Helse Vest spisser arbeidet med risikolegemidler

Vinteren 2020 fikk Sjukehusapoteka Vest i ­oppdrag å styre arbeidet med felles risiko­styring på legemiddelområdet i Helse Vest som ett av fem satsingsområder.

— Vi har dødsfall i helsetjenesten, og da er det klart det skal være gode argumenter for å si at ikke legemiddelområdet er relevant; så det ble vedtatt av vi skulle jobbe med topp fem risiko legemiddel­området, forklarer administrerende direktør i Sjukehusapoteka Vest, Jon Bolstad, som fikk ansvaret for regional koordinering av arbeidet og leder arbeidsgruppen for ROMLE (Risikoområde legemiddel).

— Poenget her og det nye som vi gjør, er at vi prøver å spisse arbeidet mot noen områder der vi tror det er størst fare for å skade, at vi gjør det i fellesskap i hele regionen, at vi prøver å gå i en slags type takt og prøver å prioritere, understreker han og slår fast at dette har høy prioritet fra ledelsen.

Les også: Nytt beredskapslager er som et skylager for legemidler

Engasjement for viktig arbeid

NFT møter Bolstad og fagdirektør Christer Bakke Frantzen som sitter i den regionale arbeidsgruppen for ROMLE, på et møterom hos Sjukehusapoteka Vest i Bergen, mens apoteker ved Sjukehusapoteket i Stavanger, Tonje Folkvang, som sitter i sekretariatet, er med på video. Den regionale gruppen har deltakere fra hele regionen. I tillegg er det opprettet lokale arbeidsgrupper.

— Vi opplever også engasjement fra helseforetakene, og de har ikke vært vonde å be når det gjelder å stille med representanter i arbeidsgrupper, forteller Bakke Frantzen og legger til at noen av gruppene allerede har startet arbeidet.

— Det er et stort og viktig arbeid som nå skyter fart, sier han stolt.

 

Vi skal ikke lage en legemiddelstrategi. Vi skal lage en strategi for risikolegemidler.
^{Jon Bolstad}

 

Kontroll på risikoen

Risikostyring er en metode for å identifisere, ­vurdere, håndtere og følge opp hendelser som kan ha negativ påvirkning på det en organisasjon ønsker å oppnå og brukes både i det private og det offentlige. Helse Vest har siden 2009 brukt risikostyring, og erfaringene er gode, men det har ikke fungert like godt de siste årene. Styret har derfor vedtatt en omlegging av arbeidet og vil nå legge vekt på risikostyring av utvalgte områder i stedet for overordnede styringsmål. Arbeidet går under ­navnet 5 på topp risiko i Helse Vest og ­inkluderer alle de lokale foretakene og Helse Vests eget IKT-selskap, Helse Vest IKT.

«Formålet er å få eit betre og meir aktivt grep om risikostyringa samstundes som det legg til rette for styrka regionalt samarbeid og læring på tvers av helseføretaka», står det i styrevedtaket fra ­desember 2020. De fem områdene er vold og trusler mot medarbeidere, IKT og informasjons­sikkerhet, ekstern turnover, uønsket variasjon – radiologi og ortopedi, og ikke minst legemiddelområdet.

— Det å ikke skade pasienter, er noe som ligger oss alle sterkt på hjertet. Legemiddelområdet har jo en kompleksitet i seg som har tatt nattesøvnen fra mange, og mange har jobbet med løsninger på området, sier Bolstad og viser til at det er en rekke større og mindre prosjekter innen alt fra forskrivning til administrering både i sykehus og i kommunene over hele Helse Vest sitt nedslagsfelt.

— Men det vi ser, eller det vi erkjenner, det er at summen av alt som skjer, det er gjerne bra, men det trengs samordning. Det hjelper ikke om jeg sitter her i Bergen og tenker gode tanker, og så sitter det noen i Stavanger på en avdeling her og der og tenker gode tanker.

Han understreker samtidig hvor viktig det er å få med IKT-selskapet, slik at de kan prioritere digitale løsninger. Det ligger også i bestillingen fra styret som trekker frem Pasientens legemiddelliste; ­endosefabrikk og legemiddeltraller, strekkodeidentifisering mellom legemiddel og pasient; nytt system for forskrivning av medikamentell kreftbehandling og beslutningsstøtte som viktige.

— Vi vet mer og mer at noe av svaret her er å gjøre ting elektronisk: hjelpe mennesker til å ikke gjøre feil og få større trygghet på at det de gjør er riktig.

Noe må velges bort

I tillegg er prioritering et eget poeng innen risikostyring.

— Vi skal ikke lage en legemiddelstrategi. Vi skal lage en strategi for risikolegemidler. Altså vi skal prøve å spisse det slik at det blir mer samsvar mellom det som skjer i sykehusene og de analysene vi gjør av hva problemet egentlig er, sier Bolstad og legger til at prioriteringer innebærer å velge bort noe og innebærer at noen legemidler må følges mindre nøye.

— Vi tar en sjanse på å avgrense med å prioritere dette her, men det er en skala her: fra en C-vitamintablett du ikke skulle hatt – du dør ikke av det, du har kanskje til og med bare godt av det – til at du har fått feil cytostatika som du får varige skader av.

Håpet er at spissingen både skal gi høyere kvalitet ved å ta bort fatale feil, og økonomisk ved å bruke mindre ressurser på det som ikke har like stor risiko.

— Du må ikke bare gjøre nok, du må gjøre de rette tingene rett, slik at dette her virkelig blir noe som treffer pasientene, poengterer han.

Les også: Quynh gleder seg til å ta fatt ­på den viktige jobben

Jakten på feilene

I Stavanger har de jobbet en del med legemiddel­sløyfe, legemidlets gang fra forskrivning til ­administrering, og legemiddelhåndtering i sykehuset. Folkvang fra sykehusapoteket har hatt ansvar for å finne ­risikopunktene på sløyfen.

— Det er kjempespennende og utrolig bra at ­legemiddelområdet er løftet opp som en av disse topp fem risikoområdene, så vi kan jobbe enda litt mer systematisk med de tingene som allerede er på gang i vår region, mener hun.

Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i konseptet om lukket legemiddelsløyfe som har litt forskjellige definisjoner. Noen knytter det tett på skanning av ­legemiddel mot pasient, men Folkvang påpeker at det bare er ett av flere tiltak i en lukket sløyfe.

— Vår tilnærming er at du må se på lukket ­legemiddelsløyfe som en plan med mange tiltak og at du har en skala slik at du må ha flere tiltak, og at jo flere tiltak du har, jo høyere opp på den skalaen kommer du og jo mer lukket er den sløyfen, men du kan ikke si at det er et tidspunkt du går fra åpen legemiddelsløyfe til lukket legemiddelsløyfe.

Les også: Suksess med farmasøyter på intensivavdelingene i Stavanger

Flest feil ved administrering

For å finne problempunktene har Folkvang og ­kolleger sett på nasjonal og internasjonal forskning samt ­analysert 1317 avvik fra egen region. Fra disse ­tallene skal de trekke ut legemidler, ­pasientgrupper og punkter på sløyfen som innebærer høy risiko og som bør få ekstra tiltak.

— Bildet var for så vidt ikke uventet, men det var greit å få det opp på bordet så vi vet hvordan det ser ut, sier hun.

Bildet som er rimelig tydelig, er at i Norge og Europa skjer de aller fleste feil ved administrering. Da er det ofte snakk om feil dose, og de mest alvorlige feilene skjer når legemidlet ikke blir gitt. Folkvang påpeker at det er flere punkter på legemiddelsløyfen som innebærer ekstra risiko og ­nevner blant annet beslutningsstøtte, endose – som Helse Vest har en satsing på – og samstemming som mulige effektfulle tiltak.

Eldre, barn, spesielt nyfødte, og pasienter på mange legemidler er ekstra utsatt for feil og anses som viktig å holde et ekstra øye med.

Legemidlene som skiller seg ut som risikolegemidler er ofte injeksjoner og infusjoner med kjemoterapi, insulin, fragmin og kalium blant verstingene, men Folkvang ser også at det er noen perorale legemidler med smalt terapeutisk vindu som bør inn på risikolisten.

— Konklusjonen vår er at vi bør se på begge deler. Det er behov for tiltak på begge områder.

Her tror hun mer opplæring på legemiddel­pumper og større vekt på legemiddelutregning på post kan være gode tiltak.

Fjerner de mest alvorlige feilene

Folkvangs konklusjon er optimistisk. Analysene hennes viser at tiltakene de har i Helse Vest ­treffer, om ikke alle feil forsvinner, forsvinner de mest alvorlige.

— Får vi spisset de tiltakene som gjenstår og det arbeidet vi skal gjøre videre enda mer mot de funnene vi har og de risikoområdene som er ­identifisert, så har vi i hvert fall et grunnlag som det skal blir greit å bruke i det videre arbeidet med ROMLE, konstaterer hun.

— Så vi tror vi er på rett vei.

Sykehusapoteksjef Bolstad samtykker med apotekeren.

— Jeg håper og tror at hvis vi gjør denne jobben godt, får vi en selvforsterkende kvalitetssløyfe, og så blir vi hele tiden litt bedre. Og vi måler avvik eller antall meldinger til ­Legemiddelverket, og om ikke de går ned i antall, så skal de i hvert fall gå ned i alvorlighet, konkluderer han.

— Ellers har vi feila, tenker jeg.

(Publisert i NFT nr. 9/2021 side 12-14)