Trondheim kommune innførte Helseplattformen i mai. Oppstarten har ikke vært smertefri, og Helseplattformen har til tider fått sterk kritikk. Kommunefarmasøyt i Trondheim kommune, Astrid Gilje Hageler, anerkjenner at det er utfordringer, men hun er trygg på at det var forsvarlig å sette i gang, og hun er sterk i troen på at det nye systemet vil gi dem god hjelp når de har fått jobbet seg inn i det og rettet på problemene.

— Det er klart at det har ikke gått knirkefritt det første halve året her. Det er alltid utfordringer med å ta i bruk et nytt system, og det er jo et enormt endringsprosjekt å skifte journalsystem, påpeker hun.

LES OGSÅ: Helseplattformen skaper spenning i Trøndelag

Vært med på Helseplattformen siden før anskaffelsen

Gilje Hageler har hatt en finger med i det nye felles journalsystemet siden hun satt i en faglig referansegruppe i forkant av anskaffelsen. Gjennom utviklingsprosessen har hun sittet som ledende fagekspert på legemiddeldelen for kommunene.

Hun synes det er vanskelig å vite hvilke problemer som skyldes løsningen i seg selv, og hva som skyldes manglende opplæring eller ansattes vilje og evne til å endre rutiner.

— Vi har luket bort en del utfordringer og overraskelser på veien, så vi har fått forbedret løsningen hvor det har vært tekniske feil og sånne ting, men vi har like store utfordringer på å sikre at vi har en optimal opplæring og forståelse i bruk av systemet, sier hun og understreker at det er et stort og komplisert system som krever mye opplæring og øvelse og som ingen kan forvente å bare ta i bruk uten videre.

— Det er en prosess som jeg tror vi må være tålmodig på, som kommer til å ta tid, og det er mye nytt.

— Veldig mye nytt, legger hun til med en latter.

PÅ ST. OLAVS ER IKKE STEMNINGEN LIKE GOD. LES OM DET HER: Helseplattformen gir St. Olavs hospital en viss bekymring

Aldri riktig tid å gjøre noe sånt

— Har det blitt bedre eller verre etter at plattformen ble innført?

— En del ting går veldig mye bedre nå enn helt i starten, og så er det en del utfordringer vi har som vi fremdeles strever med der ute, sier hun og skryter samtidig av alle i kommunen som bruker systemet og hjelper til med å forbedre det.

— Jeg synes folk er flinke, men det er klart det er en krevende øvelse å gjøre noe sånt rett etter en pandemi, som også gjør at organisasjonen er ganske sliten, for å si det mildt, medgir hun.

— Men det passer jo sånn sett aldri, føyer hun til.

LES OGSÅ: Helseplattformen er et fremskritt for kliniske farmasøyter

Vil merke større gevinst med sykehusene

Systemet har krevd mye arbeid for å tilpasses norske forhold. Ikke minst har systemet, som hovedsakelig er utviklet for sykehus, krevd mye tilpasning for bruk i kommuner. En vesentlig forskjell er at det ikke anses som mulig å få til en lukket legemiddelsløyfe i kommunehelsetjenesten i dag. Kommunefarmasøyten er glad kommunen hadde gode systemer og rutiner og flinke folk ute i kommunens helseenheter når de skulle innføre noe så inngripende. Hun oppfatter det også som at flere og flere i organisasjonen begynner å bli positive til systemet etter hvert som de ser helheten og gevinstene med det. Når sykehusene kobles på, tror hun alle vil merke større gevinster.

— Det er jo den samhandlingsgevinsten ved innleggelser og utskrivelser vi håper å få virkelig nytten av. Vi har ikke fått sett det i full skala når sykehuset ikke er på, men noe får vi se når pasientene flytter seg innad i kommunen.

(Publisert i NFT nr. 8/2022 side 18)