På Nord universitets Campus Namdal i Namsos er det stille når NFT kommer på besøk i midten av mai. Studentene sitter dypt nede i eksamensforberedelser, men stemningen er også trykket etter at konstituert rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, la frem rapporten om ny studiestedstruktur for universitetet.

For å styrke det faglige nivået ved ­universitetet og frigjøre 50 millioner kroner årlig til strategiske satsinger, foreslo hun blant annet å flytte sykepleier-, ­para­medisin- og vernepleierutdanningene fra Namsos. Farmasiutdanningen foreslo hun å utrede med tanke på fremtidig lokalisering, men det ligger i kortene at den også skal flyttes – ingen har bare en tanke om hvor.

Les også: — Lite forskning, lite robust fagmiljø, lite attraktivt studiested

Engasjerte lærere gir engasjerte studenter

Førsteårsstudentene Brage Hjelle Braa og Sasan Shwane og andreårsstudent Silje Lesteberg river seg løs fra lesingen og viser oss rundt på den lille campusen. Shwane og Lesteberg er henholdsvis fra Tønsberg og Drøbak og medgir at Namsos ikke var førstevalget.

— I forhold til Tønsberg er Namsos ­veldig liten, og det var en stor overgang for meg, sier Shwane som liker studiet og etter hvert har funnet seg mer til rette på trønderlagskysten.

— Namsos var ikke førstevalget, men jeg er ganske fornøyd med at jeg gjorde det i etterkant, smiler Lesteberg.

Hun tror studentene har både sosiale og faglige fordeler med å komme til et mindre studiested. På en liten campus langt unna alt annet blir det lettere å bli kjent med ­hverandre og lærerne.

— Du får så fint og nært forhold til lærerne, og du føler du blir sett mer enn i en aula med kanskje 200 studenter.

— Også er det veldig gode lærere, legger Hjelle Braa fra Trondheim til.

Han oppfatter foreleserne og lærerne i Namsos som engasjerte både i faget og i studentene.

— Og det gjør elevene mer engasjert også, mener han.

Farmasistudentene tror studiet og kommende studenter vil tape på at utdanningen flyttes. Selv om de vil være ferdige før det skjer noen vesentlige endringer i Namsos, frykter de det kan påvirke dem. Få lærere kommer til å bli med hvis utdanningen flytter, og mange vil begynne å se seg etter en ny jobb så fort det er vedtatt.

— Vi vil jo ikke miste de fantastiske lærerne som vi har nå, sier Hjelle Braa.

Campus i kampmodus

På campusen er kamplysten stor, og når vi går forbi inngangspartiet, ser vi ­studentene og de ansattes mening stavet tydelig i vinduene over: «LA CAMPUS NAMDAL BESTÅ!».

Studentene viser NFTs journalist rundt på den lille campusen. I bygningen bak resepsjonsbygningen i Namsos sentrum ligger den hyggelige kantinen tom og stille. Videre innover kommer vi til laboratoriene, hvor lærer og farmasøyt Marianne Kollerøs Nilsen gir oss en liten oppfrisking i farmasipensum i forkant av eksamen.

Bygget faget trinn for trinn

Nilsen er universitetslektor og stipendiat på farmasiutdanningen Namsos. Der har hun jobbet siden 2003 og har vært med på å bygge opp farmasistudiet som hadde sitt første kull i 2001, da Namsos var en del av Høgskolen i Nord-Trøndelag.

— Vi har jobbet oss opp trinn for trinn, sier hun og understreker at de oppfyller ­kravene til fagkompetanse og at flere av de 12 ansatte har doktorgrad.

Universitetet har bra med søkere til sine 30 bachelorplasser og uteksaminerer cirka 25 reseptarfarmasøyter årlig. I starten var det mye trøndere, men det har endret seg.

— Nå rekrutterer vi fra mye mer enn trøndelagsregionen.

Det skiller dem ganske mye fra de andre utdanningene på Campus Namdal. Sykepleierstudentene, som er den største studentgruppen i Namsos, kommer i all hovedsak fra omegn. Bortsett fra det er de stort sett i samme båt. Uansett hva styret vedtar, vil endringer påvirke alle.

Unntakstilstand

Campusen er en stor arbeidsplass i ­Namsos med 44 årsverk, og med opp mot 500 studenter er den viktig for det lokale næringslivet.

— Det som bekymrer meg mest nå, er det lokalpolitiske, men det har så klart en personlig side for oss alle, bemerker Nilsen.

De ansatte bor og lever i Namsos og omegn. Hvis utdanningen flyttes, er det nærmeste alternativet i Levanger – én time og tre kvarter unna.

— Jeg vet ikke om det er noen som vil følge med, sier hun og tegner et litt dystert bilde av stemningen i Namsos og blant de ansatte for tiden.

Situasjonen er ikke like ille som ved Campus Nesna, hvor rektoren har foreslått å flytte lærerutdanning og barnehage­lærerutdanning til Bodø. Der stanset verneombudet alt arbeid 22. mai, fordi han mente prosessen skapte en akutt psykisk helsefarlig situasjon. I Namsos er det sagt at det skal utredes mer, og alle har et lite håp, men usikkerheten er stor.

— Jeg ser for meg at vi blomstrer og vokser, men vi må vente på det styre­vedtaket. For det er enten eller. Og hvis de vil ­annerledes, så vet jeg virkelig ikke.

Alle er dermed litt i unntakstilstand frem til onsdag 26. juni, når styret i Nord universitet skal behandle rektors forslag. Som en del av forarbeidet til styremøtet er det også satt opp en arbeidsgruppe som skal utrede ­hvordan Nord universitet kan utvikle et sterkere ­fagmiljø og utdanning innen ­farmasi. Dette skal utredes opp mot tre ulike muligheter for plassering av ­farmasiutdanningen: Namsos, Levanger eller Bodø.

Les også: Forsiktig optimistisk leder

Kan like gjerne ende med å rasere faget

Etter å ha vært med på å bygge opp farmasiutdanningen i Namsos stiller Nilsen spørsmål ved hva universitetet kan tjene på å flytte den. Hun forstår at ledelsen må se på økonomien, og hun ser at det finnes relevante argumenter for flytting, men hun synes argumentene som brukes er dårlige og tror ikke planene for Namsos er utredet godt nok.

— Det er ikke bare å flytte det. Vi har brukt mange år på å bygge opp den fagkompetansen vi har her. De må bruke en del år for å bygge opp utdanningen på nytt, sier hun.

— Jeg tror ikke det er mange penger å spare på det, og hva skjer med fagmiljøet de skal styrke med å flytte det, men som kan bli rasert i stedet?

Mange av de ansatte vil ikke følge med, og det betyr at kompetanse som er ­vanskelig å erstatte, ikke minst galenisk, kan forsvinne. Farmasi har heller ikke ledige stillinger og trenger ikke flytte for å styrke rekrutteringen.

Hun skryter også av det gode tverrfaglige samarbeidet i Namsos, som nå faktisk har det største helsefagmiljøet i Nord. Det vil lide hvis noen av fagene flyttes.

— Jeg tror flytting heller vil svekke ­studie- og fagtilbudet i Nord universitet enn å styrke det, slår hun fast.

(Publisert i NFT nr. 5/2019 side 6-8)