Universitetet i Bergen (UiB), spesielt med sitt ­Senter for internasjonal helse, har lenge hatt en internasjonal satsing på helsefeltet. Da Senter for farmasi ble startet i 2003, var det et mål å jobbe globalt med farmasien. 

— Et av konseptene vi tenkte på under ­etablering av farmasi her, var at vi skulle ha en profil, eller ­retning, der vi kunne spille på det som var satsingsområde ved Universitetet i Bergen og som univer­sitetet var god på, forteller professor og tidligere leder ved Senter for farmasi, Svein Haavik. 

Siden oppstarten har det vært mye annet viktig å gjøre, og den internasjonale satsingen har stått ­lengre ned på prioritetslisten. Haavik er glad senteret endelig har fått i gang et prosjekt om utveksling av studenter, forelesere og kompetanse i samarbeid med School of Pharmacy ved Muhimbili University of Health and Allied Sciences i Dar-Es-Salam i Tanzania.

— Denne globale farmasien er nå i ferd med å ­materialisere seg gjennom dette prosjektet. Det har vel tatt en 20 års tid å komme dit hen. Vi har famlet litt med dette her, ler han. 

Bredt samarbeid

Prosjektet, som har fått navnet PEPER (Partner­ship to Enhance Pharmacy Education and ­Research), har fått én million kroner i året i støtte fra Diku ­(Direktoratet for internasjonalisering og kvalitets­utvikling i ­høyere utdanning) gjennom Dikus program NORPART (­Norwegian Partnership Programme for Global ­Academic Cooperation). UiB og Muhimbili sam­arbeider med de tanzanianske legemiddelmyndig­hetene og Apovest ­– Vestlandsapotekene. 

Nåværende leder på Senter for farmasi, Reidun Lisbet Skeide Kjome, tok over etter Haavik i 2019 og er like engasjert i prosjektet. 

Hun forklarer at noe av æren for at de endelig fikk startet prosjektet tilfaller farmasøyt Amani Thomas Mori fra Tanzania, som tok sin doktorgrad i lege­middeløkonomi i Norge gjennom det nå nedlagte kvoteprogrammet til Kunnskapsdepartementet. Han jobber som postdok ved senter for internasjonal helse og tipset dem om utlysningen. 

Samarbeidet er godt i gang

2019/2020 er første prosjektår, og i høst var to puljer med forelesere fra Bergen på besøk i Tanzania og et par forelesere fra Muhimbili kom til Bergen. Tre masterstudenter fra Tanzania har vært i Bergen og jobbet med sine oppgaver, og to tanzanianere er tatt opp på ph.d.-programmet i Bergen.

Da NFT besøkte Bergen i januar, ventet universitetet besøk av et par nye forelesere fra Afrika og hadde akkurat lagt ut masteroppgavene for neste års opptak. Noen av oppgavene la opp til et tre måneders opphold i Tanzania, og det var flere studenter som hadde meldt sin interesse. 

— Vi håper vi får sendt minst to til høsten, sier Kjome engasjert.

Håpet er at de gjennom prosjektet får etablert et fast opplegg hvor farmasistudentene ved UiB i fremtiden kan velge et løp med utveksling til Tanzania, i forbindelse med masteroppgave eller praksis. 

— Vi ønsker de studentene som er interessert i de store internasjonale problemstillingene og som er interessert i andre folk og kanskje har litt de ambisjonene og motet til å reise ut, sier Haavik.

Koronabrems

Noen måneder senere ser situasjonen litt annerledes ut. Stipendiatene som var i Bergen måtte reise hjem før tiden, og det kommer antakelig ikke flere masterstudenter til Bergen i høst, slik planen var.

Senteret fikk én student som etter planen skal reise til Tanzania, men det vil ikke skje i høst. 

— Vi har en student som skulle reist, men vi prøver å få til et alternativ for ham der han kan begynne arbeidet i Bergen, og forhåpentligvis kan ta noen måneder i Tanzania tidlig i 2021, opplyser Kjome i en e-post i etterkant. 

Hun legger til at de fortsetter med jevnlige møter på nett og utforsker muligheten for å skape noe felles digitalt læringsinnhold som kan brukes både ved UiB og Muhimbili.

—  Situasjonen hos dem er ikke enkel, det er lite tilgjengelige helseressurser for en stor befolkning. Vi håper at alle kommer trygt ut av det på andre siden. Globale ulikheter blir forferdelig tydelig nå, skriver hun. 

Gjensidig læring 

Både Kjome og Haavik understreker at samarbeidet ikke først og fremst skal være en form for bistand, men noe begge parter kan ha nytte av. 

— Jeg synes vi får veldig mye ut av det. Det er ikke tvil om at det er en stor fordel for dem. Det er for eksempel en del labfasiliteter de ikke har tilgang til. Vi har nå hatt noen på farmakognosi som har tatt med seg planteekstrakter, får tilgang på et mye mer avansert NMR-utstyr (Nuclear Magnetic Resonance) og kan finne helt andre ting enn de kunne hjemme. Men jeg tenker også at det kan være veldig nyttig i den verden vi lever i i dag: Det å ha en tverrkulturell kompetanse, det er nyttig enten om du skal jobbe i Norge eller i utlandet. Vi lever i en global verden, påpeker Kjome.

Haavik trekker frem at det er inspirerende og interessant å se hvordan forskjellige problemstillinger ­konseptualiseres og løses i et land med helt andre kulturer og systemer. Han tror definitivt at de har noe å lære.

— Selv om det er langt vekke og til dels ulike problemstillinger, så har vi jo noe av de samme globale utfordringene på legemiddelfeltet, sier han og trekker frem legemiddelmangel som et stort globalt og felles problem både Norge og Tanzania må forholde seg til. 

— Det er også ganske interessant å se hvor nøye de er på å samhandle med brukerne av farmasøytisk arbeidskraft når de evaluerer kandidatene og utdanningen. Vi skal jo ha en revisjon av studieprogrammet her nå, og det kan være interessant å se hvordan andre jobber med det.

Studerer planteekstrakter og legemiddellogistikk

Studentene, både på master- og ph.d.-nivå, som har vært i Norge har hatt med seg prosjekter som de to synes er interessante og som er med på å styrke ­bredden i global farmasikunnskap. 

Planteekstraktene som den ene masterstudenten har med fra hjemlandet inneholder stoffer som ikke er studert før, og det vil bli produsert artikler med nye funn fra den. 

En annen student ser på nye barneformuleringer for et legemiddel mot sigdcelleanemi.

Den tredje masterstudenten jobber med lege­middellogistikk og ser blant annet på forskjellene mellom Norge og Tanzania.

(Publisert i NFT nr. 4/2020 side 27-28.)