FarmaYoga skal være bro mellom legemidler og yoga

Farmasøyt Anne Vatvedt opplevde, som mange andre, for mye stress i hverdagslivet og fryktet hun kunne bli utbrent. Hun er kanskje litt mindre glad i legemidler enn andre farmasøyter og ønsket å bruke andre verktøy for å få en bedre hverdag. Yogaen ga den effekten hun ønsket, og arbeidslivet ble enklere.

Etter hvert kjente Vatvedt at det ble mer og mer utfordrende å selge smertelindring til apotekkunder med problemer hun følte åpenbart kunne forbedres med andre verktøy i tillegg til legemidlene.

— Jeg kunne jo ikke si det, men det var så mye jeg hadde lyst til å si at de kunne gjøre i stedet for å ta den tabletten for å bli kvitt smerten. De blir jo ikke friske likevel hvis de fortsetter i det samme mønsteret sitt, sier hun.

LES OGSÅ: Farmasien ga ikke Vigdis nok frihet

Farmasøyten tok med seg farmasi til yoga

I 2018 sa Vatvedt opp jobben i apoteket og opprettet eget yogastudio med navnet FarmaYoga.

— Vi vet at vi bruker legemidlene våre feil, sikkert 70 prosent av oss gjør jo det, og vi bruker kanskje litt for mye. Så det må være en misjon å se at man kan jobbe med kroppen og kanskje redusere legemiddelbruken litt. Så nå er jeg litt mer der at man skal jobbe med årsakene til hvorfor; ikke bare behandle symptomer. Det er vel egentlig det overordnede bildet mitt, at man skal ta tak i hvorfor ting er som de er, og så kan vi begynne å behandle riktig ut fra det, forklarer hun.

— Jeg er ikke kjempealternativ heller. Jeg har med meg skolemedisinen og den tankegangen og tilnærmingen inn til å jobbe med problemområder uten at man skal trekke inn altfor mye annet som man ikke vet så mye om, legger hun til.

LES OGSÅ: Legen synes det brukes skremmende mye legemidler i sykehjem

Kan få ned legemiddelbruk med yoga

Vi sitter i dype stoler i FarmaYogas lokaler sentralt i Sarpsborg, drikker te mens stillferdig musikk siver inn fra yogasalen. Vatvedt blir engasjert når hun snakker om behovet for mer helhetlig tenkning om helse og overmedisinering, men understreker at selv om hun aldri har vært særlig glad i å bruke legemidler, er hun på ingen måte imot legemidler.

— Jeg mener at vi må ha legemidler. Det er helt supert at vi har det når vi bruker det på riktig måte og til det vi skal. Men jeg mener at vi bruker for mye av det rett og slett, så jeg ønsker å hjelpe til å få ned legemiddelbruken ved å tilby yoga, pust og meditasjon.

Farmasøyt i hjertet, men med alternative tanker

Yogafarmasøyten havnet litt tilfeldig i apotek som ufaglært apotekmedarbeider et par år etter videregående, ble bitt av farmasien og var ferdig utdannet farmasøyt i 1994. Siden har hun bygget solid erfaring fra farmasien, først fra Sykehusapoteket i Fredrikstad, så i apotek for alle tre kjedene i Sarpsborg.

 

Jeg ønsker å hjelpe til å få ned legemiddelbruken ved å tilby yoga, pust og meditasjon.

^{Anne Vatvedt}

 

 

Siste del av apotekkarrieren forløp seg i Boots, først og fremst som farmasøytisk rådgiver som drev tilsyn og kursing rundt i østfoldkommunene.

— Da så jeg hvordan jeg kunne bruke faget på en annen måte, og det var veldig inspirerende. Det gjorde meg samtidig oppmerksom på at jeg ikke brukte faget sånn som jeg ville i apoteket, sier hun.

Sammen med det høye arbeidspresset og salgspresset i apotek gjorde det at hun tok skrittet inn i egen virksomhet selv om hun hele tiden har trivdes godt som farmasøyt.

—  Jeg brenner fortsatt veldig for faget. Jeg er en farmasøyt i hjertet. Selv om jeg ikke jobber med det nå, så merker jeg jo at jeg tenker som en fortsatt, og det kommer jeg nok alltid til å gjøre. Men jeg ønsker å bruke kompetansen på en litt annen måte rett og slett.

Får tid til å snakke om legemidler

2008 startet Vatvedt med yoga, i 2017 var hun ferdig utdannet yogalærer, og etter ett år med undervisning på kveldstid i et yogastudio, åpnet hun sitt eget.

I starten holdt hun først og fremst vanlige yogaklasser, både avspenningsyoga og mer fysisk krevende yoga. Etter hvert videreutdannet hun seg til yogaterapeut for å kunne holde en-til-en-timer, og det var da hun merket at hun virkelig fikk brukt sin farmasikompetanse. De som kommer til henne og vil begynne med yoga fordi de lider av forskjellige plager, bruker som oftest flere legemidler.

— Jeg har de som kommer hit og sier at de bruker mye for migrene/hodepine, stiv nakke, dårlig søvn, tungsinn og stress, alt det her typiske som veldig mange sliter med. Da kan vi ha en god prat om ulike typer legemiddelbruk og hvordan og hvilke doser man skal ta av det, og når man bør ta det. Og så får de ofte andre øvelser som de kan gjøre hjemme, som kan spesifikt gå inn på problemet. Jeg ser at nesten uten unntak, så er vi alltid innom pust og det å jobbe med å roe nervesystemet: Hos de fleste er det ofte stress rett og slett som leder til ulike typer diagnoser og symptomer. Så jeg jobber veldig mye med nervesystemet og pust og meditasjon.

 

Det blir jo litt legemiddelgjennomgang på det enkleste laveste nivå, men jeg trekker inn meditasjon, pust, yogaøvelser eller kosthold og fletter det opp imot diagnose og medisiner. En helhetlig tilnærming.

^{Anne Vatvedt}

 

Hun kan også gå mer spesifikt inn på legemidlene kundene bruker: Hvorfor de bruker det, hvordan man skal bruke det riktig med tanke på blant annet tid på døgnet, bivirkninger og interaksjoner. Som eksempel trekker hun frem at mange bruker Ibux uten å vite at det ikke skal brukes sammen med en del annen medisin, eller ikke vet at astmamedisinen ikke skal oppbevares på badet, fordi da kan den klumpe seg.

— Jeg har funnet ut at det er de enkle basale tingene som for mange har stor betydning. Og det blir jo litt legemiddelgjennomgang på det enkleste, laveste nivå, men jeg trekker inn meditasjon, pust, yogaøvelser eller kosthold og fletter det opp imot diagnose og medisiner. En helhetlig tilnærming.

Nordmenn føler ikke de får nok tid til å prate med fastlegen om legemidlene sine. Les om det her. 

Farmasøyten vrir seg noen ganger på stolen

I tradisjonell kinesisk medisin er årstidene viktig, og kroppen skal følge naturens syklus både når det gjelder hvilke øvelser som skal gjøres, hva som skal spises og hvilke organer som trenger litt ekstra næring og oppmerksomhet i hvilken årstid.

—Det er kanskje min mest alternative måte å tenke på, smiler hun som mener hun alltid har vært åpen for å tenke annerledes, men som aldri har vært spesielt alternativ, og hun har vært på flere kurs hvor hun kjenner at farmasøyten i henne vrir seg på stolen.

— Farmasøyten dukker nok ikke opp like ofte og fort som før, og det har nok noe med at jeg har utvidet horisonten min litt, men det er ikke sånn at jeg bare tar imot alt og tenker «halleluja, det er fint». Så farmasøyten dukker opp, og det er jeg veldig glad for.

— Men vi som har den akademiske tilnærmingen, må lære oss å tenke litt annerledes. Jeg tror det av og til er viktig å legge bort vitenskapen litt hvis du kjenner at det virker. Jeg trenger ikke lese en studie om at det og det har effekt hvis jeg merker at jeg blir bedre, fortsetter hun.

— Det er det vanskelig å argumentere imot, men er det overførbart til andre?

— Det er der utfordringen er, ikke sant. Det er viktig å ikke predikere noe man ikke vet noe om, sier hun som hele tiden leter etter den riktige balansen mellom skolemedisin og alternativ medisin.

— Vi må sjonglere flere baller på en gang.

LES OGSÅ: Graver i skogen og arkiver på leting etter nygamle legemidler

Holder seg unna helsekost

Farmasøyten i henne holder fremdeles stand mot urter og annen helsekost med usikker virkning, og hun selger mindre av det nå enn hun gjorde da hun jobbet i apotek.

— Jeg har litt eteriske oljer jeg bruker i undervisningen, men ikke noe annet enn det, presiserer hun.

Hun viser til at hun bruker lavendelolje under avspenningstimene fordi det skal kunne roe nervesystemet. Hun er forsiktig med å bruke det terapeutisk, og hun holder seg unna alt annet som hun ikke kjenner virkningen av. Ikke minst er hun skeptisk til å anbefale noe til eldre som ofte bruker flere legemidler.

— Det er kanskje litt annerledes tankegang enn en som ikke har den farmasøytiske kompetanse og ikke tenker interaksjoner. Jeg er nok mer forsiktig i alt jeg gjør.

— Og det tror jeg de som kommer hit til meg òg føler, tilføyer hun.

LES OGSÅ: Tradisjonell medisin og betydningen for global helse

Yoga kan være god smertelindring

Vatvedt viser oss rundt i yogasalen som heller ikke er proppfull av buddhastatuer og andre spirituelle parafernalier. Den gjenspeiler at fokuset er ro, avspenning og at kroppen er det viktige, ikke omgivelsene eller usikre tanker om ugripelige entiteter som skal hjelpe oss.

Hun viser oss noen yogaøvelser og tøyinger og forklarer hvorfor hun mener de kan være gode som smertelindring for bestemte deler av kroppen. Hun viser en øvelse som slapper av psoasmuskelen som er en sentral muskel i de fleste yogaskoler. Den jobber hele dagen om du går eller sitter, og det er viktig at den får slappe av.

— Jeg hadde en bussjåfør på apoteket, som skulle ha smertestillende fordi han hadde så vondt i ryggen, og i mitt hode så har han vondt i ryggen fordi han sitter hele dagen, og psoas er stram hele tiden. Så jeg hadde veldig lyst til å fortelle ham om det i stedet for å selge ham smertelindring, sier hun om en av sine siste vakter i selvvalget på apoteket.

LES OGSÅ: Musikk er like bra som beroligende medisin

Kan flette inn farmasien overalt

I de vanlige yogaklassene for avspenning, som hun kaller holistisk yoga, bruker hun også sin farmasøytiske kompetanse om enn i mindre grad. Det er disse kursene som følger årstidene, og hun legger vekt på forskjellige deler av kroppen til forskjellige tider.

— Man kan flette inn det med legemidler. Som nå på våren er det leveren, og da snakker jeg alltid om leveren som en rensestasjon og hvorfor de bør ta kolesterolmedisinen sin på kvelden for eksempel, og når jeg jobber med nyrene om vinteren, snakker jeg veldig mye om adrenalin, noradrenlin og kortisol som er stresshormoner i kroppen, så jeg får flettet inn litt i alle årstidene, smiler hun.

Folk kommer både for yoga og farmasi

Interessen for yoga i Østfold har ikke eksplodert, og med pandemien som kom like etter oppstart, så har forretningene gått sakte.

— Økonomien ser helt elendig ut, ler hun.

— Men jeg ser at nå skjer det en endring, og det er ganske spennende å se hvor mange som melder seg på kurs mye enklere nå enn før. Jeg tror at flere og flere kjenner på det at verden snurrer litt for fort, at de trenger å roe ned, få en liten pause i hverdagen sin, og da er det flere som finner veien hit, sier hun og legger til at det er den holistiske yogaen som følger årstidene som er mer populær enn den mer dynamiske yogaen.

— Kommer de på grunn av farma eller yoga?

— Jeg ser at veldig mange kommer på kurs til meg fordi jeg har den bakgrunnen jeg har, sier hun og forklarer at mange kommer og spør om legemidlene de bruker før eller etter fellestimene.

— Det er da jeg skal si «du må bestille egen time», men det gjør jeg ikke, så jeg skyter meg selv i foten av og til.

I tillegg har Vatvedt mange sykepleiere på kursene sine, og hun er ganske sikker på at de kommer fordi de har tillit til hennes faglige kunnskap og at hun ikke drar inn mange alternative teorier.

Drømmer om yoga i helsevesenet

De felles yogatimene er foreløpig hovedaktiviteten hennes, men hun håper å få flere enkelttimer. Samtidig har hun et mål om å kunne holde foredrag og kurs for flere. Dagen vi prater med henne, skal hun til en sanitetsforening på kvelden for å snakke om legemiddelbruk. Vatvedt har også startet en podkast sammen med Beate Lærum, som heter Vi om livet med Anne og Beate. Der snakker de to med gjester om alt fra hverdagslige små hendelser til livsfilosofi.

På enda lengre sikt drømmer hun om at yoga kommer mer inn som en del av helsesystemet og at pasienter kunne fått støtte til å besøke henne på samme måte som fysioterapeuter.

Som et skritt mot noe slikt, prøver hun å få i stand en uformell studie på ferdigbehandlede kreftpasienter med fatigue hvor tanken er å tilby yoga i tillegg til det ordinære løpet og se om det gir noen effekt.

— Det blir på hobbybasis, men det må til, for den store drømmen er at Helfo kommer inn og bidrar litt, sier hun som er 90 prosent sikker på resultatet av en slik studie.

— Det er det store målet akkurat nå å få i gang noe sånt. Legen jeg snakket med, er veldig interessert i å samarbeide, så det er veldig gøy.

Som farmasøyt som har vandret litt vekk fra den smaleste skolemedisinveien, kunne hun fort blitt litt uglesett, men opplever ofte at andre farmasøyter er positive til ideene hennes. Og hvis ikke så går det bra.

— Hvis de irriterer seg, så trigger jeg ett eller annet. Og det er jo fint, for jeg synes vi må ha mer fokus på at vi bruker for mye legemidler, sier hun med et smil.

(Publisert i NFT nr. 4/2024 side 16-19)