Apotek fikk pålegg av Arbeidstilsynet for å kalle stillinger ledende
Et apotek i Oslo fikk pålegg for å unnta ansatte fra arbeidsmiljøloven ved å kalle stillingene deres ledende og særlig uavhengige.
Under tilsyn i 2021 fikk et apotek i Oslo pålegg av Arbeidstilsynet for brudd på paragrafene om unntak fra arbeidstidsreglene.
«Gjennomgang av arbeidsavtalene vi har mottatt viser at enkelte ansatte er unntatt arbeidstidskapitlet», skriver Arbeidstilsynet i vedtaket om pålegg.
De ansatte var satt opp på vaktlistene, selv om arbeidsavtalene sa at de hadde ledende stillinger.
«... dersom arbeidstakerne settes opp på vaktlista for at puslespillet med ordinære oppgaver skal gå opp, taler jo dette for at de ikke er uavhengige, og heller ikke bør være unntatt arbeidstidskapittelet.»
Apoteket ble pålagt å foreta en vurdering av om vilkåret for ledende stilling var oppfylt for de gjeldende arbeidstakerne. I tilbakemeldingen vurderte apoteket det som at tre av de ansatte som ifølge kontrakten hadde ledende stilling, ikke hadde det, men at apoteker som også sto i turnus, hadde det. Arbeidstilsynet godtok tilbakemeldingen og regnet pålegget som oppfylt.
Les også: Apotekere blir syke av jobben
Fikk nye arbeidsavtaler
Rosmari Johnsen (bildet), som er seksjonsleder for Nasjonal seksjon for tilsyn i Arbeidstilsynet, opplyser i en e-post at de i 2020 og 2021 gjennomførte tilsyn i 10 apotek. De fleste hadde smittevern som tema, men noen av tilsynene gikk mer direkte på arbeidssituasjonen. Smitteverntilsynene fant ingen avvik, men det ble avdekket diverse brudd på arbeidsmiljøloven. De andre påleggene ble blant annet gitt for manglende opplæring av verneombud, manglende risikovurdering og arbeidskontrakter med mangler. I tillegg fikk et apotek pålegg for manglende HMS-opplæring av apoteker.
— I apoteket som fikk pålegg for bruk av tittelen ledende stilling, så godtar dere at apoteker har en ledende stilling, men hun sto i turnus, som dere kritiserte i pålegget. Hvorfor godtar dere det i etterkant?
— Arbeidsgiver gjorde her en forsvarlighetsvurdering som resulterte i at flere arbeidstakere fikk nye arbeidsavtaler. Man kan imidlertid ha en ledende og særlig uavhengig stilling og likevel stå på en vaktliste. Eksempelvis kan ledere stå oppført for at øvrige ansatte skal vite om vedkommende er på jobb. Dersom ansatte settes opp på vaktlista for at puslespillet med ordinære arbeidsoppgaver skal gå opp, taler det imidlertid for at stillingen ikke er uavhengig, og heller ikke bør være unntatt arbeidstidskapittelet.
— Nå fikk de et pålegg om å rette opp, og de har gitt en skriftlig forklaring. Følges dette apoteket opp igjen senere?
— Om Arbeidstilsynet planlegger å gjennomføre tilsyn i en virksomhet, er det virksomheten som skal få vite det først. Vi har derfor ikke mulighet til å svare på dette.
— Hva skal til for at noe slikt skal sanksjoneres?
— Dersom Arbeidstilsynet avdekker gjentakende brudd i et oppfølgingstilsyn, kan vi vurdere overtredelsesgebyr. Vi kan også vurdere overtredelsesgebyr dersom det er grove brudd som avdekkes.
— De ansatte som har hatt kontrakter på at de har ledende stillinger, men åpenbart ikke har det, og hvor apoteket erkjente at de ikke er det, kan de kreve overtid i etterkant? Hvordan går de i så fall frem?
— Dersom arbeidstakerne har utført overtidsarbeid, har de krav på et overtidstillegg som er minimum 40 prosent, jamfør arbeidsmiljøloven § 10-6 11. ledd. Hva som defineres som overtidsarbeid er definert i arbeidsmiljøloven § 10-6 andre ledd, jamfør § 10-4. Arbeidstakerne kan starte innkrevingen av eventuelt overtidstillegg med å fremme et krav til arbeidsgiver. Arbeidstilsynet kan pålegge arbeidsgivere å betale ut overtidstillegg der vi kan dokumentere at det er avdekket alvorlige overtredelser av arbeidstidsbestemmelsene i konkrete tilsyn, skriver hun og forklarer at fremgangsmåten er beskrevet på arbeidstilsynet.no i artikkelen Når arbeidsgiver ikke vil betale.
Prioriterer risikoutsatte næringer
— Arbeidstilsynet er tydelig på at det er for mange i Norge som har ledende og særlig uavhengig stilling. Det er mange av dem i apotek, og Arbeidstilsynet har i hvert fall i ett tilfelle gitt pålegg for feil bruk. Er det på tide å se grundigere på apotek?
— Arbeidstilsynet jobber risikobasert, noe som betyr at vi retter innsatsen vår mot de mest risikoutsatte næringene, og der konsekvenser av kjente risikoforhold er alvorlige – på kort eller lang sikt. I vårt risikobilde peker ikke apotek seg ut som en næring med så høy risiko at vi særlig prioriterer de for tilsyn per nå. Vi gjennomfører likevel tilsyn med apotek, basert på kjente forhold, tips, varsler og så videre. Når vi får tips eller varsler om kritikkverdige forhold ved en virksomhet, vurderer vi alltid om vi skal følge opp disse.
— Flere apotekere forteller at de står i turnus uten å kunne styre den i særlig grad selv, de må være til stede i vanlig drift stort sett hundre prosent av tiden og alt administrativt arbeid må gjøres utenfor arbeidstid. De har lite mulighet til å styre egen vikarbruk og ansettelser, de må selv ta vakter ved sykefravær fordi de ikke har budsjett til eller tilgang på vikar og får ikke kompensert for den tiden verken i form av betaling eller avspasering. Høres det ut som ledende og særlig uavhengige stillinger?
— Hvorvidt en arbeidstaker har en ledende eller særlig uavhengig stilling, beror på en helhetsvurdering av innholdet i stillingen. Dersom arbeidstakere settes opp på ei vaktliste for at puslespillet med ordinære arbeidsoppgaver skal gå opp, taler dette for at de ikke har uavhengige stillinger. Unntaket for ledende stillinger er ment for arbeidstakere i toppsjiktet i en organisasjon. På generelt grunnlag er det sånn at det med ledende stilling menes overordnede stillinger med klare lederfunksjoner.
— Reglene om arbeidstid er sentrale verneregler som skal beskytte arbeidstakerne mot overarbeid med de uheldige konsekvensene det har for arbeidstakerens helse, sikkerhet og sosiale liv. Derfor er også utgangspunktet at unntakene for ledende og særlig uavhengige stillinger bare gjelder svært få arbeidstakere. Den klare hovedregelen er at arbeidstidsreglene gjelder for de aller fleste. Hvis man er i tvil, er det en ganske klar oppfordring til å falle tilbake på hovedregelen om at arbeidstakerne skal ha vernet som følger av arbeidsmiljølovens kapittel 10, skriver Johnsen i e-posten.
(Publisert i NFT nr. 3/2022 side 24-25)