Noen trapper ned og noen ganger bort fra Medisin- og helsefagbygget ligger Institutt for farmasi med sitt markante auditorium – Tabletten. Flere av forskningsgruppene ved instituttet er tilknyttet CANS, og Arnfinn Sundsfjord overleverer NFT til førsteamanuensis i samfunnsfarmasi, Lars Småbrekke, som er leder for gruppen IPSUM (Identification and Prevention of Suboptimal medicine use).

Gruppen bruker farmakoepidemiologiske metoder, klinisk farmasi og praksisnær forskning til å identifisere legemiddelrelaterte problemer for den enkelte pasient og i samfunnsperspektiv.

— Vi er interessert i å ha metoder som gjør at vi kan forstå legemiddelbruk og endring i legemiddelbruk både på et populasjonsnivå og et individnivå på en god måte, forklarer Småbrekke.

Les også: Arnfinn har kjempet mot resistensproblemet i over 20 år

Nyttige samarbeid i CANS

Mye av forskningen i gruppen tar for seg legemiddelbruk på populasjonsnivå, blant annet bruker de mye data fra den store Tromsøundersøkelsen som har blitt gjennomført jevnlig siden 1974. Småbrekke mener de har stor fordel av å kunne samarbeide med andre grupper innen andre fagmiljø og sykehuset.

— Forskningen vår er ofte hypotesegenererende. Dataene vi har tilgang til kan ikke besvare spørsmål om årsakssammenheng, så det må det andre typer studier til for å avdekke. Siden CANS involverer kjemi, fiskeri og alle mulige miljøer her, så setter det oss i stand til enklere å komme i kontakt med dem, sier han.

Fra deres side kan de stille opp med statistikk og analyse av tallmateriale for aktuelle samarbeidspartnere, som kjemikerne og mikrobiologene, når de trenger det.

Fant sammenheng ­mellom p-piller og gule stafylokokker

Forskningsgruppen IPSUM har deltatt i flere prosjekter relatert til mikrobiologi og bruk av antibiotika. En stipendiat har sett på effekt av gamle antibiotika på ESBL (extended spectrum betalactamase)-­produserende gramnegativ bakterier, og stipendiat Dina ­Stensen undersøkte sammenhengen mellom p-pille­bruk og kolonisering av gule ­stafylokokker i nesen.

— Hun fant at oddsen for å være bærer var cirka to og én halv gang høyere hvis du bruker p-piller enn hvis du ikke bruker det. Det er interessant med koblingen av legemiddelbruk og konsekvensen av legemiddelbruk som en kanskje ikke tenker på, sier Småbrekke og understreker samtidig at resultatene ikke sier noe om muligheten for å få en infeksjon som følge av p-pillebruk. Store deler av befolkningen har gule stafylokokker i nesen uten å bli syk.

Les også: Bakterienes egne våpen kan brukes mot dem

Hentet ut koordinatene til alle norske husstander

Selv har Småbrekke nylig vært med på en studie av hvor ofte folk handler antibiotika, med og uten resept, når de er på ferie. Da fant de at 3,5 prosent av reisende nordmenn handler antibiotika, og knappe halvparten av dem gjør det uten resept.

Småbrekke forteller også om to prosjekter han synes viser ­kreativ bruk av digitale muligheter og stordata. Kristian Svendsen, førsteamanuensis ved instituttet, i samarbeid med en kollega fra NTNU, lastet ned GPS-koordinatene til alle husstander i Norge fra Google Maps og beregnet avstand til nærmeste apotek og legekontor.

— De fant at for antibiotikabruk spiller reiseavstand til legen ingen rolle, men har du over 45 minutter til apotek, så går antibiotika­bruken ned.

Andre så på sammenhengen mellom antibiotikabruk på den ene siden og kommunestørrelse og geografisk plassering på den andre.

— Hvis du plotter inn antibiotikabruk langs en breddegradsakse fra sør mot nord, så faller anti­biotikabruken i fra sør mot nord, og det øker hvis du går fra kommuner med lavt til høyt innbyggertall.

Les også: Kjemikerne prøver å stoppe kjeften på antibiotikadreperne

Mye spennende i tarmen

IPSUM-gruppen samarbeider også med mikrobiologer ved Universitetssykehuset Nord-Norge på prosjekter som ser på legemiddelbruk og bærerskap av multiresistente bakterier i tarmen.

— Vi synes sammensetning av tarmflora er et spennende fagfelt. Det har kommet flere artikler fra akademiske miljø flere steder i verden som reiser spennende hypoteser om hvordan den ­mikrobielle sammensetningen i tarmen kan påvirke og ­påvirkes av sykdom og lege­middelbruk, sier han og tror økningen i interesse rundt temaet skyldes nye teknologiske muligheter som har dukket opp de siste årene.

— Før tok du avføringsprøver og prøvde å dyrke opp alt du fant, mens nå leter du etter DNA-fragmenter fra ulike species og prøver å resonnere rundt sammensetningen i tarmen ut fra DNA.

Holder hemmeligheter, avslører puddersnø

Småbrekke avslørere også at gruppen hans har mye spennende forskning på gang og unnskylder at han ikke kan fortelle mer om det siden resultatene ennå ikke er publisert.

Det han derimot kan fortelle om, og som han gjør før han ­sender oss videre til neste forskningsgruppe i CANS, er hvor fantastisk fin og dyp puddersnø Tromsø hadde tidlig i november og hvor mange fine skiturer han har hatt, og vi innser at vi er en uke for sent ute på reportasjetur til Tromsø.

Les også: Første nye antibiotikum på 30 år kan komme fra nord

Ikke bare antibiotika

Etter at Småbrekke har hjulpet NFT finne frem til neste møte, kommer han på at han må påpeke at gruppen hans også driver med mye forskning som ikke handler om antibiotika. Blant annet har han vært med på mange artikler om lavdose naltrekson (LDN).

— De har jeg skrevet sammen med Guttorm Raknes – en god kollega ved RELIS Nord-Norge, opplyser han.

De fant for eksempel at pasienter med inflammatorisk tarmsykdom som bruker LDN, regelmessig bruker mindre andre legemidler enn pasienter som ikke bruker LDN. Forskningsgruppen har også vist at det forskrives mange og uhensiktsmessige legemidler til den eldre befolkningen, at cirka 80 prosent av legemiddellistene ved undersøkte avdelinger på sykehus ikke er ­korrekte, at kvaliteten på informasjon om legemiddelbehandling ved utskrivning fra sykehus er dårligere enn ønskelig og at kost­tilskudd brukes av mange som ikke trenger det.

— Vi driver med mye annet enn antibiotika. Det er jo bare en liten del av porteføljen vår, men det er en veldig viktig del, konstaterer han.

Les også: Tromsø tar hånd om verstingbakteriene i Norge

(Publisert i NFT nr. 1/2020 side 16-17)