Møtelokalene vi treffer Austdal i, høyt over Aker Brygge, har lite til felles med apotek, eller Kopervik for den saks skyld. 32-åringen som tar imot oss er både sikker og ydmyk i sin fremtoning, kan vise til bachelorgrad i farmasi og mastergrad i jus, og har tross sin unge alder rukket å jobbe i apotek før reformen.

Vi ber ham spinne litt videre på årsaken til at det ble farmasi i første instans.
— Jeg syntes det virket så spennende da jeg fikk mulighet til å arbeide som ufaglært apotektekniker, og så er jeg nok litt miljøskadet siden jeg har en far som er lege – da blir det naturlig å tenke i de baner, sier Austdal.
— Og reseptarutdanningen var et bevisst valg?
— Da jeg søkte var det nok ikke nødvendigvis et bevisst valg fremfor cand.pharm. Jeg søkte på det som fantes i Oslo og Tromsø, og det var nok den gang et høyere snitt for å komme inn på universitetet.
Dermed ble det Høgskolen i Oslo på Austdal.
— Jeg var derimot bevisst på at jeg ville jobbe i apotek, og da passet studiet på høgskolen godt.
Ferdig utdannet ble det nettopp apotekjobb, så en periode som ambulerende farmasøyt før han ble fristet over i det offentlige.
— Jeg fikk et tilbud om en stilling i Legemiddel­verket, og den var så spennende at jeg ikke kunne si nei, forklarer han.
Den daværende Registreringsseksjonen hos Statens legemiddelverk ble neste stoppested, og stedet som skulle føre Austdal ut av farmasien, men det kommer vi til.

Hva med opplevelsen av å arbeide som farmasøyt, sto den til forventningene?
— De første årene gjorde den det. Jeg visste jo hva jeg gikk til ettersom jeg hadde hatt sommerjobb på apotek i studietiden, og da jeg kom ut i arbeidslivet var det helt greit. Senere har man sett en utvikling i retning av mer fokus på salg og mindre fokus på fag, noe jeg mener er uheldig. Spør man de fleste farmasøyter vil de nok si at de ønsker et større faglig fokus innen apotek, og ikke minst at den farmasøytiske kompetansen blir utnyttet bedre. Utviklingen vi har sett siden reformen har likevel hatt både positive og negative sider.
— Men hva skjedde med den unge farmasøyten Austdal?
— Der må jeg nok skylde på Legemiddelverket. I jobben på Registreringsseksjonen kom jeg stadig borti spørsmål knyttet til et komplisert EU-­regelverk. Jeg måtte ofte ned til juristene for å finne ut av dette, kanskje litt for ofte vil enkelte av dem mene. Dette ga meg innblikk i en annen verden, og jeg hadde samtidig kommet til et punkt hvor jeg tenkte mye på hva jeg egentlig ville gjøre med livet mitt. Ønsket var å få en mer anvendelig utdanning.
Valget sto mellom økonomi og jus, og som kjent valgte Austdal sistnevnte. Nye fem år med studier ble en utfordring.
— Det var klart for meg at dette måtte gjøres som ­heltidsstudie på grunn av studiets omfang. Det første året jobbet jeg deltid hos Legemiddelverket og i tillegg noe på apoteket på Vinterbro, så det er vel egentlig rart at det i det hele tatt gikk. Etter dette var det bare å stå løpet ut.

At han skulle havne der han er i dag var Austdal i utgangspunktet ikke forberedt på.
— Som jusstudent blir man tidlig introdusert for advokat­yrket, men jeg antok nok først at det ikke var mulig å benytte min farmasibakgrunn i yrket som advokat. Jeg så heller for meg åvære jurist i det offentlige, og da arbeide med ­legemiddeljuridiske spørsmål, forklarer han.
Samtidig ønsket han å skaffe seg erfaring, og valgte seg derfor ut traineestillinger i firmaer som jobbet med blant annet legemiddeljus.
— Jeg søkte på stillingene, fikk tilslag hos enkelte firma og oppdaget at det var dette jeg ville drive med. Periodene med traineeopphold var krevende, men også svært lærerike. For meg har det imidlertid vært avgjørende å finne det rette firmaet for å kunne utnytte min samlede kompetanse, ­poengterer Austdal.
Det mener han å ha gjort, og kontakten ble opprettet via Arbeidslivsdagene som arrangeres av Juristforeningen på Universitetet i Oslo.
— Der traff jeg Svein Ruud Johansen, managing partner i Grette, og kom i prat med ham om min bakgrunn fra farmasien. Jeg visste at firmaet drev med juridisk bistand til blant annet legemiddelbransjen, og av Svein lærte jeg mer om hvilke områder Grette arbeider innenfor. Dette var såpass sent i studiet at det nærmet seg tiden for å skrive masteroppgave. I den forbindelse fikk jeg vite om Grettes skrivestipend, som jeg søkte på og ble tildelt.
Dermed kunne jusstudenten flytte inn i fasjonable lokaler i skriveperioden, og siden har han blitt værende.
— Skrivestipendet er en naturlig rekrutteringskanal for firmaet, og jeg fikk jobbtilbud og begynte i januar i år, sier Austdal.

Hva kan han fortelle om fagkombinasjonen farmasi og jus?
— Grette retter seg i stor grad mot næringslivet, blant annet mot bedrifter i legemiddelindustrien, medtek-industrien, biotek­-industrien og så videre – altså det meste innen hva man kaller life science. Vi bistår med mye forskjellig, men noen ­typiske eksempler på hva vi arbeider med i avdelingen jeg er tilknyttet er utforming av forskjellige typer kontrakter, ­forsknings- og utviklingsavtaler, tilvirkningsavtaler, distribusjonsavtaler og lisensavtaler, i tillegg til konkurranse­rettslige spørsmål og markedsføringsspørsmål. Også regulatoriske spørsmål og spørsmål som gjelder immateri­elle rettigheter er spesielt viktige for life science-bedrifter. Grette har en egen IP-avdeling som arbeider med ­immaterielle rettigheter, og særlig juridiske spørsmål ­vedrørende patenter er sentrale for legemiddelbransjen.
Og Austdals bakgrunn passer svært godt inn i ­firmaets satsingsområder.
— Min avdelingsleder Inga Kaasen har til sam­men­likning doktorgrad i mikrobiologi og genetikk i tillegg til å være advokat. Faglig tyngde er viktig for firmaet, og jeg er nok et naturlig tilskudd til viderebyggingen av den kompetansen firmaet besitter. Bransjeforståelse og ­innsikt er også svært viktig, og med min bakgrunn kjen­ner jeg «stammespråkene» innen både farmasi og jus.
— Hva med en dypere bakgrunn for yrkesvalgene du har tatt, er det noe spesielt du brenner for?
— Det er vel først og fremst noe som kommer med årene, ikke som følge av bakgrunnen. Personlig er jeg opptatt av at samfunnet skal utnytte den farmasøytiske kompetansen bedre enn i dag, det vil helse-Norge være tjent med. Riktig og sikker bruk av legemidler vil være en konsekvens av dette. Også rammebetingelser for innovativ legemiddelindustri er noe som engasjerer meg. Her har man sett en forverring i kjølvannet av finanskrisen. Gode rammevilkår er nødvendige for å sikre rask og sik­ker tilgang til innovative legemidler. I tillegg har rammene betydning for forskning og utvikling avnye legemidler, som igjen påvirker rekrutteringen til farmasiutdanningene. På sikt kan man få problemer dersom man ikke tar grep. Hittil har man lent seg på import av svenske farmasøyter for å sikre tilgang til denne typen arbeidskraft i Norge, men nå som apotekmarkedet liberaliseres i Sverige kan dette skape utfordringer. For Norge bør det være viktig å sikre tilstrekkelig tilgang til farmasøytisk kompetanse, mener Austdal.
— Er det spesielle fellestrekk du kan peke på fra dine to fagfelt?
— Både jurister og farmasøyter er nok svært opptatt av detaljer, hver på sin måte selvfølgelig. Som jurist er det språket som står i høysetet, mens det naturlig nok er formuleringer, doseringsintervaller og virkningsmeka­nismer og så videre som preger farmasøyten.
— Hva med synlighet? Føler du deg mer synlig som advokatfullmektig enn du gjorde som farmasøyt?
— Advokater kan utvilsomt være mer i rampelyset, og enkelte liker denne posisjonen. Som advokatfullmektig er du nok ikke spesielt synlig. Man må arbeide i flere år og bygge opp både kompetanse og skape seg et navn for å bli lagt merke til. Som firma er Grette opptatt av å være synlig, og i den anledning publiserer vi juridiske artikler på vår hjemmeside. Jeg har selv skrevet noen artikler som er publisert her. I tillegg reiser vi rundt på ulike møter og treffpunkter. Dette er viktig både for å treffe mennesker i ulike bransjer, men også for bransjeforståelsen, som er noe vi som firma er opptatt av å vedlikeholde.

Vi ber Austdal fortelle mer om hverdagen som advokatfullmektig.
— Det dreier seg mye om juridiske problemstillinger, som igjen innebærer å utarbeide og gjennomgå dokumenter for å kartlegge og fastslå de faktiske forhold i saken og retts­tilstanden vedrørende det aktuelle området. I tillegg møter vi klienter, er i retten i kortere eller lengre perioder og deltar i forhandlinger og kan være til stede på representasjons­oppdrag for vårt firma. For en utenforstående kan nok dette virke tørt og kjedelig, men det er det på ingen måte. Jeg kommer stadig borti nye problemstillinger som må løses, men jeg skal innrømme at vi som yrkesgruppe nok er litt sære – i likhet med farmasøyter. Arbeidet som advokat­fullmektig byr også på en bratt læringskurve. Man kan se på jusstudiet som grunnmuren, men kompetansemessig er det gjennom utøvelsen av yrket man skal bygge selve huset.
— Yrket er kjent for å by på lange dager?
— Med tanke på arbeidstid vil jeg heller si at det er et ­uforutsigbart yrke. Man tenker kanskje automatisk på lange dager i tilknytning til advokatyrket, men slik er det ikke ­nødvendigvis hver dag. Man kan oppleve å ha planlagt en kort dag for så å få en problemstilling på bordet sent på dagen som må løses der og da. Selv synes jeg uforutsigbarheten er av mindre betydning sammenliknet med alt det positive yrket gir meg, men det er nok igjen avhengig av livs­situasjon. På generell basis kan man nok trygt si at ­advokatfullmektiger jobber noe mer enn gjennomsnittet, men det er fullt mulig å ha et liv ved siden av jobben.
— Og da benytter du tiden til?
— Jeg er så heldig å ha to profesjonsutdanninger som krever at jeg er oppdatert, så noe av tiden går selvsagt til det. Utover det er jeg opptatt av film, musikk og improvisasjonsteater på fritiden.
— Hva med musikalske favoritter?
— Der er jeg nok ganske mainstream, men jeg er glad i rock. I tillegg hører jeg noe på klassisk.
— Og improvisasjonsteater – fortell?
— En ren tilfeldighet. Jeg så et oppslag et sted og ble med. Her er jeg helt på nybegynnerstadiet, men ønsker å gjøre mer av det.
— Noe du kan benytte i jobben?
— Vel, også i dette yrket må jeg jo innta forskjellige roller.
Hva med egen utnyttelse av farmasøytisk kunnskap?
— «Stammespråket» og bransjekunnskapen har jeg allerede nevnt, men den tekniske kompetansen er nok ­særlig nyttig innenfor patentrett. Patentretten gjelder ­oppfinnelser, og ofte man må sette seg inn i avanserte ­tekniske begreper, noe som kan være utfordrende for en ­jurist som ikke ­kjen­ner det aktuelle området. Farmasi­bakgrunnen gir også en fordel i kommunikasjonen med andre fagpersoner. Jeg lærte en del om det regulatoriske knyttet til legemidler i løpet av tiden i Legemiddelverket. Også for arbeidsrettslige spørsmål vil bakgrunnen og ­erfaringene jeg har opparbeidet meg kunne være nyttige i bransjer der farmasøyter jobber, da jeg har gode forutsetninger for å sette meg inn i hvordan disse ­jobber.
— Du holder farmasikunnskapene ved like?
— Det er ikke enkelt med tanke på tiden, men jeg forsøker. Det er jo litt use it or lose it, noe som blir veldig klart når man ikke arbeider som farmasøyt i det daglige.
— Hva med videre ambisjoner?
— Nå er jeg i en form for opplæringsfase for å bli en god advokat, og jeg ønsker å jobbe videre med rettsområder ­innenfor life science. Jeg er veldig fornøyd med hvor jeg har havnet. Her arbeider jeg sammen med mange flinke ­mennesker, og jeg tror det er viktig å være litt ydmyk med tanke på at det er tilfellet. Jeg ønsker å utvikle meg faglig og spesialisere meg innen life science-området. Det blir ­vanskelig å si hvor jeg er om fem år, men jeg er kommet til et veldig ambisiøst firma som jeg ønsker å bidra til å ­videreutvikle, avslutter advokatfullmektig og reseptarfarmasøyt Håkon Austdal.

(Publisert i NFT nr. 9/2012 side 25–28.)