium-228 fra thorium-232, hvorfra legemiddelprodusentene selv utvinner de emitterne de vil bruke, er både selskapets store vitenskapelig nyvinning og viktigste forretningsidé, men de har flere mulige produkter å utvinne fra thorium. Hassfjell prøver etter beste evne å forklare journalisten, uten noen slags realfaglig utdanning, thoriums vakre omdanningskjede som på veien til stabilt bly-208, er innom actinium-228, thorium-228, radium-224, radon-220, polonium-216, bly-212, vismut-212, polonium-212 og thallium-208, som gir flere muligheter for både terapi og diagnostikk.

Forskjellige isotoper gir forskjellige muligheter og utfordringer. Lang halveringstid gjør logistikk lettere, men er en ulempe for pasientene som blir radioaktive over lengre perioder. Noen har lovende effekt, men avgir andre isotoper som kan gjøre skade på feil sted.

De forklarer at noen selskap, som norske Oncoinvent, utvikler legemidler som bruker radium-224, som har halveringstid på noen få dager. De kan være interessert i å kjøpe thorium-228, med halveringstid på 1,9 år, og som genererer radium-224 selv, fordi det gir dem litt bedre tid. De er også i diskusjoner med kunder som vil kjøpe radium-224 direkte, men da bør produksjonslokalene være nærme kundene.

I nedbrytningskjeden er det også gammastråler, og de kan derfor brukes til teranostikk: Først til å finne og karakterisere svulsten, og etter at alfapartiklene har drept den, kontrollere om alt er borte i etterkant.

— Det er et annet kult aspekt ved å bruke vår teknologi, smiler Kurth.

(Publisert i NFT nr. 7/2024 side 34-38)