Farmasøyter har viktige roller i Helseplattformen

En strålende morgen tidlig i oktober spaserer vi ut til de ytterste bygningene på Piren ved
Trondheim sentrum for å besøke Helseplattformen AS.

Helt ut mot havet er en passende plassering for en organisasjon som skal stå i fronten for innføring av en felles digital pasientjournal for en hel landsdel, og som lenge før de har fått satt seil, har møtt flere kraftige stormer.

I oktober er det alle kvinner og menn til pumpene før Helseplattformen skal innføres ved St. Olavs hospital og seks kommuner. Opprinnelig skulle den innføres på sykehuset i mai, samtidig som Trondheim kommune, men det ble utsatt til 12. november. Selv om Helseplattformen har vært i bruk i over fem måneder i en stor by, blir det noe annet når sykehuset tar det i bruk.

— Det vil være ny funksjonalitet som innføres med sykehuset, og vi får for første gang testet samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjeneste. Det er først da vi begynner å være i nærheten av å oppfylle visjonen vår, sier farmasøyt og seksjonsleder applikasjoner for inneliggende pasienter ve Helseplattformen AS, Unni Hjellupvik.

— Det er mange muligheter for å holde pusten, smiler hun.

Til tross for travle dager har hun og farmasøyt og fagleder legemidler, Janne Kutschera Sund, tatt seg tid til en prat med NFT.

TRONDHEIM KOMMUNE INNFØRTE PLATTFORMEN I MAI. LES HVORDAN KOMMUNEFARMASØYTEN SYNES DET HAR GÅTT SÅ LANGT: Kommunefarmasøyten i Trondheim har fremdeles troen på Helseplattformen

Ett system skal samle dem

Vi merker at vi kommer i en travel tid, og Kutschera Sund, som få dager før ble kåret til Årets farmasøyt, mye for sitt arbeid med Helseplattformen, rekker å gi oss en hjertelig mottakelse før hun forsvinner for å sende to e-poster. Noen minutter senere er hun tilbake og fører oss til møterommet Florida hvor vi møter Hjellupvik og en håndfull andre farmasøyter ansatt i Helseplattformen AS, selskapet som har ansvar for å innføre og drifte den digitale pasientjournalen Helseplattformen.

Uten at vi tar det som tegn på noe i en organisasjon som jobber med å innføre det kanskje mest inngripende datasystemet for helse i norgeshistorien, fungerer ikke tilkoblingen fra pc-en til de store skjermene i møterom Florida, så vi fortsetter til Texas.

 

Det er klart den løsningen vi tar i bruk nå, er et løft. Den er absolutt god nok til å være i drift, men vi må sammen optimalisere den videre.

^{Janne Kutschera Sund}

Der fungerer alt som det skal, og kommunikasjonsdirektør Sigrun Berge Engen gir oss en innføring i Helseplattformen.

— Bakgrunnen er at pasientinformasjon i dag ligger her og der i systemer som ikke snakker sammen. Fastlegen og ulike deler av kommunal helsetjeneste har ulike journalsystemer og pasientadministrative systemer, sykehusene har et annet, og de ulike spesialområdene innenfor sykehusene har sine systemer igjen. Helseplattformen innføres, og sykehuset og kommunen skrur av dagens systemer og erstatter det med ett felles system, forklarer hun.

Noen systemer som sykehusenes lagersystem for legemidler, Delta, beholdes, og det bygges integrasjoner til dem. I tillegg skal systemet, eller løsningen som de foretrekker å kalle det, kommunisere med de nasjonale systemene som e-resept og kjernejournalen. Helseplattformen har også en inngang for pasientene gjennom appen HelsaMi.

— Vi må tilpasse til alle de forskjellige som skal bruke det, så det er jo en ganske heftig del av jobben. Det er veldig omfattende fordi vi er først i Norge, sier hun.

LES OGSÅ: Janne Kutschera Sund er Årets farmasøyt 2022

Syv sykehus, 66 kommuner, 40 000 mennesker

Helseplattformen skal etter planen tas i bruk i hele region Midt-Norge, som betyr fire helseforetak med til sammen syv sykehus og 66 kommuner, hvorav 45 så langt har sagt «ja takk». Alle fastlegene skal etter planen ta i bruk systemet, men etter at innføringen på det første fastlegesenteret ble vanskelig, har utrullingen blitt utsatt for å gjøre forbedringer i samarbeid med flere allmennleger.

Helseplattformen påvirker 14 prosent av Norges befolkning, og det er over 40 000 helseansatte i regionen. Trondheim kommune rullet ut plattformen i mai. Den 12. november skal St. Olavs hospital og seks kommuner ta den i bruk.

— Det er et enormt spenn i aktører. Vi skal ha innføring på svære St. Olavs samtidig som lille Os kommune, smiler Berge Engen.

Deretter går det slag i slag med innføring til det er rullet ut på alle sykehusene i regionen til sommeren. Innføringen i kommunene går delvis parallelt og vil foregå en stund etterpå, og det samme gjelder forhåpentlig fastlegene. Samtidig går organisasjonen Helseplattformen fra å være et prosjekt til et permanent selskap som skal forvalte løsningen.

— Det er ganske spennende tider, medgir hun.

 

Skepsisen rundt oss er stor, og det merker vi veldig godt.

^{Unni Hjellupvik}

Mye kan skje, andre problemer kan oppdages etter hvert som systemet innføres flere steder og andre hendelser kan føre til nye utsettelser; pandemien kostet for eksempel et ekstra halvår.

— Det er sånn i prosjekt, at du har en plan helt til du får en ny plan, smiler hun og legger til at de også jobber en del med forventningsstyring. Mange forventer kanskje at alt skal gå flytende fra dag én, men mye kan ikke tilpasses før det er startet, og det krever også en del opplæring og egen innsats for å lære å bruke det. Etter hvert som det er innført alle steder, vil det bli en lengre periode med tilpassing og forbedring.

— Det er så omfattende, og det tar tid før det blir knirkefritt, men når det blir, så blir det veldig bra, slår hun fast.

LES OGSÅ: Helseplattformen gir St. Olavs hospital en viss bekymring

Stor skepsis til Helseplattformen

Plattformen har møtt sin del av skepsis og kritikk, både fra Danmark og Finland hvor de har tatt i bruk det samme systemet fra leverandøren Epic under navnene Sundhedsplatformen og Apotti, leger som har tatt det i bruk blant annet ved legevakten i Trondheim og helsepersonell ved St. Olavs som tester det ut før oppstart.

— Skepsisen rundt oss er stor, og det merker vi veldig godt, vedgår Unni Hjellupvik.

— Vi prøver jo å forsikre oss på alle mulige måter om at vi ikke skal havne i samme problem. Vi har snakket mye med Danmark og Finland om hva som skjedde med dem og prøve å forhindre at det skjer.

LES OGSÅ: Helseplattformen er et fremskritt for kliniske farmasøyter

Rot i Reseptformidleren

På legemiddelområdet er noe av utfordringen hvordan den ustrukturerte informasjonen skal håndteres. Noe av det Helseplattformen gjør, er å strukturere legemiddelinformasjonen for å gjøre det enkelt for legene å forordne.

De som jobber på applikasjonen Willow, registrerer legemidler og lager valgmuligheter med knapper for blant annet pakningsstørrelse, doseringer og frekvens. Det kaller de å bygge legemidlene.

 

Det er så omfattende, og det tar tid før det blir knirkefritt, men når det blir, så blir det veldig bra.

^{Sigrun Berge Engen}

Problemer oppstår når informasjon hentes inn fra Reseptformidleren hvor informasjonen er langt fra strukturert.

— Det er en kjensgjerning at det ikke er ryddig i Reseptformidleren, og det åpenbarer seg veldig klart når de skal ha det inn i et strukturert system. Når legen skal ta inn noe fra Reseptformidleren der det ligger duplikater og mangedoblede resepter, og i tillegg resepter som ikke er i bruk, så skjønner ikke legen hva som er den riktige resepten. Det er ikke Helseplattformen som er årsaken til dette, men det blir så veldig synlig, poengterer Hjellupvik.

— Det rotet må vi prøve å bli kvitt, men da trenger vi faktisk at alle er med og gjør jobben.

Et annet problem er at legene ikke alltid er enig i valgene som er tatt når det gjelder hvilke legemidler som er bygget og hvilke doseringsvalg de har. Da kan de overstyre og gjøre egne valg, men det tar mer tid.

— Det er masse sånn som kan oppstå, så vi prøver å forsikre oss på alle mulige måter så vi ikke skal havne der. Det gjøres et stort arbeid både fra fagekspertene og våre egne folk.

For stort, for dyrt, for tidlig, for sent

Berge Engen understreker at de er lydhøre overfor kritikken og at de trenger konstruktive tilbakemeldinger for å forbedre løsningen. Helseplattformen synliggjør også mye av det som ikke fungerer godt nok i dag. Samtidig er det ikke så lett å få frem det som fungerer og det som tross alt blir bedre.

— I nyhetsmedia blir det litt sånn for stort, for dyrt, for tidlig, for sent og sånne ting, smiler hun og trekker frem noen positive argumenter.

At over halve USA og flere ledende sykehus i hele verden benytter systemet, taler for at det ikke er helt ubrukelig.

Finland har dokumentert at systemet i 2021 stoppet 400 000 tilfeller av mulig feilmedisinering.

St. Olavs tok i bruk en liten del av systemet for laboratoriearbeid en uke før pandemien, og ble dermed i stand til å analysere dobbelt så mange koronaprøver som de ville vært uten.

Trondheim kommune, som har brukt systemet et halvt år, har sett at mye av det de i forkant trodde de måtte forbedre, er bra nok og blir beholdt som det er.

— Det er sånn symptomatisk. Du er nødt til å bruke løsningen før du ser hva du har bruk for, og det er en helt ny måte å jobbe på for alle sammen, understreker Berge Engen.

— Det blir uansett artig å få det ut. Jeg er litt sånn, at nå må vi bare få det i drift og kjenne på hva det egentlig betyr, legger Hjellupvik til.

— Det er klart den løsningen vi tar i bruk nå, er et løft. Den er absolutt god nok til å være i drift, men vi må sammen optimalisere den videre, slår Kutschera Sund fast.

Pionerer

Spenningen knytter seg ikke bare til om systemet fungerer i Midt-Norge. De er klar over at de til dels er en pilot for hele landet. De andre helseregionene følger spent med, og ikke bare på hvordan systemet fungerer, men det er mer trønderne tester ut. Blant annet bruker de det internasjonale kodeverket SNOMED CT når de henter inn legemiddeldata.

— Vi er først på mye, smiler Hjellupvik.

— Det er det vi har fått i oppdrag; å være en pioner eller en utprøvingsarena for en del nasjonale initiativ. Vi har fått et oppdrag i å gå litt foran.

Mange farmasøyter i Helseplattformen

Hjellupvik og Kutschera Sund var blant de første farmasøytene ansatt i Helseplattformen. Liv Johanne Wekre var den første og har vært med helt fra anskaffelsesprosessen. Etter hvert har det blitt en relativt stor arbeidsplass for farmasøyter.

— Her er vi 12 stykker nå. I Trondheim er det en stor farmasøytisk arbeidsplass faktisk, sier Hjellupvik som legger til at det i tillegg er cirka ti farmasøyter fra sykehus, sykehusapotek og kommune som er tilknyttet dem som fageksperter på forskjellige deler av plattformen.

De tre har jobbet aktivt for å rekruttere farmasøyter og få dem inn på de områdene de mener det er viktig med farmasøyter. Hjellupvik erkjenner at farmasøyter i det store og hele har en liten rolle i forhold til alle sykepleierne, legene og alle de andre store og små rollene ute i sykehusene og kommunehelsetjenesten.

— Men uansett er legemidler så integrert i hele løsningen; det brukes av nesten alle som bruker løsningen, så det er en viktig del for pasientsikkerheten. Derfor er det så viktig at en har med seg den kompetansen som faktisk kan mest om legemidler, slår hun fast.

Tverrfaglige og tverre farmasøyter

Farmasøyter jobber nå på alle områder av Helseplattformen, men det er spesielt på legemiddelapplikasjonen Willow det er behov for farmasøyter, mener Hjellupvik.

— På Willow er det tre farmasøyter, og det har vært kritisk at vi har fått inn farmasøyter. Det vil jeg si.

— Der bygger vi en legemiddeldatabase, og så bygges det en del arbeidsflyt og funksjonalitet knyttet til det. Jeg tror vi hadde hatt en mye dårligere legemiddeldatabase hvis vi ikke hadde hatt farmasøyter inn i det.

De andre er spredt rundt på forskjellige seksjoner i Helseplattformen. Applikasjonen som heter ClinDoc er hovedsakelig sykepleiernes område og tar for seg istandgjøring, tilberedning og administrering av legemidler, men der er det også ansatt farmasøyter.

— Jeg tror det er smart å ha farmasøyter ansatt på den applikasjonen, sier Hjellupvik.

— Og når vi kommer til Beacon, som er onkologifunksjonen, så synes jeg det er kjempefornuftig, fordi farmasøyter, eller sykehusapotekene, er en veldig viktig del av behandlingsløpet i forbindelse med kreftbehandlinger med den rollen de har knyttet til cytostatikaproduksjon, påpeker hun.

I det store og hele er Hjellupvik ganske trygg på at det har vært grundigere prosesser på legemiddelområdet enn det ville vært uten farmasøyter.

— Jeg tror det har vært fornuftig at det har blitt farmasøyter ansatt i det prosjektet her. Det har gitt veldig stor verdi for prosjektet, selv om vi av og til oppfattes som plunder og heft, sier hun og legger leende til:

— Det var noen som sa i dag: «Vi snakker om tverrfaglig samarbeid, men av og til så føles det som bare tverr».

Helseplattformen gir kliniske farmasøyter bedre verktøy

Farmasøyter i Midt-Norge vil merke at Helseplattformen blir tatt i bruk. Først og fremst vil det gjelde kliniske farmasøyter. Hjellupvik forklarer at de har fått sin egen del i legemiddelapplikasjonen Willow og sin egen rolle med tilhørende verktøy i systemet. Kliniske farmasøyter får et bedre verktøy i den jobben de gjør ute i sykehus.

— For klinisk farmasi så har vi fått et helt annet verktøy enn vi ellers ville ha fått hvis vi ikke hadde vært til stede, legger Kristine Lundereng til.

Hun er klinisk farmasøyt ved Levanger sykehus og har deltatt som fagekspert og vært aktivt med på å tilpasse legemiddelapplikasjonen. Hun skal også lære opp farmasøytene i Helse Nord-Trøndelag og har denne dagen kommet til basen for å kurses av opplæringsansvarlig i Helseplattformen Sanna Andrea K. Beckstrøm.

Janne Kutschera Sund forklarer at farmasøyter får tre ulike roller i Helseplattformen. I tillegg til de kliniske farmasøytene får produksjonsfarmasøytene og sykehusleveransefarmasøytene noen egne verktøy i plattformen.

Hun mener det også mer indirekte vil påvirke farmasøyter i primærapotek.

— Med denne løsningen vil vi få mye større grad av virkestofforskrivning, og god beslutningsstøtte i prosessen. Hvis systemet brukes riktig, blir det mindre faglige og tekniske feil i resepten. Vi håper jo at publikumsavdelingen både i sykehusapotekene og andre apotek slipper å ringe på alle unødige feil og kan bruke fokuset på det som faktisk er viktig i dialog med pasienten, spore opp interaksjoner og mulige feilbrukssituasjoner, sier hun.

(Publisert i NFT nr. 8/2022 side 14-17)